Gerhard Schröder i Gazprom-styret

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Det russiske, statseide energiselskapet Gazprom kunngjorde fredag at den tidligere tyske bundeskansleren, den 77 år gamle advokaten Gerhard Schröder, er nominert til å gå inn i selskapets representantskap når dette holder årsmøte i St. Petersburg den 30. juni.

Gerhard Schröders eventuelle stilling i selskapet betraktes imidlertid først og fremst som en godt betalt lobbyist for hvilket han har blitt sterkt kritisert og ikke blitt godt mottatt og akseptert, også blant mange av Tysklands politikere, spesielt i disse tider med den pågående ubestemmelige Ukraina-krisen «bak døren». Beslutningen om innstillingen av Schröder som kandidat i valget om framtidige styremedlemmer i Gazprom, kan dog faktisk kun være et markedsmessig fiksfakseri nettopp grunnet den verserende krisen.

Skades Tyskland?

Tidligere kansler Gerhard Schröder

En person kan innstilles som styremedlem i en bedrift uten at denne på forhånd har blitt spurt, selv om dette ikke er vanlig i seriøse bedrifter. Samme metode benyttes i partilister ved politiske valg. Man fyller listen med personer som ikke har sjanse til å bli valgt. Da kaller man disse kandidatene «listefyll». Om en person som tidligere kansler Schröder, som står på listen over mulige styremedlemmer, trekker seg fra innstilligen dersom denne skulle bli valgt, har innstillerne likevel oppnådd markedseffekten ved dennes tilstedeværelse på listen over innstilte kandidater.

Altså, i dette tilfelle, at en kjent politiker fra Nato-landet Tyskland sitter i styret for en russisk leverandør av et produkt for hvilket det er stor underbalanse i det tyske marked, vil ikke være noe ulempe når det gjelder salg til tyskerne. Dessuten får man en ytterligere markedseffekt dersom denne trekker seg, enten straks eller i ettertid, dersom denne skulle bli valgt. Det smarteste for den som eventuelt er ukorrekt innstilt kan være å ikke kommentere. Pressen vil ellers kunne skape mer belastende omtale om saken for den innstilte ved å gjøre sine egne betraktninger. Mange tyskere mener at Schröders oppførsel skader Tyskland, men denne må ikke nødvendigvis på forhånd ha stilt seg som valgbar kandidat til Gazproms styre.

Styreleder i energiselskapet Rosneft
Sosialdemokratiske Gerhard Schröder var tysk regjeringsleder fra 1998 til 2005. Denne har deretter opprettet et personlig vennskap til president Vladimir Putin, som Schröder benevner å være en feilfri demokrat.

Schröders personlige vennskap med den russiske presidenten har ellers allerede skaffet den aldrende, tidligere tyske kansleren stillingen som styreleder i det russiske statseide energiselskapet PJSC Rosneft Oil Company, som er et integrert energiselskap med hovedkontor i Moskva, hvilket driver med både leting, utvinning, produksjon, raffinering, transport og salg av petroleum, naturgass og andre petroleumsprodukter.

Schröder leder ellers henholdsvis aksjonærkomiteen for gassrørledningene som eies av selskapet Nord Stream AG, som forbinder Russland og Tyskland, dessuten er denne styreleder i selskapet Nord Stream 2 AG, hvilket ennå ikke er satt i drift. Årsaken til at den sistnevnte ledningen ennå ikke er i drift kan være grunnet at Ukraina krever kompensasjon for russisk gass som tar snarveien gjennom Østersjøen direkte fra Russland til Tyskland, altså uten å gå gjennom Ukraina. Ukrainerne ønsker derfor å pålegge en viss transittavgift på gass som sendes gjennom denne rørledningen.

Kamp om markedet

Russisk LNG-anlegg

Begge de ovennevnte rørledningene kritiseres imidlertid, spesielt av amerikanerne ettersom rørledningene hevdes å skape for stor avhengighet av russisk energi i EU og amerikanerne er interessert i å selge sin LNG-gass – nedfryst flytende gass, til samme markedet. Om dette er kun en markedsføringsmessig påstand for selv å overta markedet, er selvsagt et spørsmål, men det har alltid vært en forretningsmessig sikkerhetsforanstaltning at man aldri skal gjøre seg avhengig av én eller ett fåtall forretningsmessige transaksjoner, men alltid om mulig diversifisere.

President Recep Tayyip Erdoğan

Det ikke bare EU-deltagere som er avhengig av russiske energikilder. Tyrkerne får også levert mesteparten av sin gass fra Russland. Det vises eksempelvis til artikkel i www.em24.uk – «President Erdoğan ønsker å megle mellom Russland og Ukraina», avsnitt «Tyrkias avhengighet til Russland» – link: https://www.em24.uk/president-erdogan-onsker-a-megle-mellom-russland-og-ukraina/ og artikkelen «President Erdoğan inviterer Israels president Herzog» – link: https://www.em24.uk/president-erdogan-inviterer-israels-president-herzog/

President Vladimir Putin

På sin tur til Kina i week-enden, i forbindelse med åpningen av Vinter-OL i Beijing, avduket president Vladimir Putin en ny avtale med Kina om å levere kineserne russisk olje verdt anslagsvis 117,5 milliarder dollar. Dessuten opplyste Putin generelt å ville øke eksport av russisk energi til Det fjerne østen grunnet den økte spenningen med europeiske kunder over Ukraina. Kinesernes oppgjør for eksporten skulle visstnok skje i euro, slik at eventuelle amerikanske sanksjoner ikke skulle ha påvirkning. Det må nok heretter påregnes at Russland ikke vil godta den amerikanske valutaen som verdensdominerende.

Russlands rikdom

Russlands hveteåkre

Det bør ikke være særlig besynderlig at dersom ikke vesteuropeerne skulle være interessert i leveranser av energi både for øyeblikket og i framtiden fra det ressursrike nabolandet Russland, vil russerne sørge for å ha alternative mottagere. Nabolandet er verdens største land og omfatter en landmasse på enorme 17.075.400 km² og en ufattelig rikdom. Landet er arealmessig eksempelvis mer enn 130 ganger større enn England, som i tidligere tider gjennom sitt verdensomfattende kolonivelde, hadde kontroll over en fjerdepart av verdens totale tilgjengelig landmasse. Russland vil dessuten tilsynelatende, bli et land som vil ha dirkete fordel av den forestående klimaendringen med stor økning av den produktive andel av sin landmasse. Videre vil ellers landet langs sin isfrie nordkyst, snart disponere den korteste sjøveien til og fra det asiatiske markedet med 18 dagers sjøreise i motsetning til 35 dager via Suez-kanalen.

Utnyttelse av politiske posisjoner

Joe og Hunter Biden

Det er ikke uvanlig at politikere med stor kontaktflate utnytter sin egen eller familie-medlemmers stilling for å skaffe seg inntekter og posisjoner. Dette med henvisning til tidligere artikler i www.em24.uk, som ikke trenger ytterligere kommentarer utover belysningen i artiklene – «Joe Bidens korrupsjonsaffære i Ukraina» – link: https://www.em24.uk/joe-bidens-korrupsjonsaffaere-i-ukraina/ og «Mediasensur i USA-valget» – link: https://www.em24.uk/mediesensur-i-usa-valget/

Dette kan selvfølgelig stille den ellers utad moderate sosialdemokratiske presidenten Joe Biden, som arbeider for vanlige og ubemidlede amerikanere, både i sin posisjon som president og slik som denne også gjorde som visepresident i Obama-administrasjonen, i et noe spørrende lys. Dette tatt i betraktning Bidens virke vedrørende Ukraina, som kan sette verdensfreden i fare. Det kan faktisk være at president Bidens tidligere kritiserte tilknytning til Ukraina kan ha relasjon til Putin og dennes medarbeideres disposisjoner, på samme måte som den tidligere forbindelse til landet kan ha påvirkning på Bidens opptreden, selvfølgelig uten at noe herom spesifikt kan eller ønskes antydet. At USA vil ha forretningsmessig interesse av å bryte båndene mellom Vest-Europa og Russland bør nok betraktes som et faktum.

Trenger ingen råd

Bundeskansler Olaf Scholz

Tysklands nåværende bundeskansler Olaf Scholz, som har planlagt å reise til Russland for samtale med Putin, har i et intervju med kringkasteren ZDF onsdag, sagt at denne er Tysklands eneste kansler. Scholz har derfor ikke snakket med sin forgjenger Schröder for eventuelt å få råd om hvordan denne skal håndtere russerne. Schröder har imidlertid anklaget Ukraina for «sabelrasling» i sitt svar på troppene ved landegrensene, men har insistert på at det ikke planlegges noe militært inngrep.

Rolig under Vinter-OL!

Vinter-OL i Beijing

Det man bør være sikker på er at president Putin under sitt besøk hos Kinas president Xi Jinping, åpenbart må ha lovet at intet vil bli foretatt med de russiske styrkene som vil ta oppmerksomheten vekk fra Vinter-OL i Beijing mens dette pågår. Det er imidlertid ikke godt å vite om president Xi i stedet ønsker en slik oppmerksomhet vedrørende en krigssituasjon i Europa tilknyttet Kinas eventuelt bebudede annektering av Taiwan.

Featured image: Gazproms hovedkontor i St. Petersburg

08/02/2022