Midt opp i alt oppstyret i Washington tilknyttet skiftet av president, meddelte USAs utenriksminister Mike Pompeo lørdag at USA opphevet alle restriksjoner på kontakter mellom amerikanske tjenestemenn og disses taiwanske kolleger. Tiltaket kommer til å øke spenningen mellom Beijing og Washington i de siste dager av Donald Trumps presidentskap.

 

Forholdet mellom Folkerepublikken Kina omfattet det kinesiske fastlandet og den demokratiske øynasjonen Republikken Kina bestående av Taiwan tidligere Formosa, har vært en av verdens konfliktsoner siden de kommunistiske maoistene vant herredømmet over fastlandet i 1949.

 

Chiang Kai-shek

Republikken Kina ble grunnlagt i 1912 etter Qing-dynastiets fall i 1911. Dennes nasjonalistiske Kuomintang-regjering med Chiang Kai-shek som leder, hadde med flukten til Taiwan fått redusert gjenværende territorium til det kun 36.193 km² store subtropiske øyriket i Kinahavet, med i 23,57 millioner innbyggere i år 2020.

Tapet av fastlandet medførte blant annet at Republikken Kina i 1971 mistet sin representasjon i FN for kineserne og ble ikke betraktet som noe selvstendig land. Forut hadde Folkerepublikken Kina gjort stadige forsøk på å terrorisere Taiwan til overgivelse. I september 1954 begynte kommuniststyret i Folkerepublikken å beskytte nasjonalistenes forsvarsverk på øyene Quemoy og Matsu med tungt artilleri, samtidig med internasjonal propaganda-offensiv for angivelig å befri Taiwan fra nasjonalistene, for å få øya tilbake under kinesisk kontroll. Under denne spente situasjonen som oppsto i en tid da verden var på epipunktet vedrørende frykten for utbredelsen av kommunismen, inngikk USA en forsvarspakt med Taiwan-regjeringen. USAs marine startet patruljering i Taiwanstredet. I 1955 opphørte etter hvert bombardementet, men Beijing-regjeringen fastholdt sitt krav på overgivelse av Taiwan og følgelig stresset Taipei med stadige kampmanøvrer i nærheten av Taiwanstredet. Om Taiwans regjering skulle representere Kina i FN hadde allerede stått på generalforsamlingens dagsorden fra 1950, men amerikansk vetorett hindret beslutning.

Ettersom Folkerepublikken Kina uangripelig hevder full suverenitet over Taiwan, har Beijing lovet øya tilsvarende betingelser som Hong Kong har fått. Etter å ha blitt kjent med Hong Kongs skjebne vil imidlertid Folkerepublikken Kinas eventuelle overtagelse av Taiwan, som etter hvert utviklet seg til en fullverdig demokratisk republikk, helt få eliminert sitt folks frihet.

 

Hold fingrene av fatet

Utenriksminister Mike Pompeo

Kina har nektet handelsforbindelser med alle land som har diplomatiske, formelle bånd til øy-republikken. USA brøt de formelle bånd i 1979 og landene opptrådde seg imellom med uoffisielle forbindelser, hvilket øyriket har gjort med mange land som også har handlet med Folkerepublikken Kina.

Meddelelsen fra utenriksminister Pompeo, som beskrev Taiwan som en «pålitelig partner og levende demokrati som har blomstret» til tross for kinesisk press, endret en 40 år gammel fastlåst situasjon. Meddelelsen kommer ikke overraskende før Trump-administrasjonens avslutning av sin regjeringsperiode. Denne bekjentgjør for Kina at Taiwan ikke er kastet for ulvene selv om det for tiden skjer en del innenrikspolitiske, uvanlige trivialiteter i USA, så bare fortsett med å holde fingrene av fatet. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Taiwans president Tsai gjenvalgt» – link: https://www.em24.uk/taiwans-president-tsai-gjenvalgt/, «Taiwans president mottok trusler fra Beijing» – link: https://www.em24.uk/taiwans-president-mottok-trusler-fra-beijing/  og «Kina truer Taiwan med militærøvelse» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-taiwan-med-militaerovelse/

USAs FN-ambassadør Kelly Craft

I uttalelsen kunngjorde Pompeo ellers at den amerikanske ambassadøren til FN Kelly Craft, snart vil reise til Taiwan, selv om han ikke oppga en nøyaktig dato. Den amerikanske FN-delegasjonen bekreftet senere at Crafts besøk vil finne sted fra 13. til 15. januar, videre at Craft vil møte taiwanske tjenestemenn under oppholdet og forsterke Washingtons generelle støtte til de østasiatiske nasjonenes internasjonale handlerom.

 

På dagen for «Slaget om Capitol»
Noe eksepsjonelt var det vel at den 6. januar, på dagen for «Slaget om Capitol», kom utenriksminister Pompeo med en uttalelse om massearrestasjonen av demokratiforkjempere i Hong Kong. At Washington ikke vil «stå stille» mens Hong Kongs innbyggere blir påført lidelser under kinesisk undertrykkelse. Denne utdypet videre at USA vurderer sanksjoner for enkeltpersoner og enheter som er involvert i «angrepet på Hong Kong-folket». Beijing svarte vedrørende utenriksministerens begge uttalelser med, at USA vil måtte betale en «tung pris» for å sende FN-ambassadøren til Taiwan og «blande seg i» Hong Kong-politikken.

 

Trumps siste gale handling

Diplomat Hua Chunying

Talskvinnen for det kinesiske utenriksdepartementet, Hua Chunying kommenterte at Washingtons «nylige innblanding» i Taiwan og Hong Kong kom som den «siste gale handlingen» av anti-Kina-politikere i Trump-administrasjonen. USA har brutt «det ene Kina». Beijing motsetter seg alle offisielle utvekslinger mellom Taiwan og USA. USA må umiddelbart stoppe sin innblanding i Kinas «indre anliggende» og advarte altså USA om denne vil måtte betale tungt for å gjøre dette.

President Donald Trump

Kina har advart om at Trump-administrasjonens innblanding er som å leke med ilden. Kina beskriver Taiwan som det mest følsomme problemet i sine bånd med USA. Mens USA forut, som de fleste land, ikke har noen offisielle forbindelser med Taiwan, har Trump-administrasjonen økt støtten, med våpensalg og lover som hjelper Taiwan til å takle press fra Kina. Videre sa Pompeo at det amerikanske utenriksdepartementet i flere tiår hadde opprettet komplekse, interne restriksjoner på interaksjoner med taiwanske kolleger. «Den amerikanske regjeringen gjorde disse handlingene ensidig i et forsøk på å blidgjøre det kommunistiske regimet i Beijing. I dag kunngjør jeg at jeg løfter alle disse selvpålagte begrensningene».

 

Taiwan uttrykker takknemlighet

Bi-khim Hsiao

Taipei Economic and Cultural Representative Office i USA i Washington, som fungerer som Taiwans uoffisielle ambassade, sa at tiltaket viste styrken og dybden av USAs forhold til Taiwan. «Decennium med diskriminering er fjernet», sa Bi-khim Hsiao, Taiwans representant i USA, på Twitter. «En enorm dag i vårt bilaterale forhold. Jeg vil verne om enhver anledning».

Tidligere avtalte retningslinjer som har blitt fulgt har i forhandlinger mellom partene i de siste årene vært med begrensninger. USA skulle blant annet ikke referere til Taiwan som et land eller en regjering. Den offisielle endringen var derfor ikke uventet. Taiwan Assuranse Act of 2019 har anført at de selvpålagte begrensningene hadde «resultert i utilstrekkelig kommunikasjon». Det er gitt mandat for gjennomgang med utstedelse av nye retningslinjer innen 180 dager.

En talsperson for Biden-overgangsteamet har uttalt til Financial Times at den påtroppende presidenten var forpliktet av Taiwan Relations Act of 1979, som forplikter og definerer forholdet mellom USA, samt sikrer Taiwan forsvarsstøtte og våpenlevering relatert til USAs én-Kina-politikk.

«Dagens uttalelse anerkjenner at forholdet mellom USA og Taiwan ikke trenger å bli bundet av selvpålagte begrensninger i vårt permanente byråkrati», sa Pompeo.

 

 

Featured image: Taipei, Taiwan

09/01/2021