EU har intet valg – Polen må sanksjoneres

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

EU-kommisjonen har klagd Polen inn for EU-domstolen med påstand om at nye polske reformer omfattet det disiplinære regimet for høyesterettsdommere bryter EU-loven. EUs høyeste domstol har avgjort at Polen unnlater å oppfylle forpliktelser i henhold til EU-regelverkets regler.

 

EU-dommen er endelig etter en langtekkelig kamp mellom Brussel og Polen, som har pågått siden partiet PiS vant valget i 2015. PiS er et nasjonalt, høyrevridd, konservativt politisk parti i Polen som er medlem av the European Conservatives and Reformists Party.

 

Polen har skaffet seg en politisk høyesterett

Den polske konstitusjonelle domstolen stilte den 7. oktober spørsmål ved deler av EU-loven. Det polske disiplinærsystemet tillater at innholdet i rettslige avgjørelser som er vedtatt av dommerne ved underordnede domstoler kan kvalifiseres som et disiplinærbrudd. Høyesterettsdommerne som er utnevnt av regjeringen kan med dette derved benyttes til politisk kontroll av rettsavgjørelser eller som press på dommere for å påvirke disses avgjørelser og undergrave uavhengigheten til de berørte domstolene. At høyesterett ikke kan avstraffe dommere i de underordnede domstolene er selvfølgelig nødvendig for å skape uavhengige domstoler som ikke styres av dommere oppnevnt regjeringen.

Det henvises i denne forbindelse til artikler i www.em24.uk tilknyttet den føderale høyesterett i USA hvor det klar framgår at partipolitikk mellom demokrater og representanter er et stort poeng, med ansett vesentlig betydning. Det anføres imidlertid at dommerne i den føderale høyesterett ikke kan avskjediges uten plausibel personlig grunn. Det er Presidenten som oppnevner disse dommerne.

 

USAs politiske føderale høyesterett

Artikkelen «Amy Coney Barrett beskikket som høyesterettsdommer i USA» – link: https://www.em24.uk/amy-coney-barrett-beskikket-som-hoyesterettsdommer-i-usa/ – beskriver republikaneren, tidligere president Donald Trumps nærmest desperate kamp forutfor presidentvalget i fjor. Dette for å få beskikket en antatt republikaner i embetet til å etterfølge avdøde høyesterettsdommer, den antatte demokraten, Ruth Bader Ginsburg, før kommende presidentvalg. Dog uten at dette førte til noen direkte nytte for den utgående president Trump etter dennes tap mot den demokratiske motkandidaten Joe Biden.

 

Det bør imidlertid bemerkes at USAs 43. President George W. Bush, ble tilsatt etter kjennelse i høyesterett etter den gang utgående president Bill Clinton. Dette etter kontrollert omtelling av stemmene i valget i staten Florida hvilken ga Bush jr. noen få stemmer mere enn dennes motpart tidligere visepresident Al Gore jr.

 

 

 

Det vises for øvrig også til en annen artikkel i samme nettavis vedrørende den valgte presidenten Joe Biden – «President Joe Biden ønsker endring i Høyesterett» – link: https://www.em24.uk/president-joe-biden-onsker-endring-i-hoyesterett/

 

 

Den europeiske Menneskerettsdomstol

Den demokratiske nødvendigheten av å sikre dommerne i ukorrupte retter er påkrevet, men i korrupsjonssaker i hvilke dommere eksempelvis beskytter en eller flere kollegaer eller andre bekjente, for å fordekke for eksempel «bekjentskaps-korrupsjon» er selvsagt uheldig, dersom høyesterett ikke foretar seg noe vedrørende klart bevist korrupsjon, men derimot blokkerer saken for beskyttelse av kollegaene, der korrupsjon faktisk har foregått, kan saker bringes inn for Den europeiske Menneskerettsdomstol. Menneskerettsdomstolens avgjørelser er nemlig bindende for de stater som er stevnet blant de 47 medlemslandene i Europarådet. Dette i motsetning til eksempelvis FNs menneskerettsorganer, som bare kan gi anbefalinger til statene.

 

«Polsk riksdag»

Når det gjelder EUs lov- og regelverk opp mot den polske rettsetaten, vil faktisk polsk rett overstyre EU. Man ville formelig få et styresett i EU som det gamle uttrykket en «Polsk riksdag», selv om det er tilfeldig at det også denne gang dreier seg om landet Polen. Utrykkets betydning refererer seg en larmende forsamling som møter uten at noe vedtak blir gjort. Det hentydes til det polsk-litauiske samveldet på tidspunktet fra 1569 til1795. Alle medlemmene av samveldets parlament – Sejmen, kunne nedlegge veto. Dette medførte at parlamentet måtte oppløses og alle lover og vedtak dette hadde gjort ble følgelig opphevet.

 

EU anklages for å være politisk motivert

Polens regjering anklager EU for å være politisk motivert overfor Polen og dessuten Ungarn som kritiseres for sin Kina-politikk. Det vises igjen til artikkel i www.em24.uk – «Ungarn forstyrrer forholdet mellom Kina og EU» – link: https://www.em24.uk/ungarn-forstyrrer-forholdet-mellom-kina-og-eu/

Det polske partiet PiS har innført omfattende endringer i rettsvesenet de siste seks årene, inkludert en endring av hvordan dommere utnevnes til landets høyesterett.

Opposisjonen anklager regjeringen for å forsøke å eliminere uavhengige dommere som ønsket å hindre kontroversielle reformer, dessuten innsette PiS-allierte personer i rettssystemets alle sentrale stillinger. Samlet vil dette kunne medføre at EUs lover ikke blir etterkommet. Prinsipielt tilpasser ikke Polen seg av denne innledningsvis godtatte EU-regelverk og har derfor intet i EU å gjøre. Det vil bli vanskelig å oppnå en EØS-ordning slik som eksempelvis Norge. Tilsynelatende er derimot flertallet av det polske folk å oppfatte som ivrige EU-tilhengere. Folket vil nok ikke oppgi eksempelvis adgangen til jobb i andre EU-land, samt å tape det i EU medfølgende felles marked. Titusenvis av polakker over hele Polen deltar i pro-europeiske demonstrasjoner.

Polen har ennå ikke formelt kommentert EU-dommen, men er som EU-medlem forpliktet til å etterkomme dommer fra EU-domstolen og kan bli økonomisk straffet dersom dette ikke gjøres. Enkelte analytikere mener imidlertid at dommen likevel kan være et første skritt mot at Polen en dag forlater EU, slik som Storbritannia, mens andre derimot mener at Polen ikke har noe valg utover å tilpasse seg EUs samlede regelverk. Polakkene mangler det tidligere britiske imperiets fortsatt sterke stilling i verden selv om koloniveldet har tørket inn. Det vises på nytt til artikkel i www.em24.uk – «CANZUK – post Brexit?» – link: https://www.em24.uk/canzuk-post-brexit/

 

Polens Boris Johnson

Polens statsminister Mateusz Morawiecki, som tilsynelatende forsøker å etterligne den britiske statsministeren Boris Johnson, anklaget imidlertid i går EU for «utpressing». I forbindelse med statsminister Morawiecki innledningsvise arge uttalelser, presiserte Europakommisjonens president Ursula von der Leyen tilknyttet Polens mulige avvisning vedrørende berørte deler av EU-loven, at «Europaparlamentet understreket alvoret i saken som kan true samholdet i handelsblokken som omfatter 27 nasjoner». Hun advarte deretter om at hennes kommisjon vil komme til å handle overfor Polen. «Vi vil ikke tillate at våre felles verdier blir satt i fare», sa hun og betraktet en del økonomiske og politiske alternativer mot polakkene. Morawiecki kommenterte det hele blant annet med at, «det er uakseptabelt å snakke om økonomiske straff».

 

Gjenopprettingsfondet etter koronapandemien
Ett av tiltakene kommisjonen kan bruke mot Polen er å holde tilbake stønad fra det samlede EU-fondet som er blitt opprettet for at blokken skal komme i gang igjen etter virkningen av koronapandemien. Polen har bedt om 23 milliarder euro i stønad og dessuten 34 milliarder euro i fordelaktige lån, hvilket ennå ikke er innvilget.

Polen kan på sin side spille med EU på viktige politiske områder hvor det kreves enstemmighet blant de 27 landene, herunder vedrørende å bekjempe klimaendringer og migrasjon.

Lederne i EU skal imidlertid holde et toppmøte i Brussel torsdag og fredag. Polen-situasjonen står på agendaen.

 

 

Featured image: Polen vil ikke bli skremt sier statsminister Mateusz Morawiecki

20/10/2021