Det er mer enn én måned siden Demokratene startet sitt hardkjør om riksrett mot President Donald Trump, etter varslingen om presidentens telefonsamtale den 25. juli i år med den nyvalgte presidenten i Ukraina, Volodymyr Zelenskyy, hvor det er påstått at Trump brukte presidentens makt i sitt embete til å tvinge en fremmed makt til å påvirke valget i 2020.

 

Volodymyr Zelenskyy og Donald Trump

CIA har iverksatt etterforskning. Trump har tatt til motmæle. Forholdet vedrører Republikanernes mulige presidentmotpart, tidligere President Obamas visepresident Joe Biden. Dette selv om det selvfølgelig faktisk kan stilles spørsmål om korrupsjon tilknyttet Bidens, samt dennes sønn Hunters relasjon til Ukraina for å utnytte farens politiske stilling i kontanter.

 

Hunter og Joe Biden

Washington har kampen om riksrett etter hvert blitt så altoppslukende at folk neppe husker tiden forut. Riksrett mot President Donald Trump skal visstnok ha blitt som en alltid tilstedeværeInde politisk omstendighet. Nå heter det jo at for mye gnål om at ulven kommer kan ha motsatt effekt for Bidens håp om å vinne nominasjonen som Demokratenes presidentkandidat.

 

Trumps velgere lojale
Trumps velgere ser muligens omstendigheten mindre betydningsfull. Meningsmålinger de siste dager viser at en stor del av velgerne følger med på meningsutvekslinger tilknyttet saken og har begynt å forme sine egne meninger. Likevel synes det som om President Trump har en lojal, men noe avtagende støtte av kjernevelgere.

Motstanden mot riksrett blant republikanere er imidlertid fortsatt over 90 prosent i de fleste undersøkelser. I en av meningsmålingene vil bare 6 prosent av republikanerne foretrekke riksrett for å fjerne Trump. Presidenten mister ifølge målingene, dog noe støtte på steder som betyr mest for hans gjenvalg. Likevel var det målt flertall imot å fjerne Trump fra presidentvervet med hele 53 prosent, mens andre undersøkelser har vist både dårligere og bedre resultater, uten stor variasjon. Det synes derfor ikke som om trussel om riksrett foreløpig har utkrystallisert seg som noen stor rolle i det kommende presidentvalget.

 

Riksrett avsetter ikke automatisk Presidenten

Fra Representantenes Hus

Man bør være oppmerksom på at riksrett ikke betyr automatisk fjerning av presidenten. Selv om Representantenes Hus, hvor Demokratene har flertall og derfor ikke urimelig vil tilslutte seg fjerning av Trump, skal saken oversendes til Senatet for ratifisering, hvor Republikanerne er i flertall. Presidenten vil ikke bli fjernet dersom ikke to tredjedeler av Senatet svarer ja på spørsmålet om presidentens misligheter er så alvorlige at han må fratre embetet.

 

Kan bli den første presidenten som fjernes ved Riksrett
Dersom Trump mot formodning skulle bli dømt av både Representantenes Hus og av Senatet, vil han faktisk bli den første amerikanske president som blir dømt til å trekke seg på grunn av riksrett. Da vil han stille på linje med Andrew Johnson som ble dømt av Representantenes Hus i 1868, Richard Nixon i 1974 og Bill Clinton i 1999. Nixon valgte imidlertid å trekke seg for eventuelt å unngå å bli dømt av Senatet. Johnson og Clinton ble derimot ikke dømt av Senatet og kunne følgelig fortsette i Det Hvite Hus, hvilket er det mest sannsynlige også for Trump, som tilsynelatende gjør en god jobb for USAs økonomi selv om han er mer enn noe kontroversiell.

Andrex Johnson (1865-1869)

Richard Nixon (1969-1974)

Bill Clinton (1993-2001)