ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Sri Lanka gjennomlever en av sine verste økonomiske kriser i moderne tid. Landet har helt siden midten av 1930-tallet hatt nærmest autokratiske ledere, herunder fra Rajapaksa-familien som opp til de seneste årene har beholdt makten grunnet majoritetens avvisning av pluralisme, hvilket også var ett av de fenomenene som skapte landets borgerkrig i juli 1983, medførende groteske menneskerettighetsbrudd.

 

Borgerkrigen som pågikk inntil mai 2009, hadde ført Sri Lanka inn i vedvarende gjeldskrise, hvoretter senere korrupsjon har medført ukontrollert økning av gjelden. Tilbakebetaling til kinesisk finansierte, både nødvendige og unødvendige infrastruktur-prosjekter, sammen med landets lederes korrupsjon, eksempelvis omfattet Rajapaksa-familien, har bidratt til dagens betalingsbalansekrise. Familiemedlemmer og allierte har blant annet tjent på å besitte godt betalte, statsfinansierte stillinger, som krever lite arbeid.

 

Trenger å samles om fiender

Representanter fra Moors

De ledende singalesiske nasjonalistene trenger fiender å samles om for å styrke og beholde makten. De separatistiske tamilske opprørerne skapte før og under borgerkrigen denne nødvendige fiendtlige fronten. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Tamilene på Sri Lanka» – link: https://www.em24.uk/tamilene-pa-sri-lanka/

Sri Lanka som ligger i Indiahavet, sørøst for det indiske subkontinentet, hadde 22,9 millioner innbyggere i 2020. I 2012 ble det foretatt registrering av fordelingen av øyas folkegrupper. Det ble funnet at singalesiske buddhister omfattet 74,9 prosent. Tamiler med tidlig opphav på Sri Lanka, omfattet 11,2 prosent. Sri Lankas folkegruppe Moors, som hovedsakelig er muslimer og trolig etterkommere etter arabere som har besøkt øya fra 900-tallet og utover middelalderen, representerte 9,2 prosent. Tamiler med opphav i India, som ble bragt til øya av engelskmenn som arbeidshjelp, besto av 4,2 prosent. Andre grupper representerte totalt kun 0,5 prosent. Etter borgerkrigen har imidlertid de buddhistiske nasjonalistene rettet fiendtligheten mot muslimene. Muslimene skapte et spesielt problem på øya tilknyttet koronapandemien, ettersom disse etter død ikke kremeres, mens alle som døde av korona skulle kremeres.

 

Sri Lanka

 

Rajapaksa-familien som nå leder øya, har opphav i en landsby i det sørlige distriktet Hambantota på Sri Lanka, hvor de eier kokosnøtt-plantasjer og rismarker. Mathew Rajapaksa senior, som døde i 1945, ble i 1936 valgt til å representere Hambantota-distriktet i statsråd. Dette distriktet er ett av Sri Lankas 25 distrikt som er fordelt på landets 9 provinser. Hambantota-distriktet beror på den sørøstlige delen i øyas sørlige provins.

I 1947 ble Mathews bror Alwin Rajapaksa også valgt inn som parlamentsmedlem, mens en av Alwins sønner ble innvalgt fra en annen valgkrets i Hambantota-distriktet. Rajapaksaene fortsatte å dominere politikken i Hambantota-distriktet i påfølgende tre decennium gjennom to nye familieavleggere, George og Mahinda, som også etter hvert ble innvalgt i parlamentet.

 

De første presidenter

President William Gopallawa

William Gopallawa, som ble britenes siste generalguvernør på Ceylon fra 1962 til 1972, overtok som landes første president da landet erklærte seg som selvstendig republikk dette året. President Gopallawa besatt embetet fram til 1978.

 

 

 

President Junius Richard Jayewardene

 Junius Richard Jayewardene tiltrådte som republikkens andre president etter William Gopallawa. Dette etter først å ha opptrådd som statsminister fra 1977 fram til 1978. Denne fortsatte som president fram til 1989.

 

 

President Ranasinghe Premadasa

President Jayewardene ble erstattet av president Ranasinghe Premadasa, som ble drept i et attentat i mai 1993. Deretter tiltrådte statsminister Dingiri Banda Wijetunga midlertidig i presidentembetet fram til 1994.

 

 

 

President Chandrika Kumaratunga

Chandrika Kumaratunga, datter av verdens første kvinnelige statsminister Sirimavo Bandaranaike, overtok i 1994 presidentembetet og besatt dette til 2005.

 

 

 

 

Rajapaksa-familien overtar makten på øya

President Mahinda Rajapaksa

Mahinda Rajapaksa tiltrådte deretter presidentembetet. Denne besatt embetet inntil 2015, mens denne besatte statlig ledende stillinger med slektninger og bekjente.

Mahinda Rajapaksa innledet en autoritær, etnosentrisk politikk, inkludert utpreget korrupsjon, hvilket fortsatt er representativt i Sri Lankas beroende styre, slik det allerede var i løpet av det første tiåret etter uavhengigheten. Singalesiske buddhister hadde tatt fullstendig over alle statstilknyttede institusjoner.

De fleste srilankere avviser tilsynelatende pluralisme, altså en politikk omfattet maktfordeling også omfattet flere kulturer, men disse gjør det likevel helt klart at de verdsetter retten til å protestere og stemme. Hvis avvisning av pluralisme bidrar til demokratisk tilbakefall, vil disse likevel utad tilsynelatende verdsette retten til å protestere og stemme, samt åpne for valgdemokrati selv om det rettferdiggjør det rådende majoritetsmiljøet ettersom buddhistene, som altså omfatter nær 75 prosent av befolkningen, uansett forblir i flertall.

 

President Gotabaya Rajapaksa

I 2019 ble Mahinda Rajapaksas bror Gotabaya Rajapaksa valgt til president. Det påstås at dennes nasjonalistiske regjering sitter trygt ved makten selv om det er økende motstand mot regimet som har drevet Sri Lanka ut i økonomisk krise gjennom kontinuerlig korrupsjon.

Gotabaya og Mahinda Rajapaksa og disses øvrige brødre, samt Mahindas sønn, har tilsyn med avdelinger og kontorer som til sammen kontrollerer nesten 70 prosent av øyas totale budsjett. Kinesisk-finansierte prosjekter har også spilt en stor rolle i å fremme Rajapaksa-familiens makt, akkurat som kinesisk statsstøtte, angivelig direkte til familien, har hjulpet familiens maktmisbruk.

Det har blitt satset på prosjekter som ikke har vært inntektsgenererende og ikke var konsesjonsberettigede, men ugjennomsiktig har fylt Rajapaksa-familiens lommer. Dette har belemret Sri Lanka med massiv, ubetalbar gjeld og ført til en forferdelig økonomisk tilstand.

 

Påstått korrupsjon
Riksadvokaten i president Maithripala Sirisenas presidentperiode fra 2015 til 2019, anklaget Mahinda Rajapaksas forutgående administrasjon for korrupsjon. Broren Gotabaya Rajapaksa, som altså ble president i 2019, opprettet imidlertid en undersøkelseskommisjon som har frikjent familien og disses allierte for alle eventuelle kriminelle anklager. Etterforskere av kriminalitet fra den forrige regjeringens riksadvokatkontor, som la inn siktelsen mot familien, blir nå tiltalt for angivelig fabrikasjon av bevis.

President Gotabaya Rajapaksas regjering forbød kjemisk gjødsel og mente ved dette å spare rundt 400 millioner dollar. Det ble appellert til nasjonalistiske følelser ved å hevde at organisk gjødsel var meget bedre. Denne beslutning kan ha relasjon tilknyttet kinesisk-finansierte prosjekter som visstnok angivelig har spilt en stor rolle i altså å fremme Rajapaksa-familiens berikelse og maktmisbruk. Men avgjørelsen førte til omfattende protester fra bøndene.

Det er ikke urimelig at dette forbudet mot kjemisk gjødsel må sees i betraktning av at et skip lastet med et parti omfattet 20.000 tonn organisk gjødsel til totalverdi nær 50 millioner dollar, ble sendt til Sri Lanka fra en kinesisk gjødsels-produsent. Båten med partiet ble imidlertid nektet losset og kineserne sendte den ulossede båten tilbake til produsenten via Singapore for avholdelse av sjørettssak på nøytral grunn. Kjøperen hadde korrekt nektet å motta leveransen grunnet at gjødselen inneholdt Erwinia-bakterier, hvilket kunne ha medført at Sri Lankas teproduksjon kunne ha blitt rammet på lignende måte som Wuhan-viruset har rammet verdens befolkning. Det henvises til tidligere artikkel «Ville Ceylonte ha forsvunnet med Wuhan-metoden?» – link: https://www.em24.uk/ville-ceylonte-ha-forsvunnet-med-wuhan-metoden/

 

Tom statskasse
Sri Lankas statskasse inneholdt bare rundt 1,5 milliarder dollar i reserver i november 2021, mens gjeldsbetalinger for 2022 beløper seg til rundt 4,3 milliarder dollar. Valutamangelen har hindret bankene i å gi importører garanti gjennom import-remburs til utenlandske selgere av vareleveranser. Dette har skapt vareknapphet omfattet viktige varer til befolkningen og følgelig prisstigning medførende voldsom inflasjon. Regjeringen har derfor hensynsløst trykket penger for hvilket det ikke kunne kjøpes varer og folk har gjort opprør med demonstrasjoner i gatene i strid med portforbud. Statsråder har trukket seg.

 

Monsunstorm på Sri Lanka

Analytikere sier imidlertid at krisen har vært underveis i mange år, hovedsakelig drevet av dårlig ledelse. I løpet av det siste tiåret har den srilankiske regjeringen lånt enorme pengesummer fra utenlandske långivere, for å finansiere offentlige tjenester. Økonomien har, i tillegg til dårlig ledelse og korrupsjon, også blitt jevnlig rammet av naturkatastrofer omfattet kraftige monsunstormer og menneskeskapte katastrofer, eksempelvis inkludert altså regjeringsforbud mot kjemisk gjødsel som desimerte bøndenes avlinger.

Problemene ble forsterket i 2018 da presidenten avskjediget statsministeren, hvilket utløste en konstitusjonell krise. Året etter, i 2019, ble hundrevis av mennesker drept ved kirker og luksushoteller i påskebombingene. I 2020 og utover, ble også Sri Lanka rammet av  utbredelsen av koronapandemien.

 

Rupien falt mot US-dollar
President Gotabaya Rajapaksa kuttet skattene på grunn av massivt underskudd, i et forsøk på å stimulere økonomien, hvilket rammet statens inntekter og Sri Lankas økonomi ble nedgradert hvilket medførte at landet mistet tilgangen til utenlandske marked.

Ettersom landet måtte benytte valutareserver for å nedbetale statsgjeld, krympet reservene til kun 2,2 milliarder dollar i 2022. Dette påvirket følgelig importen av drivstoff og annet, noe som altså medførte prisstigning. Matvareprisene på øynasjonen steg med rekordhøye 30 prosent bare i mars.

Regjeringen lot i mars den srilankiske rupien flyte slik at kursen ble basert på etterspørselen og tilbudet i valutamarkedet. Tilsynelatende ble dette gjort for å devaluere valutaen for om mulig å kvalifisere for lån fra Det internasjonale pengefondet – IMF og oppmuntre til pengeoverføringer. Rupien falt drastisk mot den amerikanske dollaren.

 

Tomme matforretninger
Matforretninger har måttet stenge fordi kjøleanlegg ikke har hatt kontinuerlig strøm, apotekene hadde ingen medisiner. Likeså manglet både bensin, diesel og husholdningsgass.

Regjeringen sendte inn tropper for å roe demonstrasjonene da demonstranter kastet murstein og startet branner utenfor presidentens bolig. Politiet brukte tåregass og vannkanoner for å bryte opp protestene og innførte et 36-timers portforbud som ikke ble overholdt. President Rajapaksa ga myndighetene fullmakt til å arrestere folk uten arrestordre og blokkerte sosiale medieplattformer. Studenter omringet presidentens bolig og begjærte dennes avgang, hvilket så langt medførte at sentralbanksjefen, ett tyvetalls ministre og andre i ledende stillinger, avtrådte, også inkludert presidentens nevø hvilken hadde kritisert blokaden av sosiale medier.

Presidenten forsøkte sist mandag å berolige opposisjonen og oppnevnte fire ministre, inkludert en finansminister, til å lede en slags interimregjering i tillegg til at flere ble tilsatt i nye stillinger, for å holde landet fungerende inntil dannelsen av en ny regjering.

 

People’s Freedom Alliance
Dagen derpå sluttet finansministeren, som forklarte at denne bare hadde tatt stillingen på grunn av påtrykk, men innså at denne måtte gjøre en del ukonvensjonelle tiltak. Presidentens manøvreringer klarte ikke å stoppe ytterligere frafall. Sri Lankas til nå regjerende parti, People’s Freedom Alliance mistet 41 seter i parlamentet, flere av partiets representanter fortsatte imidlertid i parlamentet i uavhengige grupper og partiet mistet flertallet.

Den 6. denne måned, sa interimregjeringenes leder Johnston Fernando i parlamentet at president Gotabaya Rajapaksa ikke vil trekke seg under noen omstendigheter ettersom «denne krisen ikke ble skapt av han». Presidentens eldste bror og tidligere president, statsminister Mahinda Rajapaksa, sa at regjeringen ikke hadde feilstyrt økonomien, at  årsakene til problemene var koronapandemien.

 

Det internasjonale pengefondet – IMF
President Rajapaksa sa denne hadde vurdert å samarbeide med IMF og må tilsynelatende satse på en redningsaksjon fra den Washington-baserte institusjonen selv om dennes regjering ikke tidligere hadde tilrådd dette. Dette i tillegg til å henvende seg til regionale regjeringer for om mulig å få bistand fra disse. Sri Lanka har for øvrig bedt om hjelp fra både Kina India og Bangladesh om bistand.

I juni 2021 lånte Bangladesh Sri Lanka 200 millioner dollar og fornyet i desember denne kredittfasiliteten. New Delhi utstedte i mars måned en kredittgrense på 1 milliard dollar etter allerede å ha lånt øya 500 millioner dollar i februar. Analytikere hadde imidlertid advart om at denne hjelpen kun kom til å forlenge krisen i stedet for å løse den.

Det er fortsatt mye usikkerhet rundt hva som kommer til å hende videre. Den nasjonale konsumprisveksten har nesten tredoblet seg, fra 6,2 % i september til 17,5 % i februar, ifølge landets sentralbank. Sri Lanka må dessuten betale tilbake statsgjeld resten av dette året. Denne dreier seg om rundt 4 milliarder dollar, inkludert en internasjonal statsobligasjon på 1 milliard dollar som forfaller i juli.

 

Presidenten bedt om å trekke seg

Demonstranter

På lørdag myldret tusenvis av forbitrede demonstranter ut på Colombos ikoniske strandpromenade i den største agitasjonen hittil siden de offentlige protester brøt ut mot regjeringens mislykkede oppretting av landets stadig dypere økonomiske krise. Demonstrantene marsjerte mot presidentsekretariatet, en bygning fra kolonitiden og det mektigste kontoret i landet. President Gotabaya Rajapaksa og dennes regjerende klan ble beskylt for å ha ødelagt landet og ble på plakater anmodet om å trekke seg og gå i fengsel.

Situasjonen har skapt alarm hos internasjonale observatører, herunder FNs høykommissær for menneskerettigheter. Regjeringens portforbud og blokkering av sosiale medier, samt benyttelse av politiet for å stanse demonstrasjoner, kan forhindre eller fraråde folk fra å uttrykke sine klager. Disse tiltakene er ikke akseptable og skal ikke benyttes for å hindre fredelige demonstrasjoner. Militarisering og svekkelsen av institusjonelle kontroller fører landet på kant mot menneskerettighetene.

 

 

Featured image: Demonstrasjon på Sri Lanka

11/04/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!