ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

De allierte Israel og USA, som tilsynelatende har vært splittet tilknyttet diplomatiets bestrebelser for å få kontroll med Teherans forsøk på å skaffe seg atomvåpen med hensikt, slik denne har uttrykt det, «å fjerne Israel fra jordens overflate», signerte i går, ved president Joe Biden og statsminister Yair Lapid, en felles avtale – Jerusalem Declaration, om å nekte Iran å skaffe seg atomvåpen.

 

På president Bidens første besøk til Israel som president informerte han i israelsk TV, at Iran ikke vil bli tillatt å skaffe seg atomvåpen. Biden ville som siste utvei komme til å følge israelernes, samt sin forgjenger Donald Trumps felles strategi om å bruke makt mot Iran for å forhindre at atomvåpen kom i dennes besittelse.

 

President Joe Biden ankommer Israel

USA støttet således Israels militære evne til å forsvare seg. Idet Shi’i islamske Iran truer både Israel og den Sunni-arabiske verden med mulig krig, men nekter for at de er i ferd med på å produsere atomvåpen selv om landet åpenbart beriker uran til langt over dets evne til kun for å benyttes til fredelige formål. Det vises til blant annet artikler i www.em24.uk – «Israel har ikke noen plass i verdens framtid, sa Irans utenriksminister» – link: https://www.em24.uk/israel-har-ikke-noen-plass-i-verdens-framtid-sa-irans-utenriksminister/ og «Israel forventer amerikansk tiltak mot Atom-Iran» – link: https://www.em24.uk/israel-forventer-amerikansk-tiltak-mot-atom-iran/.

 

Advarsel til Iran

President Biden og statsminister Lapid signerer avtalen

President Biden understreket USAs forpliktelse til aldri å la Iran skaffe seg atomvåpen, og at nasjonen er beredt til å bruke alle nødvendige faktorer i dennes maktapparat for å forsikre dette.

Denne bastante holdningen vil avverge åpen konflikt da Iran er klar over at den frie verden vil sette alt inn på at landet forblir uten atombomber. Teheran har på sin side imidlertid ikke kommentert utspillet fra Jerusalem relatert til president Bidens besøk. Det vises til artiklene «Irans atombombe-planer» – link: https://www.em24.uk/irans-atombombe-planer/ og «Iran fastholder forhandlingsnekt av atomavtalen» – link: https://www.em24.uk/iran-fastholder-forhandlingsnekt-av-atomavtalen/

Biden fortalte journalister at han og Lapid hadde diskutert hvor viktig det var «for Israel å bli fullstendig integrert i regionen». Lapid anså derfor Bidens Saudi-reise som «ekstremt viktig for Israel». Jerusalem Declaration forpliktet videre USA og Israel til å samarbeide om forsvarsprosjekter. Biden var ikke aller minst åpen for fortsatt framtidige forsvarstilskudd til Israel.

 

Irans internasjonale atomavtale

Irans atom produksjon

I 2015 signerte Iran en internasjonal avtale som begrenser dennes prosjekter med potensial for bombeproduksjon. I 2018 trakk daværende president Donald Trump USA fra pakten, som denne mente var utilstrekkelig. Dette ble ønsket velkommen av Israel som ikke hadde noen tillit til avtalen. Det vises til avsnittene «Brudd på atomavtalen» og «Israel kan bli uten valg» i artikkelen i www.em24.uk – «Utvidelse av våpenembargo mot Iran».

 

Irans president Ebrahim Raisi

Det Shi’i islamske Iran har siden opptrappet dennes atomaktiviteter og trenert verdensmaktenes forsøk på å få i gang igjen en fungerende atomavtale gjennom Wien-samtalene. Israel har siden meddelt at denne også vil støtte en ny avtale, dog med hardere og mer transparente bestemmelser.

Iran ved president Ebrahim Raisi, har ikke ønsket å underkaste seg hverken endrede eller hardere bestemmelser. President Biden har presset på for å komme i gang igjen med  samtalene om USAs gjentiltredelse i avtalen, som altså ble inngått i 2015, mens iranerne holder sine tilsynelatende forhandlingspartnere herom for narr og kun trenerer forhandlingen for å få tid til å framholde med sitt berikingsprogram, som er på god vei fram mot bombestandard av beriket uran, deretter bryter vel Iran alle forhandlingene med sine atomvåpen klare til benyttelse. Dette vil straks måtte medføre snarlig israelsk inngrep om ikke angrep, understøttet av amerikanerne og muligens Saudi-Arabia og andre Sunnī islamske stater.

 

Biden til Riyadh

Jamal Khashoggi

President Biden reiser videre til Riyadh i Saudi-Arabia på sin diplomatiske reise til Midtøsten, for å styrke amerikanernes forpliktelser overfor sine der beroende allierte, som Biden ga hard medfart i dennes forsvar av menneskerettslige betraktninger tilknyttet drapet på The Washington Post journalisten Jamal Khashoggi i 2018. Det vises til artikkelen – «Rettssak om Khashoggi-drapet» – link: https://www.em24.uk/rettssak-om-khashoggi-drapet/

President Biden ville ikke selge mer våpen til saudierne hensyntatt at disse ble benyttet til proxy-krigen i Jemen. Det vises til artikkelen – «Tvinger Houthienes angrep UAE ut av Jemen-krigen?» – link: https://www.em24.uk/tvinger-houthienes-angrep-uae-ut-av-jemen-krigen/, dessuten for øvrig artiklene «Proxy-krigen i Jemen» – link:  https://www.em24.uk/proxy-krigen-i-jemen/, «Saudiernes fredsinitiativ i Jemen vakler» – link: https://www.em24.uk/saudienes-fredsinitiativ-i-jemen-vakler/, «President Biden i samtale med kong Salman av Saudi-Arabia» – link: https://www.em24.uk/president-biden-i-kontakt-med-kong-salman-av-saudi-arabia/

 

Hva omfatter agendaen?

President Biden grubler

President Biden har nok slitt med å komponere en agenda for besøket i Saudi-Arabia, men hevder at arabisk normalisering med Israel og andre regionale problemer, fordrer hans kommende reise til Saudi-Arabia.

Like viktig synes nok likevel besøket relatert til at krigen i Ukraina fører til økning i bensinprisene i USA og ellers rundt om i verden. Det forventes derfor at Saudi-Arabias oljeproduksjon topper president Bidens agenda når han ankommer landet.

President Biden har unngått å erkjenne at det er den globale energikrisen og amerikanernes sanne vrede mot hans styre for de høye drivstoffprisene, som driver den amerikanske presidenten på besøk til lederen av OPEC. Som fordekning av sitt primære ærend har altså presidenten i stedet funnet fram en rekke andre aktuelle spørsmål som eksempelvis normalisering av båndene med Israel, avslutning av krigen i Jemen, samt håndtering av Iran. Dessuten vil Biden selvfølgelig ta opp klimaendringene og videre spørsmål om felles strategier for bekjempelse av terrorismen.

 

Kronprins Mohammed bin Salman

Kronprins Mohammed bin Salman

Saudi-Arabias de facto leder er kronprins Mohammed bin Salman. Denne som fikk dømt fem personer til døden og tre til fengsel for drapet på Khashoggi, men alle ble likevel tilgitt av den dreptes barn den hellige natten i den hellige måneden Ramadan. I henhold til islamsk lov kan familiemedlemmer tilgi sin avdødes drapsmenn og dermed innstille gjennomføring av dødsdommene.

Det skal ha blitt påstått, riktignok uten bevis, at kronprinsen hadde godkjent mordet på Khashoggi hvilket framkom i en senere forkastet, hemmelig rapport, som i ettertid er uten interesse og derfor således ikke skulle berøre USAs samarbeid med Saudi-Arabia. Saudi-Arabia har tross alt vært USAs viktigste allierte i den arabiske verden og samarbeidet hadde blomstret spesielt under Trump-administrasjonens tid.

USA ser Saudi-Arabia som en særlig verdifull, strategisk partner, gitt både kongedømmets enorme oljereserver, for ikke å unnlate regional rivalisering med den felles fiende, Iran. Trump hadde derfor vært besindig med å bebreide Saudi-Arabia vedrørende landets forhold til menneskerettigheter, der dette er nødvendig for å ivareta egen interesse eller posisjon.

 

 

Featured image: President Joe Biden taler ved ankomst i Israel

14/07/2022

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!