Wheat from Ukraine to prevent global food crisis

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den globale hvetemangelen blir stadig mer presserende grunnet at de største leverandørene, Russland og Ukraina er bundet opp i krigen mellom disse. Det er mangel på brød og andre hveteprodukter i flere stater i Afrika og Midtøsten.

 

I henhold til data fra FN, leverer Russland og Ukraina omkring 40 prosent av all hveten som forbrukes i Afrika. Her har prisene allerede hittil steget med omkring én fjerdedel. Lagrene estimert vil kun holde opp mot vel to måneder.

 

Ukraina, som har hatt relativt store inntekter av korneksport, har grunnet pågående krig eksportert hveten via jernbane de siste ukene. Det kan på dette vis ha blitt eksportert omkring 2 millioner tonn pr. måned. Forut for krigen ble det eksportert 6 millioner tonn over samme tidsperiode.

Nåværende eksport er imidlertid mer arbeidskrevende og omfattende, og følgelig en langt mer langsom prosess. Dette ettersom ukrainske tog ikke er kompatible med det vesteuropeiske jernbanenettet. Sporvidden et forskjellig. Russernes og følgelig ukrainernes sporvidde er bredere. Dessuten er det stor mangel på egnede godsvogner. Ukrainas kornsiloer er overfylte for nødvendig lagringskapasitet for den kommende skurtresker-sesongen. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Ukraina-krigens påvirkning på hvetemarkedet» – link: https://www.em24.uk/ukraina-krigens-pavirkning-pa-hvetemarkedet/

 

FN inn som megler for verdens matsikring

Ukraina, som er verdens fjerde største eksportør av hvete, har vanligvis besørget eksport av halvparten av kornet via landets største havneby Odesa. Den russiske Svartehavsflåten hindrer imidlertid nå både eksport og import til ukrainske havner. Dette gjelder også andre ukrainske havner omfattet Chornomorsk, Kherson, Mariupol, Mykolaiv og Yuzhne. Hvorav havnene Kherson og Mariupol er under russisk okkupasjon, mens Mykolaiv for tiden er under beleiring.

FN har derfor om mulig, foreslått å etablere en komité beroende i Istanbul, for å sikre korneksporten fra Ukraina, hvilken eventuelt skulle bestå av representanter fra Russland, Tyrkia, Ukraina og FN. FNs organisasjon for ernæring og landbruk – FAO har anslått at det beror 20 millioner tonn korn på lager som er destinert for eksportmarkedet.

 

Minefri korridor gjennom Svartehavet

For å avklare Russlands stilling tilknyttet eksporten av kornet, reiste den russiske utenriksministeren Sergey Lavrov i går til Ankara, for å diskutere FN-forslaget med sin tyrkiske kollega Mevlüt Çavuşoğlu. Utenriksminister Lavrov kunne følgelig på en pressekonferanse i går ettermiddag, bekrefte at Russland var klare til å sikre at skip som forlater ukrainske havner med korn ville få fritt leide fra russisk hold.

Det gjenstående problemet er at det er droppet et stort antall sjøminer langs den ukrainske kysten. Rumenske og tyrkiske minesveipere har forsøkt å rydde unna oppdagede løse, drivende miner, men det gir ingen garanti. Det må således etableres en korridor hvor korntrafikken kan foregå. Dessuten selvfølgelig, fra ukrainsk side, frykten for at russerne vil benytte en eventuell minefri skipsled til Ukrainas største havneby Odesa, for å igangsette landingsoperasjoner. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy krever derfor levert sikkerhetsgarantier omfattet blant annet antiskipsmissiler, som den russiske regjeringen nekter å tillate uten å betrakte dette som infiltrering i den pågående krigen. Det bør ikke påregnes at Ukrainas president Zelenskyy vil stole på noen lovnad fra Moskva om at en eventuell minefri korridor ikke vil bli benyttet av russerne i stridende hensikt.

 

Ukraina krever sikkerhet

Det bør påregnes at president Zelenskyy, klok av skade tilknyttet russernes lovnader og Putins skruppelløse brutalitet, vil kreve en bedre sikkerhet enn at tyrkiske militærskip følger konvoiene av lasteskipene med hvete. Sikringen av konvoiene er dessuten ikke hovedproblemet.

 

Hovedproblemet er forhindring av russernes eventuelle benyttelse av den minefrie korridoren for landgang med tropper rundt Odesa, som er den reelle bekymring.

Analytikere tror at Zelenskyy vil kreve amerikansk og britisk beskyttelse av korridoren eller en egnet missilutrustning som kan demme opp mot eventuelle russiske båter i leden. Den tyrkiske marine er imidlertid også Nato-marine, men det er ikke sikkert president Zelenskyy stoler helt på Tyrkias president Recep Erdoğan, som har tilbudt at Tyrkia skulle være en slags garantist for korridoren.

 

Dersom den tyrkiske marine gjør feil og ikke griper inn, blir dette i ettertid kun et akademisk spørsmål, men ukrainerne må lide. På den annen side, griper tyrkerne inn væpnet mot russiske fartøyer, er dette en direkte Nato-involvering med mannskap, hvilket kan eskalere krigen. Det samme vil det ellers være om USA eller UK blir involvert.

Russerne krever forøvrig å få inspisere fraktebåtene før de ankommer ukrainske havn. Dette slik at disse ikke kan frakte inn nyttegods og våpen for Ukrainas kamp. Zelenskyy har imidlertid allerede meddelt at denne ikke vil akseptere denne inspeksjon. Denne nektelse er imidlertid rimeligvis kun av forhandlingsmessing natur og lite plausibel i angjeldende situasjon.

 

Norge kan være utsatt

Russland kan ved Natos eventuelle involvering, angripe ett eller flere Nato-land. Det landet som for russene kan være mest strategisk tjenlig å angripe kan faktisk være Norge. Dette også militært ressursmessig. Lille Norge er en militær ubetydelighet. Russerne har allerede store styrker på Kola-halvøya langs Norges grense, samt det forhold at Norge forsyner både EU og Storbritannia med energi.

 

Det er ikke urimelig at russene allerede kan være fullt forberedt for å stanse norsk energiforsyning til utlandet, ved øyeblikkelig beslutning. Det vises til artikkelen – «Sabotasje mot undersjøiske kabler, gass- og oljerør» – link: https://www.em24.uk/sabotasje-mot-undersjoiske-kabler-gass-og-oljeror/.

 

 

Det vil ta såpass lang tid før Norge får effektiv Nato-støtte, at Russland kan trekke seg tilbake etter at oppdraget i Norge, inkludert ekspedering av rør- og kabelarrangement, samt fordelingssentralene, er fullført og Europa er uten den norske energiforsyningen i overskuelig framtid. Det kan være at Storbritannias og eventuelle andre lands energi-innretninger til havs også vil kunne berøres. Det er ellers totalt usannsynlig at Nato vil krysse grensene for å angripe Russland for å straffe denne etter dennes korte visitt i Norge.

 

Fordeling av korn-eksport-inntektene

Et annet stridspunkt er hvordan man skal fordele inntektene fra korneksporten, som ikke bare vil bli eksportert fra Odesa-området, men også fra områder som for tiden er i russisk-okkupert territorium, slik som Kherson og Mariupol.

Russland har tilsynelatende allerede stjålet korn fra ukrainske havner, for eksport muligens til både Syria og Tyrkia. Ukraina har derfor krevd at Tyrkia skal gjennomføre streng inspeksjon av lasten i russiske båter som passerer Bosporos, uten at dette har skjedd.

Et nytt problem vil oppstå dersom eksporten fra Ukraina kommer i gang ved skipstrafikk. Det vil sikkert bli strid om hvordan oppgjøret skal fordeles, og russerne er i forhandlingene både de sterkeste og mest kyniske. Vesten vil ikke la være å levere hveten til de trengende og vil sikkert derfor presse Ukraina til å gå med på et symbolsk oppgjør. Russerne har ellers erobret deler av landet hvor kornet er produsert.

 

 

Featured image: Sult i Afrika

09/06/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!