Nye, mer presise satellittbilder utvider detaljert informasjon om utviklingen av isen i Antarktis og hvordan havnivået kan påvirkes.

 

I en artikkel i et amerikansk vitenskapelig tidsskrift i foregående uke, illustreres nye verktøy som vil hjelpe forskere til bedre å forstå den største påvirkning for tap av is i Antarktis, som vil bidra til stigende havnivå. Forskere har lenge visst at kontinentet mister ismasse når klimaet blir varmere, men ikke at endringen er så ujevn som nye presise satellittbilder viser. Iskappen får mere is i noen områder og mister den i andre. Isen øker i Øst-Antarktis og reduseres i Vest-Antarktis og på Antarktis-halvøya.

Forut ble foto over hele Antarktis oppdatert på forskjellige tidspunkt. Nå oppdateres hele Antarktis samlet, hvilket gir et sammenfattet bilde forskerne ikke tidligere hadde disponibelt og av dette kunne se at det på samme tidspunkt er ulike endringer mellom de forskjellige delene av kontinentet, påpeker glasiologer ved Scripps Institution of Oceanography i La Jolla, i San Diego.

Satellitten Ice, Cloud og land Elevation Satellite-2, benevnt ICESat-2, ble skutt opp i 2018 som en del av NASAs Earth Observing System. Denne erstattet en satellitt som ga data fra 2003 til 2009. ICESat-2 opererer i 300 miles høyde og benytter laserhøydemåler som sender en puls mot isen. Tiden som går inntil returrefleksjonen oppfanges av satellitten, måler data for overflatehøyder nøyaktig ned til kun få centimeter. Dette virker som en ordinær radar, men utrolig mer presist. Instrumentet er mer nøyaktig enn noe tidligere benyttet i verdensrommet. Oppløsningen er så perfekt at den kan oppdage rift og andre små trekk på isflaten.

 

Kysten av Vest-Antarktis mister raskt massen når varmt vann smelter isflak nedenfra og isfjell kalver.

Forskerne brukte høydemålingene for å fastsette hvordan ismassen i Antarktis har endret seg. Det er funnet forskjell mellom akkumulert ismasse og redusert ismasse i tiden fra 2003 til 2019, hvilket skulle indikere at kontinentet samlet hadde mistet nok ismasse til å heve havnivået med seks millimeter.

Reduksjonen av isen var begrenset til Vest-Antarktis og Antarktis-halvøya. Det større østantarktiske territoriet fikk tilført masse over samme tid. Økningen i Øst-Antarktis er rimeligvis på grunn av økt nedbør. Selv om disse endringene ikke direkte kan bevises er relatert til klimaendringer, mener forskerne at det gir en indikasjon for forventningene av endringer ved en varmere verden. Økt nedbør som snø fører til en økning i ismassen når snøen komprimeres til is.

 

Tynnere is i Vest-Antarktis på land siger mot havet og hever havnivået.

Flytende isflak omfatter 30 prosent av reduksjonen av is i Vest-Antarktis. Den flytende isen forsvinner enten ved kalving fra isfjell og gjennom smelting nedenunder av strøm av varmere vann som sirkulerer rundt kontinentet.

Flytende is er allerede i vannet med 9/10-deler. Når isfjellene kalver eller smelter, endres ikke havnivået vesentlig, imidlertid fungerer isflakene som skjerm mot isen på landjorda bak flakene.  Når disse blir tynnere eller forsvinner siger isen på landjorda raskere og når vannet, hvilket medfører stigende havnivå. Vitenskapsmenn stiller imidlertid spørsmål om reduksjon av isflak i Vest-Antarktis vil innebære at en større del av ismassen på land kan kollapse og dra til sjøs, hvilket vil medføre betydelig heving av havnivået.

 

 

Sources: NASA ICESat and ICESat-2

 

02/05/2020