Turkey’s election forwarded

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Tyrkiske myndigheter har meddelt at landets valg i sommer vil skje den 14. mai, hvilket er en fremskyndelse på mer enn én måned av den planlagte valgdagen den 18. juni. Opposisjonen mener dette er president Recep Tayyip Erdoğans siste trekk for eventuelt å unngå at opposisjonen forut for valget skal få tid til å samle seg om én valgbar motkandidat. «Jeg vil bruke min autoritet til å framskynde valgdatoen til den 14. mai», hadde Erdoğan uttalt i et møte i helgen.

Konstant har president Erdoğan beskjeftiget seg med forhold som har medført terror mot minoriteter i landet, samt mot andre land, hvilket Erdoğan må ha betraktet som oppbyggende for dennes eget herredømme.

Tyrkia ønsker medlemskap i EU. Dette ønsket blir konstant forstyrret av Erdoğan ved dennes aggressive og utilbørlige politikk, hvor denne eksempelvis tilsidesetter menneskerettigheter som ikke tilstedeværende og lar sin muslimske tro dominere landets interne politikk.

Problem for et samlet Europa

Kuppforsøk i 2016

Tyrkiske fengsler har blitt fylt opp med titusenvis av opponenter mot Erdoğans politikk. Dette gjerne med referanse til et dårlig organisert kuppforsøk mot dennes styre i juli 2016, enten enkeltpersonenes forbindelse til dette forsøket er tilstede eller ikke.

Det vises blant annet til noen tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk vedrørende Erdoğan donter i den seneste tid. «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/, «Aukus versus forsvarsalliansen mellom Frankrike og Hellas» – link: https://www.em24.uk/aukus-versus-forsvarsalliansen-mellom-frankrike-og-hellas/, «Tyrkia truer europeerne med syrisk Exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/, «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/, «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/

Erdoğans fortid

President Recep Tayyip Erdoğan

Artikkelen «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/, gir en viss oversikt over bakgrunnen til president Erdoğan, som siden 2003, først som statsminister og deretter som president fra 2014, har regjert det vel 780.000 km² store landet med, ved siste årsskifte, i overkant av 85 millioner innbyggere.

Erdoğan står nå overfor dennes kanskje mest utfordrende valg. Dette tatt i betraktning landets for tiden store økonomiske problemer med høy inflasjon og svekket valuta. Erdoğan har dessuten pågående konflikter både innenlands og med naboland, særlig gjelder dette Hellas, med hvilket Tyrkia i 1974 utkjempet en nærmest regulær krig over Kypros, hvilket førte til øyas deling.

Kollaboratør i Nato?

Presidentene Putin og Erdoğan i passiar

Siden president Erdoğan kom til makten i 2003 har denne imidlertid bedret landets infrastruktur og redusert de militæres politiske påvirkning. Imidlertid har Erdoğan et dårlig forhold til Nato-allierte. Det sies at Erdoğan er den russiske president Vladimir Putins kollaboratør i Nato. Dette har også skapt usikkerhet om Tyrkia, som er en geostrategisk viktig del av det samlede Nato, tilknyttet landets framtidige politiske retning under Erdoğans fortsatte styre.

Rydder unna konkurrenter

Ordfører Ekrem İmamoğlu

President Erdoğans AF-party beskriver seg selv for å være et parti av konservative demokrater. Dette partiet eller regjeringen, dominerer nasjonens politiske debatt, men opposisjonspartiene forventer likevel å kunne bekjentgjøre en felles kandidat i februar. Dette ser foreløpig ut til å kunne bli Istanbuls 52-årige ordfører Ekrem İmamoğlu. Meningsmålingene kan tyde på at denne kan seire i valget. Det var denne som slo ut Erdoğan i lokalvalget i 2019. Men usikkerheten er fortsatt stor ettersom Erdoğan benytter mange knep for å beholde makten. En domstol i Istanbul utestengte i forrige måned eksempelvis İmamoğlu fra politisk virksomhet. Denne har imidlertid anket og kan på dette vis likevel stille som presidentkandidat.

Det tyrkiske parliament

Partileder Kemal Kilicdaroglu

De politiske partiene som er representert i det tyrkiske parliament er; Republican People’s Party Cumhuriyet Halk Partisi – CHP, som politisk er plassert venstre for sentrum, med et tilsvarende politisk plassert Peoples’ Democratic Party Halkların Demokratik Partisi – HDP. De konservative motpolene til de to nevnte sentrumspartiene er det ekstremkonservative Nationalist Movement Party Milliyetçi Hareket Partisi – MHP og det mer moderate konservative Good Party İYİ Parti – IYY.

CHP-partiet ønsker sin leder Kemal Kilicdaroglu som kandidat, men muligheten for å erstatte Erdoğan reduseres dersom opposisjonen stiller med to kandidater.

Featured image: President Recep Erdoğan i møte med pressen etter søndagens kabinettmøte

25/01/2023