All articles can be read in 100 languages

 

I dag er det «Earth Day», som markeres blant annet med et virtuelt klimatoppmøte isenesatt av USAs president Joe Biden, til hvilket han har innbudt 40 av verdens lederne.

 

President Joe Biden

Under det av president Biden-ledede globale klimatoppmøtet, lovet Biden i sin åpningstale å redusere amerikanske klimagassutslipp til det halve innen år 2030 sammenlignet med 2005-nivået. Dette var en målsetning som nesten ville doble USAs reduksjon av utslippene i forhold til forutgående lovnad i henhold til Parisavtalen av den 12. desember 2015. Den gang lovet amerikanerne en reduksjon på omkring 28 prosent under 2005-nivået innen 2025. I tillegg til sin egen reduksjon av utslippene, sa Biden at USA dessuten ville øke sin bistand til sårbare land for å bistå disse til å bekjempe klimaendringene.

 

Kina har store ambisjoner

President Xi Jinping

Kinas president Xi Jinpings tale ble mottatt med spenning. Kina sto ikke tilbake for amerikanernes lovnader. President Xi presiserte at Kina er forpliktet til å oppnå avtalte mål med hensyn til karbonutslipp i 2030, for deretter å oppnå total karbon-nøytralitet i 2060. Dessuten sa president Xi at Kina ville sette opp en «ny regel for menneskets nye sivilisasjon». At kineserne har ambisjoner om å overta ledelsen av hele menneskeheten for deretter å fastsette sivilisasjonens handlingsregler, er vel å skyte over mål. President Xi lovet imidlertid strengt å begrense Kinas egen benyttelse av kull. Dette er i alle fall er forhold kineserne selv i tilfelle kan bestemme, hvilket avgjort har stor positiv klimaeffekt. Det henvises herom til den seneste kinesiske femårsplanen som ble omskrevet i artikkel i www.em24.uk – «Kinas 14. femårs-plan 2021 – 2025» – link: https://www.em24.uk/kinas-14-femars-plan-2021-2025/

President Xi sa videre blant annet at «Vi må jobbe på grunnlag av folkeretten, følge prinsippet om rettferdighet og fokusere på effektive handlinger. Vi må opprettholde det FN-sentrerte internasjonale systemet, overholde målene og prinsippene i FNs rammekonvensjon om klimaendringer – UNFCCC, samt Paris-avtalen. Vi må streve for å levere 2030-agendaen for bærekraftig utvikling … Vi må bli med hendene, ikke peke fingrene mot hverandre. Vi må opprettholde kontinuitet og ikke reversere kursen lett. Vi må innfri forpliktelser og ikke gå tilbake på løfter». President Xis påstand om å innrette seg etter det internasjonale systemet stemmer lite overens med Kinas avvisning av Filippinenes seier over denne i domstolen i Haag tilknyttet rettigheter til Sør-Kinahavet i 2016.

President Xi sa dessuten også at «Kina ønsker USA velkommen tilbake til den multilaterale styringsprosessen om klimaspørsmål. Kina og USA har nettopp utgitt en felles uttalelse om å reagere på klimakrisen, samt at Kina forventes å jobbe med det internasjonale samfunnet inkludert USA, i å skyve fram den globale agendaen.» Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Kina og USA i samarbeid om klimaendringer» – link: https://www.em24.uk/kina-og-usa-i-samarbeid-om-klimaendringer/

 

Amerikanerne kritiseres

Klimaekspert Xie Zhenhua

Xie Zhenhua er Kinas spesielle utsending for klimaendring. Han er således i en stilling tilsvarende som den amerikanske John Kerry. Den kinesiske klimaeksperten sa på en pressekonferanse avholdt etter president Xis tale, at selv om Kina ikke la fram en spesifikk plan for 2030, er dennes målsetting veldig ambisiøs. Xie bemerket at «USAs mål er også ambisiøse, men uforpliktende løfter som bare er metaforiske fra USA hvilken har latt utslippene stige uhindret etter at de trakk seg fra Parisavtalen. Nå setter amerikanerne målsetning sammenlignet med utgangspunktet i avtalen, men hvem skal fikse målsetningen i løpet av de få årene som er tilbake inntil innfrielse av avtalen. Tror amerikanerne at disse fortsatt besitter legitimitet til å plukke på andre land til å sette ambisiøse mål, etter at disse selv har redusert den totale globale innsatsen for å bekjempe klimaendringene?»

Den kinesiske eksperten berørte noe av den eksisterende statistikk vedrørende karbondioksidutslipp pr. innbygger. I perioden fra 1990 til 1992 var EUs utslipp 7,9 tonn, pr. innbygger, da blokken realiserte karbonstopp. For USA var dette tallet 19,9 tonn da karbonutslippet toppet seg i 2007. Klimaeksperten Xie bemerket Kinas karbondioksidutslipp pr. innbygger når utslippet topper i 2030 til å være fra 7,2 til 7,5 tonn, langt under USAs. Xie ga imidlertid ingen tidsmessige sammenlignbare data, eksempelvis hva de kinesiske tall var for perioden 1990 til 1992, samt for 2007. Det vi alle vet var at mange kinesere ikke så solen i årevis grunnet smog og at innbyggerne i byene hadde pustevanskeligheter og gikk med ansiktsmasker lenge før covid-19 var funnet opp. Viktigst er det imidlertid at Kina har klare målsetninger om å forbedre forholdene. Det er således bare å vente å se om det fungerer.

Eksperten Xie fortsatte med å si at USA har hittil sluppet ut mer karbondioksid enn noe annet land. Siden 1751 hevdes det at har amerikanerne har sluppet ut rundt 400 milliarder tonn. Amerikanerne er derfor følgelig ansvarlig for 25 prosent av de historiske utslippene. Det er dobbelt så mye som Kina er ansvarlig for. Dette ifølge dataportalen Our World in Datas sine estimat.

Fra å realisere topp karbonutslipp til karbonnøytralitet, vil det ta Kina 30 år, men for USA vil ta 43 år for å nå det samme nivået. Allerede utviklede land har forårsaket mesteparten av det historiske akkumulerte karbondioksidet som er i atmosfæren. En av den kinesiske ekspertens medarbeidere skal ha tilføyd at «USA går mot Parisavtalen etter eget ønske, men ønsker å lede andre deltagere når de selv igjen er tilbake i avtalen. USA har skadet andre land vesentlig. Ett toppmøte er umulig for å fikse den amerikanske image.»

 

Kun bekreftet sine mål i Parisavtalen

Deltagere på Parisavtalen 2015

Andre større økonomier eller besittelse av klodens areal, slik som Canada, Russland og andre land, har forpliktet seg til fortsatt overholdelse av Parisavtalen. Blant disse land er Storbritannia som i det avholdte møtet i dag har forpliktet seg ytterligere til et av de bratteste målene for reduksjon av karbonutslipp blant land med større økonomier. Landet har gitt løfte om å redusere utslippene med 78 prosent, sammenlignet med 1990-nivåene, innen 2035. Dette vil kreve betydelige teknologiske framskritt, men også store livsstilsendringer.

 

Betale for beskyttelse av tropiske skoger

Nedhugget tropisk skog

Storbritannia, Norge og USA slår seg sammen med bedrifter for å beskytte tropiske skoger. De som besitter tropiske skoger skal heretter få betalt for å la skogene i bero. Sådan betaling har imidlertid hittil ikke fungert tilfredsstillende. Siden 1990 har et område på størrelse med Sveits blitt avskoget for alternativ benyttelse som jordbruksland. Brasil har vært den største synderen. Brasils president Jair Bolsonaro, som har vært ivrig tilhenger av alternativ benyttelse av Amasonas skoger, lover imidlertid å avslutte avskogingen.

Uansett har alle land hvor Our World in Data har gjort estimater for utslipp av CO2 eller andre klimagasser, hatt en reduksjon i antall tonn utslipp pr. innbygger fram til år 2017.

 

Klimagass utslipp pr. person pr. år

Our World in Data

Den kinesiske klimaeksperten Xie hadde benyttet litt tid på Our World in Data’s estimerte grafiske framstilling, utvalg av lands utslipp i tonn klimagass pr. innbygger. På grunn av Kinas enorme folketall blir utslippene pr. innbygger i Kina relativt moderat. I USA, med færre innbyggere og høy produksjon, blir utslipp pr. innbygger høyt. President Biden slipper imidlertid inn masse immigranter, slik at dette er også med på å redusere utslipp pr. innbygger. Dog utenfor sakens tema, kan Bidens jovialitet ved aksept av mengder av immigranter, selvfølgelig styrke demokratenes valgbarhet.

I 2019 hadde henholdsvis Kina 1.398, India 1.366 og USA 328 milliarder innbyggere. Dette medfører at ut fra 2017 tall i Our World in Data sine estimater og statistiske framstillinger, indikeres med mulige feil, at Kina basert på utslipp pr. innbygger i 2017 totalt slipper ut vel 9.590 milliarder tonn. USA vel 5.300 milliarder tonn, mens India kun slipper ut kun vel 2.513 milliarder tonn. (Nedenfor sees beregningene.)

Kina er derfor den største forurenseren av de tre nevnte land og har følgelig den største evne til å påvirke vår felles framtid på kloden. Sverige er den som har redusert mest med nær 63 prosent siden dennes høyeste utslipp som skjedde i 1970, nr 2 er Storbritannia som har redusert med nær 51 prosent siden høyest utslipp i 1971 og nr 3 er Frankrike som har redusert med 48 prosent siden høyeste utslipp i 1973.

Disse målinger basert på Our World in Data estimat og våre beregninger, blir derfor ikke nøyaktige, men gir imidlertid en god indikasjon hvor «skutene» ligger i farvannet. Det er imidlertid klart at USA, Australia og Canada benytter mest av våre felles goder pr. innbygger.

China 1.398 x 6,86 = 9.590,28 milliarder tonn
USA 328 x 16,16 = 5.300,48 milliarder tonn
India 1.366 x 1,84 = 2.513,44 milliarder tonn

 

Our World in Data – estimert utslipp av klimagass i tonn pr. innbygger:
Høyest utslipp noen gang Utslipp tonn Nedgang fra toppår
Land År tonn 2017 tonn prosent
USA 1973 22.13 16.16 5.97 26.97
Australia 2004 19.28 16.88 2.40 12.45
Canada 2000 18.71 15.59 3.12 16.68
Tyskland 1979 14.25 9.52 4.73 33.19
Syd-Afrika 2007 9.95 8.18 1.77 18.63
Kina 2013 7.07 6.86 0.18 2.56
Spania 2005 8.39 5.89 2.50 29.80
Storbritannia 1971 11.85 5.82 6.03 50.89
Frankrike 1973 9.96 5.33 4.63 48.23
Sverige 1970 11.46 4.27 7.19 62.74
Brasil 2014 2.58 2.33 0.25 9.69
India 2017 1.84 1.84 0.00 0.00

 

Det henvises for øvrig til mange tidligere artikler om klima og natur i www.em24.uk spesielt til artikler skrevet av medlemmene i regi av The Elders som består av kjente ledere fra mange land og tidligere generalsekretærer i FN. Norge er representert med dennes tidligere tre terminers statsminister dr. med. Gro Harlem Brundtland, som dessuten var World Health Organizations – WHOs, generaldirektør i perioden fra 1998 til 2003 og stifter av the Brundtland Commission som presenterte the Brundtland Report on sustainable development.

 

 

Featured image: Fra forbundskansler Angela Merkels studio i Berlin

22/04/2021