Stateless Kurds attacked by Turkey and Iran

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Tyrkia og Iran har begge eskalert sine strategiske krigs-handlinger mot kurdere. Kurderne er verdens største etniske folkegruppe omfattet 35 millioner, uten eget land. 70 prosent av disse er sunnimuslimer. Uten noen statsdannelse som kunne omfatte felles politikk og militært forsvar, beror kurderne fordelt i regioner i Tyrkia, Syria, Irak, Iran og Armenia.

Kurderne har imidlertid ofte blitt betraktet som syndebukker og har derfor til stadighet vært utsatt for beskyldninger og åtak fra styresmaktene i de ulike regionenes der kurderne bebor. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/

Kurderne gir president Erdoğan synkende popularitet

President Recep Tayyip Erdoğan

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan er på valg i 2023, etter 20 år i presidentembetet siden 2003. Det er en økende harme mot syriske flyktninger i Tyrkia. Disse beskyldes for å ha bidratt til president Erdoğans synkende popularitet i tillegg til en skjerpende økonomisk krise.

For å tekkes velgerne i det kommende presidentvalget blåser Erdoğan opp problemer med kurderne, som han senest de siste årene har utsatt for regelmessig angrep i det nordøstlige Syria. Det vises til artikkelen «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/

Kurderne kjempet sammen med amerikanerne mot IS-terroristene. I denne forbindelse vant disse territorium. Tyrkerne vil nå ha kontroll med det nyvunnede kurdiske territoriet for å plassere syriske flyktninger som hadde tatt seg over grensen til Tyrkia under Syrias borgerkrig og krig mot IS-terroristene eller den såkalte islamske staten.

Et stort antall syriske flyktninger beror fortsatt i Tyrkia og ansees som et problem som for øvrig EU er med på å understøtte etter at president Erdoğan forsøkte å lede disse inn i EU via Hellas. Det vises til artikkelen «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/

Syndebukker

Terrorangrep i Istanbul

Sist helg satte tyrkerne i gang en offensiv mot de kurdiske separatister i Syria, samt mot PKKs angivelige hovedkvarter i fjellregionen Qandil på grensen mellom Irak og Iran. PKK er den væpnede militante fløyen til det kurdiske arbeiderpartiet, som historisk har operert i Nord-Irak, men holdes av tyrkerne taktisk ansvarlig for et terrorangrep i Istanbul den 13. november i år, som drepte seks personer og skadet mer enn 80.

Både PKK og brodergruppen YPG som betegner Det kurdiske syriske folkets beskyttelsesenhet, avviser imidlertid all befatning med terrorangrepet i Istanbul. Det var YPG som i 2016 hadde slått seg sammen med amerikanske tropper i Syria og til slutt greide å nedkjempe det syriske IS.

Tyrkiske luftangrep i forrige helg drepte samlet omkring 200 kurdere i Syria og Irak, både soldater og sivile, inkludert barn og kvinner, i tillegg til at det mandag ellers ble avfyrt raketter mot den tyrkiske byen Karkamis ved den syriske grensen. Her ble tre mennesker drept.

Tyrkisk angrep på Al-Hol interneringsleir

Tyrkisk angrep på Al-Hol-leiren

Ved to anledninger på onsdag angrep samlet 15 tyrkiske droner Al-Hol interneringsleiren i Syria, hvilken huser minst 50.000 ISIS-familiemedlemmer, både syriske og utenlandske som ikke hjemlandene vil motta. Ettersom det var de kurdiske vaktene som først og fremst ble angrepet, forårsaket kaoset at mange innesperrede IS-fanatikere flyktet. Det er imidlertid meldt om flere døde i leiren, herom også innebefattet småbarn.

Tyrkiske droner angrep dessuten to steder i al-Malkiyah i det nordøstlige Syria, samt videre bensinstasjoner henholdsvis i landsbyene Mashuq, Kil Hasnak og al-Qahtaniyah distriktet, meddelte den arabiske nyhetsformidleren Asharq Al-Awsat. Tyrkiske droner hadde ellers rammet en transformator og et koronavirussykehus i al-Qamishli, mens ambulanser hastet til målområdet, dessuten en bolig i landsbyen Kararshak.

President Erdoğan bebuder landbasert angrep

Syrias president Bashar al-Assad

President Erdoğan meddelte på flyet hjem etter åpningsseremonien til fotball-verdensmesterskapet i Qatar, at «operasjonen ikke bare var begrenset til en luftoperasjon». Han skulle også igangsette bakkeoffensiv mot kurderne, hvilket han forut har igangsatt tre ganger siden Syriakrigen for det meste var avviklet. Erdoğan har opparbeidet seg stor kontroll av grenseregionen som bebos av omkring 4 millioner for det meste kurdere.

I Syria hadde det rast borgerkrig siden den arabiske våren 2011, med innledningsvis store tap for Syrias president Bashar al-Assad, som etter hvert i 2015 fikk støtte av Russland, hvilket medførte at størstedelen av landet ble vunnet tilbake ut over det nordøstre territoriet som er okkupert av kurdere.

Anstrengt forhold mellom USA og Tyrkia

President Biden og Erdoğan

USA har kritisert angrepene og dets utenriksdepartement har uttalt at USA fortsetter å motsette seg enhver ukoordinert militær aksjon i Irak som krenker Iraks suverenitet». Forholdet mellom USA og Tyrkia er anstrengt grunnet president Erdoğan. Det vises til artiklene «USA stresser Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/, «Tyrkia ønsker atomvåpen» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-onsker-atomvapen/, «US senate accepts Sweden and Finland in Nato» – link: https://www.em24.uk/us-senate-accepts-sweden-and-finland-in-nato/, «Erdoğan med «tit-for-tat»-angrep på USA» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/

Iran angriper kurderne

Iransk angrep mot kurderne

Teheran klandrer den eksilerte iransk-kurdiske opposisjonen i den irakisk-kurdiske grenseregionen for de pågående protestene i landet. Protestene ble utløst av drapet på den 22-år gamle kurdiske kvinnen Jina Mahsa Amini, også kjent som Jina Amini. Hun ble arrestert og drept av iransk moralpoliti grunnet angivelig ukorrekt antrukket hijab. Iranske kvinners etterfølgende protester mot myndighetene har akkumulert seg til en stor bevegelse som krever menneskerettigheter og kvinners rettigheter spesielt, samt regimeskifte. Kurdiske kvinner er aktive i opprøret. Det iranske regimet har reagert med brutalt angrep på demonstrantene med resultat omfattet hundredevis av drepte og tusenvis fengslet. Det vises til artikkelen «Intensity of protests in Iran» – link: https://www.em24.uk/intensity-of-protests-in-iran/

Featured image: Irak og Tyrkia bomber kurdiske boligområder

25/11/2022