Sudan og Egypt har åpen felles front mot Etiopia, som i juli har planlagt å begynne fyllingen av Grand Ethiopian Renaissance Dam – GERD, ved den Blå Nilen.

 

Nilen består av to hovedtilførsler, den ene av disse benevnes den Blå Nilen, som representerer vel 85 prosent av elvens totale vannføring og har sin tilførsel fra det etiopiske høyland. Den Blå Nilen forenes ved Khartum i Sudan med den Hvite Nilen, som renner fra den tropiske Victoriasjøen som er verdens nest største innsjø og dekker 68.800 km². Nilen er en avgjørende livline som samlet leverer vann og strøm til 11 land langs elvens 6.600 kilometer lange reise ned til Middelhavet.

 

Grand Ethiopian Renaissance Dam

Renessansedammen under bygging

Etiopia påstartet i 2011 byggingen av Grand Ethiopian Renaissance Dam eller GERD, på norsk benevnt Renessansedammen. Dammen er 1,8 kilometer lang, 155 meter høy, med maksimum dybde 140 m. Den har en total kapasitet på 10.200 millioner kubikkmeter. Planlagt kan den generere omtrent 6.000 megawatt strøm. Fylling av det enorme reservoaret vil således redusere Nilens vannføring, hvilket er problemet for de som beror nedstrøms herunder spesielt Egypt.

Etiopia starter i henhold til planene oppfyllingen av demningen i juli ettersom regntiden i Etiopia er i juli og august. Totalt kommer 80 prosent av aktuelt regn i månedene fra juli til november. Etiopia skal dekke innenlands behov av elektrisitet, samt eksportere elektrisitet for å få dekket byggekostnadene og nødvendig infrastruktur. Det er beregnet benyttet fire år til total oppfylling før produksjonsstart.

Det henvises for øvrig til tidligere artikkel i www.em24.uk «Etiopia vil fullføre vannkraftverk og demning ved Nilen» – link: https://www.em24.uk/etiopia-vil-fullfore-vannkraftverk-og-demning-ved-nilen/

 

Egypt krever 12 år til å fylle dammen

Egyptiske seilbåter på Nilen

Nedstrøms er Egypt totalt avhengig av Nilens vannføring. I henhold til beregninger foretatt av FN, vil Egypt med den befolkningsutvikling som er i landet og med Nilens nåværende vannføring, få vannmangel i 2025. Landets innbyggertall øker én million hvert halvår. Egypt krever derfor at fyllingen skal skje over minst 12 år for at elvens vannføring ikke skal medføre uoverkommelige problemer for landet. Fylling av dammen over 4 år med 3 ganger større reduksjon av vannføring den tiden oppfyllingen skjer, skaper ikke løsbare problemer for Egypt.

 

Sudan utnytter Egypts situasjon

Fisking på den Hvite Nilen i Sudan

Sudan, hvis grense beror mindre enn 20 km fra demningen og vil imidlertid tjene på demningens oppstart, både ved mottak av elektrisitet fra denne og ved regulering av vannmengden i elveløpet for å unngå årlig flom, er tilsynelatende mest interessert i å skvise størst mulig utbytte ut av sin nabo Etiopia og påberoper sin interesse beroende på sin lokalitet med Nilen rennende gjennom sitt territorium mellom Etiopia og Egypt.

Etter toppmøtet mellom Russland og Afrika i fjor – se tidligere artikkel i www.em24.uk «Russia-Africa Summit» – link: https://www.em24.uk/russia-africa-summit/ – hvor alle partene deltok, kom det til enighet om at USA og Verdensbanken i FNs regi skulle megle mellom partene vedrørende damsituasjonen. Etiopia forlot imidlertid forhandlingene ettersom denne oppfattet det som om amerikanerne ensidig sto på Egypts side. USA hevder imidlertid sin nøytralitet i tvisten mellom landene. Situasjonen er derfor svært alvorlig og kan faktisk ende i en væpnet konflikt. Kanskje spesielt ettersom Egypt har søkt støtte fra den Den arabiske liga, hvis angivelige formål først og fremst er det fredelige som næringsliv, finansvesen, transport, kultur og helsevesen. Ligaen ble dannet i 1945 med Kairo som hovedsete og etter hvert med 22 land som medlemmer inkludert Palestina. Etiopia på sin side, har søkt støtte fra den Afrikanske Union – AU, som er en samarbeidsorganisasjon mellom etter hvert 55 afrikanske stater, hvilken ble opprettet i 2002. AU er ment å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling i denne verdensdelen. Situasjonen satt på spissen er at hele det afrikanske kontinent inkludert, kan ende i en krigssituasjon vedrørende Egypts vannsituasjon og Etiopias ønske om hurtig å få satt dammen i produksjon av elektrisitet for innland og eksport, samt for å tilbakebetale anleggets verserende lån til ivrige kreditorer.

 

Sudan nektet å imøtegå innledende avtale

Sudans statsminister Abdalla Hamdok

Forrige tirsdag nektet den sudanske statsministeren, Abdalla Hamdok, å signere en avtale foreslått av de etiopiske myndighetene, for den første fasen av fyllingen av det gigantiske reservoaret. «Det er juridiske og tekniske problemer som må diskuteres,» sa den sudanske regjeringssjefen i en uttalelse. «Egypt avviser også forslaget.» Den sudanske ledelsen har imidlertid selv gjentatt sin begjæring om at vannoppfyllingen skjer langsomt også for sitt eget lands vedkommende.

 

Britiske koloniale avtaler avvist

Det britiske imperiet anno 1921 i rød farge

Som i så mange av verdens store problemer har disse relasjon til britenes tidligere verdensherredømme.

– Den anglo-etiopiske traktaten fra 1902 var en avtale mellom Storbritannia, på vegne av Sudan, som den gang var under britisk styre, og selvstendige Etiopia. Selv om hovedformålet med den traktaten var å bestemme grensen mellom Etiopia og Sudan, påtok Etiopia seg å «ikke konstruere eller tillate at det ble konstruert, noe arbeid over Blå Nilen, ved Tana-sjøen eller elven Sobat, som ville stoppe Nilens vannstrøm tilknyttet britenes havner langs elven, bortsett fra særskilte avtaler med sin britiske majestets regjering av Sudan.»

– I 1929 ble inngått en bilateral traktat mellom Egypt og Storbritannia, benevnt den Anglo-egyptiske traktaten. Storbritannia representerer Sudan og dets østafrikanske kolonier omfattet Kenya, Uganda og Tanzania (tidligere Tanganyika). Traktaten anerkjente Egypts historiske og naturlige rettigheter tilknyttet Nilen og ga Egypt vetorett over alle byggeprosjekter langs hovedelven med dennes sideelver.

– I 1959 tildelte en traktat 66 prosent av Nilens vann til Egypt, 22 prosent av vannet til Sudan, mens resten omfattet 12% ble igjen til fordampning. Traktaten anerkjente ikke noen rettigheter til oppstrøms land. Herunder medregnet Etiopia, hvilkets territorium bidrar med mer enn 85% av Nilens vann.

Fortolkningen av disse ovennevnte vannavtalene har vært hovedproblemet i forhandlingene. Oppstrøms stater mener nye avtaler må erstatte traktatene, mens Egypt insisterer på at enhver avtale må anerkjenne de traktatene som allerede beror, samt at disse fortsatt må være bindende.

Storbritannias tidligere østafrikanske kolonier avviste ved uavhengighet fra Storbritannia, gyldigheten av alle de nevnte vanntraktatene og hevdet at disse ikke var parter i traktatene. De deretter selvstendige statene hadde hverken deltatt i utarbeidelsen av avtalene eller senere lovlig ratifisert lovligheten av disse.

 

Keiser Haile Selassie moderniserte

Keiser Haile Selassie (1892 – 1975)

I 1959 ble det til alle tider selvstendige Etiopia, regjert i en politisk temmelig ustabil situasjon av Haile Selassie I. Keiseren regjerte fra 1930, unntatt en periode som følge av abessinerkrigen under Italias okkupasjon fram til 1941 under ledelse av Benito Mussolini. Keiseren hadde på dette tidspunkt asyl i England. I 1974 ble keiseren avsatt ved et marxistisk kupp av et kortlevd kommunistisk regime som ble understøttet av Sovjetunionen. Keiseren ble satt i husarrest og døde året etter under mistenkelige forhold. Denne hadde imidlertid i sin regjeringsperiode modernisert Etiopia, skapt industri og reformert økonomien, dessuten hadde han etablert et parlament, men dog fortsatt i føydalistiske former med seg selv i ledelsen. Det er keiserens påbegynte moderniseringsverk som landet senere framholdt ved etablering av GERD-dammen, nå under ledelse av Nobels fredsprisvinner i 2019, statsminister Abiy Ahmed Ali.

 

Etiopia som økonomisk dynamo

Den blå Nilen-fossen, Bahar Dar, Etiopia

Etter decennium med økonomisk tilbakegang og politisk turbulens, sikter landets ledere mot at Etiopia, etter igangkjøringen av GERD, skal bli Øst-Afrikas økonomiske dynamo. GERD skal ikke bare forsyne Etiopias 65 millioner innbyggere som mangler eller ikke har funksjonell strøm, men også at 5.000 megawatt strøm skal kunne eksporteres til land omfattet Djibouti, Kenya og Sudan og etablere kraftlinjer til Sør- Sudan, Uganda, Rwanda, Tanzania og til og med Yemen på den andre siden av Rødehavet. For tiden eksporterer Etiopia 223 megawatt. Til tross for at hjemlandet for tiden ikke har funksjonell elektrisitets kapasitet, kan Etiopias potensielle kraftproduksjonskapasitet, omfattet vannkraft så vel som geotermisk, vind- og solenergi, være mer enn 60.000 megawatt ifølge offisielle anslag. Til sammenligning er 1.000 megawatt strøm nok for å drive én million husstander i Europa.

 

Prosjektet ble finansielt sabotert

GERD

GERD er det største vannprosjekt i Afrika i konkurranse med Aswandammen i Egypt, som ble påbegynt i 1960 med bistand fra Sovjetunionen og komplett oppfylt med vann i 1976. Etiopia måtte imidlertid virkelig slite for å skaffe finansering forut for byggingen av GERD, som ble begynt i 2011 etter at Verdensbanken i regi av FN motarbeidet prosjektet. Denne stilte tilsynelatende ikke midler til disposisjon til byggingen grunnet Egypts desperate avhengighet av Nilens vann. Egypt var imidlertid på tidspunktet byggingen startet i Etiopia, distrahert tilknyttet demonstrasjoner og politiske problemene relatert til «Den arabiske våren».

 

Kineserne løste finansieringen

Etiopias statsminister Abiy Ahmed holder samtaler med Kinas statsminister Li Keqiang

GERD-dammen ble i oppstartsfasen innledningsvis alternativt finansiert av landets egne innbyggere ved at lønninger til statsansatte ble redusert, samt utstedelse av statsobligasjoner. Kineserne kom imidlertid også her til unnsetning og framskaffet rundt 4.000 millioner euro som lån gitt av kinesiske finansinstitusjoner. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Kineserne kaprer Afrika» – Link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/ Damprosjektet er for tiden mer enn 70 prosent ferdigstilt. Det er ingen grunn til å tro at kineserne ikke er tvunget til å framskaffe resten av finansieringen for om mulig å få tilbakebetalt sin innledende finansiering, dersom Verdensbanken ikke heretter vil legge resten av finansieringen på bordet.

 

Fyllingsperioden

Egyptisk jordbruker

GERD-dammen er beregnet til å omfatte én og en halv gang Nilens totale vannmasse. På samme vis som Aswandammen i sin tid langsomt ble fylt, for ikke å forstyrre samfunn nedstrøms med avhengighet av elvens vannføring i tidsrommet mellom 1970 og 1976, må også Gerd-dammen oppfylles på samme vis. I 1970 hadde Egypt kun vel 34 millioner innbyggere. Da Aswandammen var ferdigfylt i 1976 var befolkningen økt til vel 39 millioner. Egypts avhengighet av Nilens vann har i ettertid økt eksepsjonelt. I dag har Egypts vannavhengige innbyggertall passert 100 millioner. Et avbrudd i vassdragets vannmengde ville være en katastrofe både for landets landbrukssektor, med tapet av levebrød for rundt 200.000 jordbrukere, samt at landets generelle vannforsyning vil bli for lav. Uansett om tilsvarende vannføring som i dag opprettholdes, har FN beregnet at landet ikke vil være tilstrekkelig forsynt med vann allerede i 2025.

 

USA og Verdensbanken som meglere
Den prekære situasjonen tatt i betraktning, hadde USA og Verdensbanken tatt initiativ til forhandling mellom de tre stridende partene, hvilket ble avsluttet med et utkast til avtale som skulle undertegnes i slutten av februar i år, hvilket altså Etiopia nektet å signere. Myndighetene i Etiopia har imidlertid i de siste dagene utarbeidet et nytt delvis forslag om å begynne å fylle dammen. Egypt reagerte umiddelbart med avvisning og sendte et protestbrev til FNs sikkerhetsråd. Sudan har imidlertid bestemt seg for å innrette seg mot det egyptiske avslaget, men hevder likevel at de fleste spørsmålene som står på spill ikke kan skilles, ettersom fyllingen gir uopprettelige, langsiktige miljø- og samfunnsmessige store konsekvenser. Den eneste måten å løse floken på, er følgelig inngåelse av en tvungen avtale. Derfor oppfordres partene umiddelbart igjen å vende tilbake til forhandlingsbordet.

 

Abiy Ahmed Ali løste Sudans krise

Etiopias statsminister Abiy Ahmed Ali

Med hensyn til Sudans situasjon bør det vel tillegges at den etiopiske statsministeren spilte en nøkkelrolle i å løse den sudanske krisen som oppsto etter diktatoren Al Bashirs fall, hvilket medførte at statsministeren ble belønnet med Nobels fredspris. Statsministerens mekling førte til opprettelsen av et balansert overgangsråd mellom sivile og militæret. Imidlertid betegnes den egyptiske situasjonen mye mer viktig ettersom dennes avhengighet av Nilen nærmest er et være eller ikke være.

De egyptiske myndighetene har nok en gang minnet om at de ikke vil godta denne demningen uten en tilfredsstillende avtale og mener at Etiopia iverksetter en fait accompli-politikk. Dette ettersom prosjektet er i ferd med å ferdigstilles og Etiopia faktisk ikke trenger å ta hensyn til nedstrøms lands eventuelle motforestillinger. Om man ikke kan bli enige gjennom forhandlinger synes alternativet derfor å kunne være krig. Det bemerkes dog at krigstrussel ennå ikke synes å være direkte framsatt som Egypts alternativ, hvilket burde forstås ettersom Egypts suverenitet og eksistens er truet. De trykkes opp i et hjørne og vil kunne reagere som et dyr i samme situasjon. Det bør huskes at landet forut har grepet til uanmeldte krigsalternativ flere ganger uten særlig forhåndsvarsel mot sin den gang erkefiende Israel. Bombing av demningen kan faktisk være alternativet med risiko for eskalering av krigshandlinger som også vil ramme sivilbefolkningen i begge land.

 

Risikabel politikk fra Etiopias side

Etiopias parlament

Den etiopiske gamblingen er derfor risikabel. Etiopia som er et samfunn med mer enn 110 millioner innbyggere er i full økonomisk vekst. Landet trenger desperat elektrisitet. Koronavirus vil eksempelvis være skjebnesvangert når 65 millioner av landets innbyggere for eksempel ikke har elektrisitet. Det trengs nye energikilder for å imøtekomme landets egen etterspørsel på alle felt, i tillegg til landets ambisjoner om å bli den viktigste strømeksportøren på det afrikanske kontinentet. De høye kostnadene for den nye demningen, for hvilke til og med etiopiske embetsmenn har akseptert en reduksjon i sin lønn for å betale for arbeidet som nå er 73% fullført, har for Etiopia blitt et spørsmål om nasjonal stolthet. Dessuten står kreditorene på døren for å få tilbakebetaling med forrentning på sine investeringer mens de ennå er i live.

Nobels fredsprisvinner i 2019, den etiopiske statsministeren, presiserer at Etiopia har en symbolsk rettighet til utnyttelse av vann fra sin Blå Nilen til felles økonomisk fordel både for Etiopia og Nilens nedstrøms land, som historisk har tatt seg fritt til rette tilknyttet Etiopias egne naturressurser. Kontroversen dreier seg om fyllingsgradens hurtighet av demningen. Etiopia har til hensikt å begynne å betale ned investeringene så snart som mulig, mens Kairo-myndighetene frykter at en drastisk forstyrrelse av den Blå Nilen, som utgjør minst 85% av vannet som når Egypt, ved reduksjon vil føre til både arbeidsledighet og fattigdom. For egypterne er det også et spørsmål om nasjonal stolthet.

 

Konstant vannmengde året rundt

Jordbruks langs Nilen i Sudan

Ledelsen av Nilens elver truer med å slippe løs en regional konflikt. Etiopia prøver å bøye den sudanske viljen, hvis posisjon er mer ustabil fordi Sudan ikke bare kan dra nytte av strømforsyningen, men også av reguleringen av elveflom. For øyeblikket er forskjellen mellom høy og lav vannstand i Sudan 8 m, og det gjør dets enorme vanningsprosjekter vanskeligere å håndtere. Med demningen på plass vil forskjellen være kun 2 m og elven flyter konstant året rundt. «For Sudan er det fantastisk» sier en eier av en gruppe som driver gårder og vanningsprosjekter. «Det er det beste som har skjedd på lenge og jeg tror kombinasjonen av energi og vanlige vannstander er en stor velsignelse. Hvis demningen er fylt i løpet av tre år, vil elvenes nivå påvirkes, men over seks eller syv år vil det ikke ha stor innvirkning på vannstanden».

 

Egypt truer Sudan med militære åtak

Egyptiske Rafale Fighters

Sudan og Egypt er også ofte i tvist tilknyttet Nilens vann. Diplomatiske diskusjoner mellom Khartoum og Kairo er derfor ikke noe nytt fenomen. Siden begynnelsen av 1990-tallet har de to landene hatt forskjellige samtaler om Nilen, men disse ender vanligvis med trussel om død og militær regress fra Egypt, på grunn av de britiske vanntraktatene, som Etiopia hevder ikke å vedrøre denne. Egypt og Sudan har for øvrig ikke signert Nile River Basin Cooperative Framework (CFA) av 2010.

 

Aswandammen – Nassersjøen

Aswandammen, Egypt

Sudans vannmengde kan øke når demningen er ferdig. Den ferdige dammen benytter nemlig ikke vannet slik som Sudan derimot gjør ved dennes vanning. GERD- dammen er dessuten dyp i forhold til overflaten. Dette slik at fordampningen fra vannoverflatens areal bli minimal sammenlignet med eksempelvis Aswandammens vanndepot, Nassersjøen, lenger nede langs Nilen i Egypt. Til sammenligning med GERD-dammen, innenfor en mindre overflate som inneholder en stor mengde vann, har Aswandammen med Nassersjøen en nærmere 3 ganger så stor vannoverflate med fordampning i forhold til volumet. Dessuten ligger GERD-dammen i et distrikt som har årlig gjennomsnittlig stor nedbørsmengde og liten fordampning, samt dessuten betydelig lavere gjennomsnittstemperatur og større luftfuktighet enn Aswandammen og Nassersjøen som ligger i ørkenklima.

Fra Nassersjøen

Ironien er at på 1960-tallet gjorde Egypt nøyaktig hva Etiopia gjør i dag, da denne bygde den nye Aswan High Dam, hvilket var president Gamal Abdel Nassers «hjertebarn». Aswandammen har også en stor negativ virkning på landbruket i Egypt ettersom denne demmer opp for 40 millioner tonn silt som elven frakter med seg, i det vesentligste fra den Hvite Nilen som ikke berøres av GERD-dammen. Silten har forut for Aswandammens konstruksjon, i alle år gjødslet jordbruksområdene langs Nilen i Egypt. Én million tonn kunstgjødsel må årlig til for å erstatte silten som dammen stjeler fra Egypts jordbruksland og som forut var avgitt ved Nilens årlige flom over områdene for landbruk. Egypts tidligere disposisjoner tilknyttet byggingen av Aswandammen har ikke noe å si for avgrensning av vanntilførselen nå, men Egypt kan faktisk benytte noe av vannressursene i Aswandammen og Nassersjøen til å lempe og forkorte virkningen mindre vannføring ved GERD-dammens fylling.

 

Krigssituasjon

Etiopisk AF MiG-21MF Fishbed-J

En konflikt er under emning i Afrika mellom Egypt og Etiopia, tvisten om vannet i Nilen kan skape verdens første krig vedrørende vann grunnet uklare traktater inngått av britene. Statsminister Abiy Ahmed Ali arbeider for å posisjonere Etiopia som Øst-Afrikas økonomiske dynamo. I fjor sa denne i Parlamentet: «Ingen makt skal kunne stoppe Etiopia fra å bygge dammen». Den egyptiske presidenten Abdel Fattah al-Sisi, som er kjent som en mektig militær, vil imidlertid ikke bli sett på som et offer vedrørende et saksforhold som truer Egypts sikkerhet. Denne hevder: «Egypt har historiske rettigheter til vannet i Nilen». Konflikten kan således eskalere ved at den Arabiske Liga trekkes inn i tvist mot Den Afrikanske Union, hvorav mange medlemsland vil ha voldsom nytte av hurtigst mulig tilførsel av elektrisitet fra Etiopia.

 

 

Featured Image: Grand Ethiopian Renaissance Dam – GERD – på norsk Renessansedammen

19/05/2020