ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Våpenhvilen som ble forhandlet fram av Frankrike, Russland og USA, etter pålegg av FN-sjef António Guterres i regi av Organization for Security and Co-operation in Europe – OSCE, mellom de to tidligere sovjetstatene Aserbajdsjan og Armenia, beroende i Kaukasus mellom Tyrkia og Russland, ble brutt på nytt fredag etter at partene i begynnelsen av september beskyldte hverandre for å ha brutt våpenhvilen med følge av at nær 200 soldater døde.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Våpenhvile mellom Aserbajdsjan og Armenia» – link: https://www.em24.uk/vapenhvile-mellom-aserbajdsjan-og-armenia/ og «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/
Fredsbevarende styrker omdisponert til Ukraina
Russiske fredsbevarende styrker
Armenias forsvarsdepartement meddelte tidlig fredag morgen at aserbajdsjanske styrker åpnet ild mot dennes forsvarsstillinger langs grensen mellom landene. Ildgivingen ble besvart. Det tilsvarende aserbajdsjanske departementet kvitterte med at dennes styrker hadde blitt beskutt av Armenias styrker i løpet av natten, hvilket Aserbajdsjan opplyste å ha gjengjeldt med et tit-for-tat-grep.
De russiske fredsbevarende styrker som hadde vært i området, hadde blitt trukket tilbake for benyttelse i Russlands angrepskrig mot Ukraina. En rekke landsbyer langs grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan har etter russernes tilbaketrekning derfor blitt rammet i spredte kamphandlinger.
Enklaven Nagorno-Karabakh
Armenias statsminister Nikol Pashinyan
Problemet dreier seg om Nagorno-Karabakh regionen som omfatter et landområde på omkring 4.400 kvadratkilometer, som er geografisk omgitt av Aserbajdsjan. Enklaven har rundt 150.000 innbyggere som hovedsakelig er kristne, etniske armenere. Den store armenske befolkningen har medført at regionen i flere decennium, i realiteten har vært underlagt lokale etniske armenske styrkers kontroll støttet av Armenia.
Den armenske statsministeren, den tidligere framtredende journalisten og redaktøren, Nikol Pashinyan, sa i en tale til parlamentet at angrepet var forårsaket av at landet ikke ønsket å forhandle om statusen til Nagorno-Karabakh på det nåværende tidspunkt. Rimeligvis er dette grunnet russernes, som er de kristne armenernes allierte, sin svake stilling i Ukraina og uroen for øvrig i det ortodokse Russland.
Det er imidlertid stor intern misnøye i Armenia med den armenske regjeringens håndteringer av forholdet til Aserbajdsjan. Anti-regjeringsdemonstranter ønsker derfor at den armenske statsministeren trekker seg, ettersom det blant annet verserer rykter om at denne planlegger å gå med på ytterligere innrømmelser for om mulig å lette på og få avviklet den evigvarende konflikten med nabolandet. Intensiteten av fiendtligheten har imidlertid avtatt noe, men angrepene fra Aserbajdsjan fortsetter på alle fronter. Aserbajdsjan på sin side hevder at de armenske troppene gjentatte ganger hadde skutt mot dennes militære stillinger i Dashkesan-, Kelbajar- og Lachin-regionene etter å ha plantet miner og bygget opp våpenlagre langs grensen.
Uenighet om avtalt våpenhvile
Armenia hevder at en avtalt våpenhvile med nabolandet Aserbajdsjan, som ble oppnådd med deltakelse fra det internasjonale samfunnet, fortsatt gjelder etter at den opprinnelige våpenhvilen opphørte. Aserbajdsjanske styrker har tatt kontroll over 10 kvadratkilometer av armensk territorium etter de seneste sammenstøtene.
Det nylige utbruddet av kamper er de blodigste siden de to tidligere sovjetstatene gikk til krig mot hverandre vedrørende kontrollen over Nagorno-Karabakh regionen. Denne konflikten ble midlertidig i sin tid avsluttet ved involvering av russiske fredsbevarende styrker. Inntil dette skjedde hadde 6.500 soldater fra begge sider blitt drept og Armenia ble tvunget til å oppgi kontrollen over den omstridte regionen.
Religionskrig
Paven på besøk i Armenia
Det kristne Armenia, som regnes som verdens første kristne nasjon, fikk eksempelvis sommeren 2016 besøk av pave Francis. Armenia har en russisk militærbase innen sine grenser og har bedt den Russland-dominerte militæralliansen, Collective Security Treaty Organization, om hjelp. Denne organisasjonen er en mellomstatlig militær allianse i Eurasia som for tiden omfatter de seks post-sovjetiske stater Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Russland og Tadsjikistan. Hittil har ikke Russland reagert på denne appellen.
Det muslimske Aserbajdsjan, som har fått bistand fra det i hovedtrekk muslimske Tyrkia under ledelse av den muslimske presidenten Recep Tayyip Erdoğan, beskyldes tilsynelatende for å utnytte det forhold at Russland for tiden er opphengt i Ukraina, for å vareta sine derværende stedlige interesser.
Den senere spenningen i Kaukasus og den fornyede oppblomstringen av voldstilstanden mellom det kristne Armenia og det muslimske Aserbajdsjan, som har pågått i flere tiår om Nagorno-Karabakh regionen, intensiveres nå tilsynelatende ettersom Russland, som forut har opptrådd som en regional maktfaktor og «megler», har blitt tvunget til en stor retrett i Ukraina og den russiske presidenten Vladimir Putin ser ut til å ha en noe usikker, om noen framtid i det hele tatt.
EU inn som megler
Presidentene von der Leyen og Aliyev
EU, som er blitt avhengig også av alternative gass- og oljeforsyninger fra Aserbajdsjan, inngikk i sommer leveringsavtale med landet. Aserbajdsjan kan ha ønske om å eskalere konflikten mot Armenia ytterligere, for å utnytte dennes situasjon mens Russland er på sidelinjen.
EU forsøker imidlertid også å involvere seg i meglingen mellom Armenia og Aserbajdsjan, i forsøk på få til en normaliseringsprosess mellom disse landene. Med Russland distrahert i Ukraina, langt borte fra meglingsrollen og dennes tradisjonelle maktposisjon, samt EU avhengig av alternative gass- og oljeforsyninger fra Aserbajdsjan til erstatning for manglende russiske leveringer, ser regjeringen i Aserbajdsjans hovedstad Baku tydeligvis muligheter for å eskalere konflikten med Armenia ytterligere.
Aserbajdsjan har tydeligvis bestemt for å spille en selvstendig rolle tilknyttet løsningen på tvisten med nabolandet. Dette selv om det nylig er blitt invitert til Brussel på et svært høyt nivå, i tilknytning til EUs forsøk på å bli mer involvert i meklingen mellom Armenia og Aserbajdsjan i løpet av de siste månedene.
Siste nyheter
Armenias forsvarsdepartement informerte fredag kveld den 23. september, om at en enhet fra de aserbajdsjanske væpnede styrker forsøkte å komme seg i posisjon bakenfor en av de armenske kampstillingene som ligger i østlig retning av den armensk-aserbajdsjanske grensesonen. Armenerne besørget imidlertid, uten å bli påført noe tap, at motstanderen trakk seg tilbake slik at status quo ble gjenopprettet. Ut på dagen lørdag den 24. september, var situasjonen karakterisert som «relativt stabil», men etter alt å dømme likevel temmelig ømtålig.
Featured image: Skader etter angrep av aserbajdsjanske styrker
26/09/2022
