Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Russland øker tilsynelatende krigsretorikken mot Ukraina med troppeforskyvninger i relativ aksessibel avstand for potensiell aksjon mot Ukraina, for å slutte seg til den russiske siden av den pågående borgerkrigen i Øst-Ukraina. Dette med intensjon om å okkupere enklaven omsluttet av ukrainske grenser, eller hele grenseområdet til Russland som bebos av russisktalende, etniske russere. Det kan være krefter som påstår at Ukrainas leder, den tidligere komikeren president Volodymyr Zelenskij, «agerer» med verdensfreden.

 

Mange betrakter gjerne Russlands angrep mot Tsjetsjenia på 1990-tallet og ved århundreskiftet, relatert til russernes troppeoppbygging ved Ukrainas grenser som om dette kan være en indikasjon på en særlig spesiell russisk militær strategi. Det er imidlertid ingen påtagelig likhet mellom motivene for russernes aksjoner mot Tsjetsjenia og de eventuelle forestående aksjoner mot Ukraina.

 

De tsjetsjenske kriger
Den tidligere Sovjetrepublikken Tsjetsjenia som etter oppløsning av Sovjetrepublikken ble innlemmet i Russland, utgjør en del av Russlands føderale nord-kaukasiske distrikt. Etter oppløsningen av Sovjetunionen delte imidlertid repubikken Tsjetsjenia seg i to fronter; Republikken Ingushetia og i den søndre halvdelen Den tsjetsjenske republikk.

Den sistnevnte ønsket imidlertid uavhengighet fra Russland og påstartet en slags frigjøringskamp mot den militære giganten for å kunne påvirke dette ønsket gjennom terrorhandlinger mot denne. Dette førte til russernes reaksjon mot utbryteren. Russland aksjonerte således ett par ganger militært mot Den tsjetsjenske republikk, hvilket blir benevnt som de tsjetsjenske kriger henholdsvis i både 1994–1996 og 1999–2000. Krigene utviklet seg til blodbad. Ifølge den pro-russiske regjeringen i Tsjetsjenia, døde samlet 160.000 stridende og ikke-stridende i de to krigene. Herunder inkludert 30-40.000 tsjetsjenere, rundt 100.000 russere, samt eventuelt ett usikkert antall andre. Separatistene hevder imidlertid at omkring hele 200.000 etniske tsjetsjenere døde som en konsekvens av krigene.

Etter den første av disse tsjetsjenske krigene fikk i praksis hele Tsjetsjenia autonom tilknytning til Russland, hvilket ble stadfestet gjennom den andre krigen. I ettertid har det imidlertid fortsatt pågått kamper mellom de to rivaliserende tsjetsjenske landsdelene.

Å sammenligne De tsjetsjenske krigene med det som skjer fra russisk side tilknyttet Ukraina er irrelevant.

 

«Cuban Missile Crisis»

 

Tsjetsjenia-krigene benyttes tilsynelatende ukorrekt som eksempel for Russlands forskyvninger av tropper også mot grensen til Ukraina. Disse tsjetsjenske krigene kan for øvrig sammenlignes med USAs angrep mot Afghanistan, med dennes krav om Nato-lands deltagelse ettersom det hadde foregått et terrorangrep på amerikansk jord av al-Qaedas terrorister som ble antatt oppholdt seg i Afghanistan.

Terroristers leder, Osama bin Laden, ble imidlertid mer enn et decennium senere til slutt funnet og henrettet i Pakistan. Amerikanerne og de øvrige NATO-styrker, trakk seg etter 20 år ut av Afghanistan grunnet forhold som president Joe Biden i ettertid har antydet, at «USA var ikke i Afghanistan for å opprette noe demokrati i landet, men var der for å bekjempe terrorister som benyttet landet som base». Tilbaketrekningen resulterte imidlertid i et bedrøvelig forhold for Afghanistans befolkning.

 

 

Russlands forskyvninger av tropper mot grensen til Ukraina kan derimot sammenlignes med russernes demonstrasjon tilknyttet det som i ettertid betegnes «Cuban Missile Crisis», de  tretten dagene i oktober 1962 da verden tilsynelatende ventet på randen av en atomkrig, men håpet på en fredelig løsning.

 

NATO sluker Sovjet republikker

 

Russernes krig i Tsjetsjenia burde fortalt både US-amerikanerne og de andre NATO-landene at Russland ikke ønsker ytterligere mulige NATO-land i sine nærområder, med destabiliserende virkning på hele det russiske samveldet. Dette betraktet i relasjon til NATO-medlemmene Estland, Litauen og Lativa, samt de tidligere østeuropeiske kommunistlandene som likeså straks ble slukt av NATO-komplekset ved frigivelse fra Sovjetblokken. NATO ble etablert i 1949 etter andre verdenskrig, med siktemål å forsvare Vest-Europa mot Russland. Organisasjonen har dertil fungert tilsynelatende helt tilfredsstillende og er fortsatt avhengig av USAs forsvarsbudsjett og våpentrusler.

 

Provokativt mot Russland

 

Russerne okkupert i 2014 Krim-halvøya. Krim-territoriet er etter russisk mening uomtvistelig russisk. Det siteres fra artikler i www.em24.uk – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/, i hvilken det betraktes historiske forutsetninger for Russlands eiendomsrett til Krim-halvøya. Dessuten artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender», avsnittet «Nødvendig politisk korrigering» – sitat: «Den store uviljen mot en normal forbindelse til Russland, er først og fremst relatert til Russlands anneksjon av Krimhalvøya fra Ukraina, hvilket nærmest har isolert Russland fra den frie verden og blitt spire til en ny kald krig mellom øst og vest…» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/

 

Det vil således kun være provokativt og uhørt mot Russland at Ukraina skulle slutte seg til både EU og NATO, mens Ukraina fortsatt besatt Krim som er strategisk dominerende i Svartehavet med relasjon til Russlands interesser, hvilken for øvrig også har basen for sin Svartehavsflåte i Sevastopol på Krim.

 

 

Atommissile-baser på Cuba

Dette blir for Russland å sammenligne Krim-problematikken som Cuba-problematikken for USA, den gang regjert av president John F. Kennedy. Til Cuba fraktet Sovjet som dekkslast angivelig hylster for atommissiler for enhvers beskuelse også for amerikanerne, med destinasjon utskytningsbaser på Cuba utenfor Floridas kyst i 1962. Dette for å oppnå enighet om at Fidel Castros kommunistregime på Cuba skulle forbli uten amerikansk intervensjon, hvilket hittil har vedvart i nær 60 år, dersom utskytningsbasene ble eliminert.

Det så den gang ut som om at partene ville være villige til å innlede atomkrig mot hverandre. Det samme forhold vedrører Krim-halvøya. Det må derfor sees helt bort fra at russerne noen gang vil oppgi denne, men i tillegg våknet den russiske minoriteten omfattet rundt vel 7 millioner russere, som utgjør omkring 17 prosent av Ukrainas totale folketall på omkring 42 millioner. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Russland bestrider krigsforberedelser mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-bestrider-krigsforberedelser-mot-ukraina/

 

Ukraina ønsker EU og Nato

For Ukraina synes imidlertid medlemskap i EU og NATO å være landets høyeste ønske. Det vil imidlertid være naturlig at ingen av disse infiltrerer seg forsvarsmessig med Ukraina mens det mellom Ukraina og Russland fortsatt pågår tvist vedrørende Krim, samt for så vidt de russisk-etniske bebodde områdene av Ukraina.

Det bør altså være forstått som at Russland ved dennes troppeforskyving mot Ukrainas grenser, vil vise Vesten inkludert US-amerikanerne, det samme som Sovjetunionens førstesekretær Nikita Khrusjtsjov i sin tid gjorde ved å true med å stasjonere atomraketter på Cuba.

Skal russene akseptere at Ukraina går inn i EU og Nato-alliansen, må det være akseptert at krim forblir russisk. Moderne våpen gjør det deretter ubetydelig om Ukraina også er Nato-medlem. Dette må nok for så vidt også den opprettede «Krim-plattformen» tolerere, hvilken ble opprettet på diplomatisk initiativ fra Ukraina omfattet 46 stater. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Krim-plattformen» – link: https://www.em24.uk/krim-plattformen/

 

Selektiv akkreditering til media

Den ukrainske relativt uerfarne presidenten Volodymyr Zelenskij, som tilsynelatende altså driver pågående manipulering med hensyn til verdensfreden, uttalte fredag på en presskonferanse i Kiev for av denne utvalgte journalister, at den ukrainske etterretningen hadde rapportert om ukrainske og russiske plottere som skulle ha diskutert en plan om å begå et kupp i landet primo desember, bistått av russerne. Det skal også i forbindelse med dette kuppet ha vært nevnt navnet til en av Ukrainas rikeste menn. Presidenten forklarte imidlertid ikke hva han reelt mente eller kom med noe bevis som kunne støtte dennes påstand.

President Biden sa da han fikk høre om president Zelenskijs uttalelse at, «Jeg er bekymret. Vi støtter Ukrainas territoriale integritet. Vi støtter Ukrainas evne til å styre seg selv». Kremls talsmann Dmitrij Peskov derimot avviste president Zelenskijs påstand i en telefonkonferanse med journalister fredag, om at Russland var involvert i å planlegge et kupp i Ukraina, «Russland hadde aldri noen planer om å delta i noe kupp. Generelt sett er Russland aldri engasjert i den slags ting».

Skeptiske journalister, som ikke ble invitert til president Zelenskijs sensurerte presskonferanse i Kiev, påpekte den selektive måten presidenten ga akkreditering til media som dekker dennes pressekonferanser, demonstrerte i gaten utenfor. I tillegg til at Zelenskij ikke kunne gi noen indikasjon til støtte for sine uttalelser, kan dette føre til tolkinger av presidentens troverdighet.

 

Bistand til etniske frender

 

Selv om man ikke behøver å tro at russerne vil igangsette noe kupp er det derfor mer korrekt å benevne «en spade for en spade», slik at man må påregne at russerne vil komme til å intervenere sterkere og mer åpenlyst enn tidligere for å hjelpe sine etniske frender i Ukraina.

Derfor har Russlands tropper på ordinær måte som et ordinært militært strategisk grep, blitt sendt til Ukrainas umiddelbare nærhet for et mulig væpnet angrep mot denne med hensikt å hevde det russerne mener er sin rett, å oppnå en avslutning på situasjonen for de etniske russerne i Øst-Ukraina ved å besette Ukrainas angjeldende østlige region i tillegg til å få aksept for tilbakelevering av Krim.

Ukraina må selv bedømme trusselbildet, om landet kan motstå et russisk angrep eller forhandle. Å bringe saken inn for internasjonal rett tjener ingen hensikt. Det finnes dessverre ingen til å håndheve en eventuell internasjonal dom i en sak for internasjonal rett. Ukraina har imidlertid ingen selvstendig evne til alene å motstå russerne og har ingen formell forpliktende alliert. Det vil derfor ikke oppstå noen storkrig. Til det er den moderne våpenbalansen for lik og destruerende. Dog vil Ukraina få Vestens symbolsk støtte i form av fordømmende ordbruk mot Russland.

USA har støttet Ukrainas uavhengighet, suverenitet og demokrati som også framgår av president Bidens uttalelse på fredag. Mange medlemmer av Kongressen har fordømt Russlands invasjon av Krim og fremmet sanksjoner mot russerne. USA har dessuten støttet Ukraina økonomisk og tilsynelatende sikkerhetsmessig. I 2019 ble USAs forhold til Ukraina et framtredende tema i amerikanske innenrikssaker, ettersom Representantenes Hus gikk med på fremme av riksrett i forbindelse med påståtte presidenthandlinger angående Ukraina. Det vises blant annet til artikkelen i www.em24.uk – «Mediesensur i USA-valget» – link: https://www.em24.uk/mediesensur-i-usa-valget/

Senatet frikjente imidlertid presidenten for anklagene i februar 2020. Krav om riksrett mot president Trump skjedde etter en formell undersøkelse fra Kongressen som påsto at Trump hadde anmodet om utenlandsk innblanding i det amerikanske presidentvalget i 2020 for å bistå hans gjenvalg. Angivelig skulle Trump ha hindret etterforskningen, samt holdt tilbake militær støtte, samt invitasjon fra Det hvite hus til president Zelenskij. Dette for å presse Ukraina til å kunngjøre en etterforskning av motkandidaten, senere president Joe Biden, for å fremme en diskreditert konspirasjonsteori om at Ukraina, ikke Russland , sto bak innblanding i presidentvalget i 2016.

 

Kinesisk situasjons-utnyttelse

For USAs vedkommende må det likevel rimeligvis ønskes en fortsatt front mot russerne for å sikre europeernes bidrag til utvikling av amerikansk våpenproduksjon, ikke bare hensyntatt russerne, men også kineserne, som kan betraktes som framtidens eneste eventuelle dimensjonale trussel.

En eventuell skjerpet tvist i Europa tilknyttet Ukraina kan derimot bli utnyttet av kineserne til å legge under seg Taiwan. Dette slik som kineserne underla seg Xinjiang-provinsen med Kinas uiguriske minoritet og Tibet, uten reaksjon fra den krigstrette Vesten under Koreakrigen. Det stilles også spørsmål om USA vil reagere dersom Kina virkelig underlegger seg Taiwan. Hverken Taiwan eller Krim har noen faktisk betydning for de vestlige demokratier.

 

Konsekvenser

Mange kobler problemene på grensene mellom Belarus og EU, Latvia, Litauen og Polen, til tvisten i Ukraina, hvilket sikkert kan være korrekt. Det vises blant annet til artiklene i www.em24.uk – «Belarus benytter flyktninger som våpen mot EU» – link: https://www.em24.uk/belarus-benytter-flyktninger-som-vapen-mot-eu/ og «Belarus bedriver hybridkrig med migranter som våpen» – link: https://www.em24.uk/belarus-bedriver-hybridkrig-med-migranter-som-vapen/

Dette er imidlertid kun følgekonsekvenser av forholdet som beror mellom Europa og Russland, hvilken Europa trenger som råvareleverandør, eksempelvis gass. Det vises til artikkelen «Frafall av sanksjoner tilknyttet Nord Stream 2» – link: https://www.em24.uk/frafall-av-sanksjoner-tilknyttet-nord-stream-2/

 

 

Featured image: Russisk tropper utenfor Ukraina

29/11/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!