Med President Donald Trumps tilbaketrekking fra Parisavtalen, med jublende applaus fra innbudte gjester friskt i minne fra gårsdagens nyheter, bør det bemerkes at en global gruppe på omkring 11.000 forskere fra 153 land samlet har sendt ut entydig varsel om at verden ubetinget står overfor en klimakrise.

 

USA rir på andre lands oppofrelse

President Donald Trump

President Trumps beslutning var taktisk idet denne skal ri økonomisk på andre lands tvungne, seriøse og faktiske oppfølge av avtalens nedfelte tiltak. Andre land skal betale for klimatiltakene mens amerikanerne uten kostnader og bestrebelser skal profitere på de lojale og oppofrende lands tiltak som kommer hele verden til gode, selvfølgelig også amerikanerne. Presidenten må resonere som at når problemene eskalerer er jeg for lengst død. Vi kan jo ikke sende amerikanerne til månen, eller for den saks skyld til mars som forskerne mener gjennom millioner av år kan ha fått et forverret klima ut fra menneskelig målestokk, for å bli kvitt utbytterne.

 

Sanksjoner mot USA

President Xi Jinping

Hva bør man gjøre med illojale utbyttere. Åpenbart det samme som amerikanerne selv gjør med land som ikke pent stiller opp som lydige disipler i henhold til amerikanernes egne fastsatte normer. Resten av verden bør derfor kanskje sanksjonere handel med amerikanerne. Verden må redusere avhengigheten av amerikanske produkter og tvinge cowboyene inn i fellesskapets samlede kamp for å redde kloden. Vi skal merke oss at mens President Trump ignorerer den menneskeskapte oppvarmingen på jorda, kom kineserne på banen og sluttet seg varmt til de øvrige lands felles innsats. Nå finnes det fire ganger så mange kinesere som amerikanere, slik at dette er en solid støtte for klodens redning.

 

Varmeste jordoverflatetemperatur i oktober
Forskernes fakta er støttet av vitenskapelige målinger gjennom 40 år omfattet en rekke felt og resultater av ulike tiltak og hevder at verdens ledere faktisk ikke makter å se hvilke faktorer som sterkest forserer krisen. Uten omfattende, dyptgripende og endelige endringer, vil våre etterkommere stå overfor ufattelige lidelser. Det er for forskerne et moralsk ansvar å varsle om de kommende truslers omfang og endring av jordens framtidige beroende. Den seneste vitenskapelige advarselen ble utgitt på tidspunktet de seneste satellittdata viste at forrige måned var den varmeste oktober målt noensinne etter at måling startet, men det anføres at det ikke er tilstrekkelig bare å måle de globale overflatetemperaturene for å fange opp de reelle farene ved den overopphetende kloden. Dette slik at det inkluderes en rekke avgjørende indikatorer og målinger i løpet av de siste 40 årene som menes å bevise de omfattende klimaendringer.

 

Positiv vekst i fornybar energi

Indikatorene som øker varmen inkluderer befolkningsøkningen og kjøttproduksjon per innbygger, globalt tap av beroende skogdekning, samt forbruk av fossilt brensel omfattet kull og olje, selv om forbruket av kull de seneste år har vist en samlet nedgang. Positivt har det imidlertid vært at forbruk av fornybar energi innen utnyttelse av sol og vind har hatt en betydelig vekst. I løpet av det siste decennium har utnyttelse av sol og vind nær blitt firedoblet, men likevel representerer denne utnyttelsen mindre enn én tredjedel av forbruk av fossilt brensel.

 

Må spise mindre kjøtt

Det er dog intet nytt i at forskerne hevder at verdens befolkning må redusere karbonutslippene ved redusert benyttelse av fossilt brensel, stanse avskoging og redusere husdyrproduksjon med mindre kjøttforbruk. Den seneste fortolkningen av situasjonene sementerer bare det allmennheten for lengst har oppfattet som essensielt for å redde klodens klima. Det er vel mer relevant å betrakte de mulige tiltak som kan iverksettes for å samle allmennheten om positive tiltak for å komme fram til den felles målsetning ettersom trusselen er alvorlig mens responsen har vært dårlig.

 

Befolkningsøkning må reduseres

Kina var i sin tid truet av destruerende befolkningsøkning. Denne ble bare i løpet av noen desennium stanset og landet har deretter alternativt framstått som en av verdens økonomiske supermakter. Gjennomføringene av endringen skjedde ved et strikt, totalitært styre hvilket ikke vil kunne benyttes innenfor det som verden forbinder med en demokratisk styringsform. Vi har motsetningen i India, verdens største demokrati, som er i ferd med å overta Kinas plass som verdens mest befolkede land, men som også har samme forespeilede økonomiske forventninger om å bli en av verdens kommende økonomiske stormakter. India opplever nå om dagen samme helsefarlige forurensingsproblemer i Dehli hvilket Kina har opplevd i Beijing i årevis. For å få redusert befolkningstilveksten i India må det selvfølgelig til andre metoder enn hva som var benyttet i det totalitært styrte Kina.

 

FN må delta i befolkningsstabilisering

Den globale befolkning må stabiliseres. I dag vokser denne med rundt 200.000 om dagen. Dette er en oppgave som de ressurssterke land tilsynelatende må gå sammen om for å løse. Å påvirke befolkningsveksten har blitt ansett for å være for kontroversiell å håndtere av FNs forhandlere. Verdens ledere vil nok imidlertid snart erfare at det ikke er noen vei utenom.

 

Avskoging må stanses

Ett av de nødvendige skritt for klimaforbedring og produksjon av oksygen og opptak av CO2 er stansing av avskoging. Et land som har vært forutseende med hensyn til tiltak for skogbevaring er Japan. Enorme 70 prosent av dette landet, som er tettbefolket og hvor infrastrukturen likevel er absolutt fremragende, er skogbedekt. Japan er nærmest en edens hage. Japan så nemlig allerede på slutten av 1950-årene og begynnelsen av 1960-årene nødvendigheten av å avverge avskoging. De startet systematisk beplantning. Kjeder av japanske ranke, hurtigvoksende furutrær ble plantet. Tiltaket har imidlertid ikke virket helt etter intensjonene ettersom skogen har blitt ensidig og mangler en naturlig urskogs mangfold. Dessuten grunnet de nye trærnes art med hensyn til disses store høyde og dekkende kroner, fratas bakken under tærne sollys, hvilket hindrer vekst av underskog og gress som kunne ha økt produksjonen av oksygen og opptak av CO2. Manglende underskog og gress medfører imidlertid også at dyrebestanden får vanskeligere og redusert leveforhold, men selvfølgelig skaper trekronene et velkomment grønt teppe over landskapet som produserer livsnødvendig oksygen og binder CO2.

 

Verden må reagere på brenning av Amazonas

Amazonas er karakterisert som verdens lunge. Norge har i årenes løp betalt milliarder av kroner til bevaringsfond av urskogen i Amazonas, men populist-politikere har tillatt kontinuerlig brenning av skogen for å sette denne i produksjon av palmeolje og andre produkter for å hanke politisk ryggrad. Dette må regnes som naturlig, et menneske dreper selvfølgelig en arts siste dyr om denne må ha mat for å overleve. Andre eksempler på avskoging er skogene i Indonesia og Malaysia som hugges, eksporteres og forsvinner uten skogpleie. Gjenoppretting av skog, gressletter og mangrover vil hjelpe til med å binde CO2. Det må innføres karbonavgifter som gjør det ulønnsomt å utnytte kull, olje og gass til brensel, hvilket i enda større grad bør erstattes med fornybar energi.

 

Forskere lei av flere klimakonferanser

Klimaaktivist Greta Thunberg

Forskerne er lei av at flere klimakonferanser og forsamlinger ikke har produsert meningsfull handling. De tror imidlertid at den voksende, globale protestbevegelsen på grasrotnivå byr på håp. Tilsynelatende har den svenske småjenta Greta Thunberg truffet markedsblink i samenige klimaforskeres hjerter. Det ansees nok likevel, til tross for forskernes synspunkter, viktig for mange at klimakonferanser jevnlig avholdes av rent markedsføringsmessige og ikke minst økonomiske årsaker, for å holde klimaproblemet fokusert for verdens befolkning. Det vil nok være lite effektivt bare å la demonstranter løpe gatelangs med plakater.