ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
I møte med et tilsynelatende stort antipati, Emmanuel Macron er den første franske president på 20 år til å vinne en ny periode. President Macron har motstandere både på venstre- og høyresiden og må prøve å drible seg gjennom utfordringene denne vil komme til å møte.
Det må nok blant annet igjen regnes med at det vil oppstå heftige gule vester-demonstrasjoner. Endring av pensjonsordningene er tvingende nødvendig ettersom Frankrike simpelthen ikke lenger har råd til å gjennomføre bestående ordning. Like viktig, leveomkostningene også i Frankrike er i ferd med å miste fotfeste.
President for alle
President Emmanuel Macron
I sine optimistiske taler etter det til tross alt positive valgresultatet, selv om denne i årets valg tapte ett par millioner stemmer til utfordreren Marine Le Pen i forhold til i 2017, bedyret president Macron at denne ville komme til å styre Frankrike på et ulikt vis denne perioden. Macron vil være president for alle.
Første periode hadde vært preget av kampen mot de gule vestene, korona-krisen, samt på slutten, krigen i Ukraina. Mange mener imidlertid tydeligvis at Macron har landet ryddig og bra etter disse ekstreme utfordringene. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Europe won as expected with Macron» – link: https://www.em24.uk/europa-vant-som-forventet-med-macron/
Parlamentsvalget i juni
Det franske parlamentet
Det følger imidlertid et parlamentsvalg i to runder, henholdsvis den 12. og 19. juni, som kan gi presidenten en striere andre periode enn denne har hatt i sin første periode. Dette om presidenten ikke greier å samle en flertalls-blokk i nasjonalforsamlingen. Alle partiene ønsker selvsagt å vinne en plass blant parlamentets flertall. Herunder alle disse som deltok i presidentvalgets første runde, i tillegg til Le Pen som altså deltok i annen runde, dessuten kanskje spesielt tredjemann i den første runden som fikk 19,5 % eller 7,7 millioner av stemmene, knapt bak Le Pen. Dette var venstre-politikeren Jean-Luc Mélenchon fra partiet La France Insoumise. Det vises til artiklene «Frankrikes 12 offisielle presidentkandidater» – link: https://www.em24.uk/frankrikes-12-offisielle-presidentkandidater/ og «Kandidater rangerer seg for det franske presidentvalget» – link: https://www.em24.uk/kandidater-rangerer-seg-for-det-franske-presidentvalget/
Mulig statsministerkandidat
Jean-Luc Mélenchon
Det er ikke urimelig at Jean-Luc Mélenchon kan bli en potensiell statsministerkandidat for president Macrons regjering for at presidenten skal kunne besette flertallet i parlamentet. Det er på dette vis systemet gjerne forordnes, dersom presidenten ikke kan velge én av sine egne partimedlemmer som statsminister i tilfelle dennes eget parti ikke alene vinner flertallet. Dette vil i tilfelle følgelig, rimeligvis kunne rykke presidentens politikk mot venstre på La France Insoumises premisser, med et program basert på kompromiss mellom disse to.
Dette ikke imidlertid nødvendigvis. I Frankrike har man en lov-artikkel i den femte republikkens grunnlov som lar presidenten omgå parlamentsmedlemmer for å lage lover med opposisjon. Dette ved å frampresse et mistillitsvotum i henhold til artikkel 49.3 i den franske grunnlov.
La France Insoumise er et populistisk demokratisk, sosialistisk eller venstreorientert parti som ble grunnlagt av Mélenchon i 2016. Dette mens han den gang var medlem av Europa-parlamentet og forut hadde vært med-president for Venstrepartiet – PG. La France Insoumises har som mål å implementere det økososialistiske programmet L’Avenir en commun – Framtiden sammen.
Ettersom velgerne har en tendens til å støtte den valgte presidentens parti og ytterst sjelden presidentvalgets andre- og tredjeplassertes kandidater, vil rimeligvis Macron få flertall i nasjonalforsamlingen. Le Pen vant eksempelvis nesten 34 prosent av stemmene i presidentvalgets andre runde i 2017 – før Front National (Rassemblement Nationals forgjenger), men fikk bare åtte av de 577 setene i nasjonalforsamlingen. Etter at Le Pen hadde nådd en sterk tredjeplass i presidentavstemningen i 2012, presterte Front National dårlig i parlamentsvalget like etter, med nær null seter.
Pensjonsreform
Streikende gule vester
Vinteren 2019-20 oppsto det streikebølger i Frankrike tilknyttet blant annet pensjonsreformen, hvilke var tilnærmet like omfattende som opprøret i 1968 da president Charles de Gaulle på grunn av urolighetene til og med flyktet til Tyskland for en periode. Det hele roet seg ned vinteren 2019-20 ved utsettelse av bebudede endringer grunnet koronakrisen. Det refereres til artikkelen «President Macron fra Nato-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/
Ettersom Macron i 2017 hadde lovet å tilpasse en ensartet pensjonsordning som landets økonomi kunne bære, vant denne en ny presidentperiode i år og må følgelig igjen måtte ta pensjonsreformen til behandling. Det vil rimeligvis ikke bli mulig taktisk å sparke ballen til den neste i rekken av presidenter. Macron vil møte eventuelle nye streikebølger og kunne bli saftig upopulær.
President Macron har uttalt at denne kan tenke seg å heve pensjonsalderen fra 62 til 64 år og i stedet skrinlegge den planlagte 65 års-grensen, samt utsette avgjørelsen til år 2027, da Macrons nye mandat er overstått. Denne skal også ha uttalt at det ikke trengs å igangsette den nødvendige reformen før år 2030.
Levekostnadene
Fransk familie ved middagsbordet
Viktigere enn pensjonsreformen er forholdet til franskmennenes levekostnader. Gjennom korona-perioden i 2021 styrket den franske økonomien seg med 7 prosent. Dette var høyere enn både i Tyskland, Italia og Spania, i tillegg falt arbeidsledigheten til kun 7,8 prosent i siste kvartal 2021, dette var det laveste siden 2008.
På den negative siden har det imidlertid vært voldsom prisøkning og høy inflasjon på mer enn 4 % hittil i mars i år. Dette har skapt en krise for mange franskmenn, som Le Pen og forså vidt Mélenchon utnyttet i kampen om presidentembetet og hvilket de samme vil fokusere på i parlamentsvalget i juni, hvilket kan skape ovennevnte problemer for Macron om å vinne flertallet.
Macrons finansminister Bruno Le Maire har denne uke uttalt at beroende ordning med makspris på gass, samt bistand til bensin til folk med mye nødvendig kjøring, vil bli opprettholdt inntil videre, minst ut 2022. Frankrikes offentlige gjeld er imidlertid høy. Den var 112,9 prosent av BNP i 2021, med stigende renter. Denne kan begrense Frankrikes regjerings mulighet til adekvat respons på levekostnadsproblematikken.
Klimamålene
Fransk kjernekraftverk
President Macron har gitt optimistiske løfter, noe som synes å være gjennomgående over hele verden, om å redusere klimagassutslippene med uoppnåelig dobbel hastighet for å få disse ned med 40 prosent innen 2030. Macron vil satse på kjernekraft hvilket Frankrike allerede påbegynte på 1970-tallet, for å få redusert landets oljeavhengighet. Det skal bygges 14 nye atomreaktorer i tillegg til 50 havvindparker innen 2050. Solenergiproduksjonen skal økes til det tidobbelte. Det vises til artikkelen «Frankrike tilbakeholdt informasjon om ulykke i atomkraftverk» – link: https://www.em24.uk/frankrike-tilbakeholdt-informasjon-om-ulykke-i-atomkraftverk/
Featured image: President Emmanuel Macron
26/04/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!
Nice post i like it 100 %. I learn something new and challenging on sites I stumbleupon on a daily basis. Its always helpful to read through articles from other writers and use something from their web sites.
You actually make it seem so easy with your presentation but I find this topic to be really something that I think I would never understand. It seems too complicated and very broad for me. I am looking forward for your next post, I’ll try to get the hang of it!