Grønland distanserer seg tilsynelatende gradvis mer og mer fra Danmarks domene med økende uavhengighet etter at avtalen om selvstyre trådte i kraft. Dette spesielt til amerikanernes irritasjon.

 

Keiser Napoleon

Tvillingriket Danmark-Norge hadde under Napoleonskrigene satset på feil hest. Sverge fikk derfor i den etterfølgende Kieltraktaten i 1814, tildelt Norge for sin innsats på seierherrenes side. Danskene fikk imidlertid ubetenkt beholde de gamle norske områdene Færøyene, Grønland og Island. Dette selv om disse regionene hadde vært en del av Norskeveldet i middelalderen. Orknøyene og Shetland hadde danskekongen allerede avgitt til skottene i 1472.

Norge og Danmark hadde hatt felles konge siden 1380 og i flere traktater avtalte det norske og danske riksråd indre selvstyre og full likestilling mellom de to rikene. Kongen i København brøt etter hvert alle avtaler ved selv å avgjøre norske saker, trekke norske statsinntekter ut av landet og sette dansker i norske embeter og som øverstkommanderende ved norske forsvarsanlegg. Et forsøk på å kaste danskene ut av landet på 1500-tallet, slik svenskene gjorde, hadde mislykkes.

Etter unionsoppløsningen fra Sverige i 1905 oppsto spørsmålet om Grønland burde betraktes som en norsk region. Nordmennene hadde fangstinteresser der. Norske fangstfolk okkuperte i 1931 Øst-Grønland. Okkupasjonen ble stadfestet av den nyutnevnte Bondepartiregjeringen. Danmark brakte affæren inn for den internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge i 1933 tapte med opphevelse av okkupasjonen.


Inuittenes opphav i Nord-Amerika

Grønlandske damer

Hele 75 prosent av grønlenderne, som et Inuit folkeslag hvilke i henhold til folkerettens bestemmelser har rett til selvstyre, stemte for uavhengighet fra Danmark i et valg som ble avholdt i 2008. Forskere har funnet fram til at Inuittene kom fra Nord-Amerika for omkring 800 år siden. Eskimoene innvandret imidlertid til Grønland allerede 2.500 f.Kr. Forskere arbeider fortsatt med kartlegging av Inuittenes opphav også sett i forhold til infiltrering fra eskimoer og den norrøne bosetting.

 

Dansk autonomt territorium

Dronning Margrethe overekker selvstyreloven til landstingets formann, Josef Motzfeld (20/06/09)

Grønland ble offisielt et autonomt territorium under kongeriket Danmark i 2009. Etter uavhengighetsvalget ble det inngått avtale mellom Danmark og Grønland om at Grønland skulle være autonomt territorium under Danmark. Imidlertid skal Grønland fortsatt være undergitt dansk utenrikspolitikk og forsvar, hvilket faller inn under Danmarks ansvar. Grønlenderne har imidlertid selv kontroll over egen utenrikshandel og annet relevant i denne forbindelse, herunder med hvem de gjør forretninger. Grønland er ikke medlem av EU, hvilket ikke er unaturlig for beskyttelse tatt øyas ressurser i havet til betraktning.

 

Grønlenderne ønsker å eskalere økonomien

Royal Grønlands tråler

Den enorme isbelagte vel 2.166.000 kvadratkilometer store grønlandske øya med bare vel 57.600 innbyggere i 2020, forsøker som normalt er å eskalere sitt økonomiske ståsted. Grønland har derfor sendt delegasjoner til en rekke av verdens land for å finne eventuelle aktuelle handelspartnere. Øya er for øvrig naturligvis allerede representert i København, men også i Brussels hvor EU har sitt hovedsete, samt på naboøyas Reykjavik og i Washington, D.C. ettersom amerikanerne har militære interesser stasjonert på øya. Dessuten lufter Grønland for tiden planer om etablering av kontor også i Kina som, i tillegg til øyas unike oppdagede forekomster av sjeldne mineraler, selvfølgelig vil være potensielt store, ivrige avtagere av øyas fiskeproduksjon, hvilken relativt raskt kan økes innenfor øyas enorme kyst med kjølig vann i et stadig mildere Antarktis, ved eksempelvis å følge etter canadisk, chilensk, norsk, eller skotsk fiskeproduksjon. Ettersom Øst-Asia samlet er Grønlands største eksportmarked for fisk – hvilket er øyas største industri, lufter også regjeringen å etablere et østasiatisk konsulat.

 

USA åpner diplomatisk tilstedeværelse

Amerikansk og grønlandsk flagg

I sommer gjenåpner USA sin diplomatiske tilstedeværelse i Nuuk som er hovedstaden på selvstendige Grønland. På dansk benevnes byen Godthåb. Byen har omkring 18.000 innbyggere og skal allerede ha blitt grunnlagt rundt år 986 av den norske vikingen Eirik Raude som hadde flyktet som fredløs fra Island til Grønland i 982. Han returnerte til Island og kom tilbake i 986 med folk og fe i 25 båter og etablerte Vesterbygd som i dag omfattes av Nuuk. Eirik Raude kalte øya Grønland for å motivere innvandrere. På denne tiden var det imidlertid et mildere klima enn det etter hvert ble på det tidspunkt den norrøne bosetningen i Vesterbygd og Austerbygd opphørte. Det skal samlet ha vært 275 gårdsbruk, 16 kirker og estimert 4.000 beboere i det norrøne samfunnet på sørvestkysten av Grønland.

 

USA til Grønland under krigen

Thule Air Base

Etter tyskernes okkupasjon av Danmark i 1940, åpnet USA konsulat på Grønland. Året etter ble det bestemt å bygge en amerikansk base på Grønland for å demme opp mot nazistenes mulige utnyttelse av øya midt i Atlanterhavet til hinder for konvoitrafikken fra USA til England og Murmansk. I 1951 ble infrastrukturen fullført på den amerikanske basen på Thule for parkering av bombefly. Dette ettersom det politiske klimaet i den kalde krigen kunne medføre konflikt med Sovjetunionen med derfor kontinuerlig nødvendig inspeksjon av dennes forsvar. I 1961 ble radaranleggene ytterligere utbygget med etablering av ballistiske missil-varslingssystem 13 mil nordøst for hovedbasen, for å gi USA en tidlig advarsel om et mulig transpolart missilangrep fra Sovjetunionen eller ubåtoppskutte raketter i Arktis og Nord-Atlanterhavet, på vei til det kontinentale USA. Amerikanerne hadde på det meste 10.000 mann stasjonert på Grønland. USA har betraktet øya innen sitt interesseområde ettersom også Danmark er NATO-medlem.

 

Danskene trodde USA vil kjøpe øya

President Donald Trump

I forbindelse med president Donald Trumps planlagte besøk i København sist sommer, tilbød USA Grønland 12 millioner dollar til investering innen øynasjonens mineralindustri, turisme, dessuten utdanning. Dette ble ikke godt mottatt hverken i Danmark eller på Grønland. Amerikanerne skulle ikke få «kjøpe» øya – ishavsøya Grønland er ikke til salgs. Tilbudet var vel lite diplomatisk eller for klumsete framsatt av president Trump og dennes administrasjon forut for presidentens besøk. Besøket i den danske hovedstaden ble imidlertid avlyst, rimeligvis taktisk grunnet frykt for demonstrasjoner. Danskene er ivrige demonstranter. Det amerikanske utenriksdepartementet har dog presisert at disse ønsker «et sikkert og stabilt Arktis der amerikanske interesser blir ivaretatt, også på Grønland.» Det behøves vel ikke å fordekkes at denne amerikanske interessens eskalering er rettet mot Russlands og Kinas interesser i området.

 

Kina medeier i Grønlands største gruveprosjekt

Kvanefjeldprosjektet

Det australske selskapet Greenland Minerals Ltd, driver med kartlegging av mineralforekomster på Grønland blant annet Kvanefjeldprosjektet. Det australske selskapet har eksempelvis utviklet et nært forhold til det kinesiske statlige gruveselskapet Shenghe Resources Holding Co Ltd, hvilket har spesialisert seg på sjeldne metaller hvorav det besittes mengder på Grønland og omkringliggende havområder. I 2016 ble det kinesiske selskapet Greenland Minerals Ltd sin største aksjonær og strategiske partner. Det kinesiske selskapet er ett av verdens største innen sitt spesialområde og produksjon og vokser raskt med et sterkt fokus på internasjonale markeder. Shenghe Resources har en ledende rolle i supplement av mineraler tilknyttet spesielt teknologiprosjekter omfattet batteriproduksjon for biler og fly, samt elektronisk utstyr, hvor amerikanerne har tilsvarende avhengighet som kineserne og andre.

 

Russlands strategi og økonomi i Arktis

Russisk marine bunkrer

Russland er interessert i å skape forbindelser til Grønland for å opprettholde sin kontroll i Arktis, hvilket utfordrer USA tilknyttet sammenfallende strategiske interesser. USA vedlikeholder følgelig Thule Air Base som ligger nord på Grønland og strategisk overvåker Arktis og i en krisesituasjon, kan eliminere eventuelle fiendtlige satellitter eller interkontinentale raketter og fly på vei mot USA. Russland hevder å ha mer enn århundrers identitet med Arktis, hvilket Kina, samt for så vidt amerikanerne, mangler. Arktis beskytter russernes Nordflåte og gir tilgang til Nord-Atlanteren mellom Grønland og Island. Etter hvert som havisen fortsetter å forsvinne mot nord vil Arktis by på nye økonomiske muligheter. Konkurransen mellom stormaktene Kina, Russland og USA om herredømmet vil heretter komme til å øke, samtidig som europeiske land selvfølgelig vil melde sin interesse i enda større grad.

 

Ønsker å bero som lavspenningsregion

Tasiilaq, sør-øst på Grønland

Grønland må tilpasse seg den faktiske virkeligheten, både som å ha en enda mer strategisk betydningsfull beliggenhet enn forut, samt også å være en ny framtidig råvareleverandør av stadig mer etterspurte mineraler og fisk. Grønlands regjering har imidlertid framsatt ønske om at øya skal bero i en lavspenningsregion på kloden. Dette bestemmer nok ikke Grønland selv, både grunnet sin geografiske beliggenhet, samt hensyntatt klimaets varmere utvikling hvilket gir større tilgjengelighet til øyas samlede ressurser.

 

 

Featured Image: Grønland. (Kilde: NASA)

25/05/2020