ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Russlands press mot Ukraina bør nok ikke sees som en separat konflikt. Konflikten har utviklet seg til å bli en konflikt mellom Vesten ledet av USA og Russland for å posisjonere seg.

 

Portvokteren til Svartehavet i Bosporos er imidlertid sterkt økonomisk avhengig av både russerne og ukrainerne, og ønsker derfor å stå på godfot med begge opponentene. Følgelig ønsker Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan i alle fall å vise ansikt tilknyttet konflikten.

 

Den blå moské, Istanbul

Tyrkia er med sin geografiske posisjon å regne som et strategisk Nato-land både tilknyttet Midtøsten og Sørøst-Asia, samt for så vidt også Sør-Europa, hvor landet imidlertid delvis betraktes som problem. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/ og «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/ Dessuten representerer landet Nato overfor den russiske føderasjonen og tidligere Sovjet-satellitter.

 

Tyrkias avhengighet til Russland

Gassanlegg

Tyrkia og Russland har hatt gode forretningsforbindelser. Tyrkia er i virkeligheten totalt avhengig av russiske gassleveranser. Russland på sin side er ellers importør av store mengder tyrkiske landbruksprodukter. Tyrkia importerer årlige samlet vel 48 milliarder kubikkmeter naturgass fra utlandet. Av dette kvantum leverer russerne nesten 34 milliarder kubikkmeter. Tyrkia importerer også en betydelig andel av sin gass fra Iran. Iranerne måtte for en tid siden stoppe leveransene i en kort periode, med den følge at deler av tyrkisk industriproduksjon ble nedstengt i flere dager.

Alternativet for naturgass levert i rørledninger fra pumpeanleggene direkte på døra er Liquefied natural gas – LNG, som er nedfryst flytende gass, men økende prisforskjell er betydelig og stadig stigende knapphet. Det vises til artikkelen «LNG avhjelper Europas gasskrise» – link: https://www.em24.uk/lng-avhjelper-europas-gasskrise/ Et alternativ kan imidlertid ligge i de bedrede forhold tyrkerne har til Israel. Handle med Israel vil imidlertid ikke lett kunne la seg kombinere ved handel med Iran, spesielt vedrørende samme produkt. Det vises til artikkelen, «Israel betydelig regional gassleverandør» – link: https://www.em24.uk/israel-betydelig-regional-gassleverandor/

 

Tyrkias forbindelse til Ukraina
Ukraina har med årene kontinuerlig blitt en viktige handelspartner for Tyrkia. I 2020 var den samlede tyrkiske og ukrainske handel til sammen 6,6 milliarder euro. Tyrkiske selskap er ellers store investorer i Ukraina.

 

 

Tyrkias diplomatiske renommé

Presidentene Putin og Erdoğan

Det er mange forhold som taler både for og imot president Erdoğans evne til i det hele tatt å kunne fungere i en meglingssituasjon i Ukrainakonflikten. Denne har rimeligvis ikke større sjanser til å lykkes herom enn de statslederne som er nevnt i artikkelen «President Putin hevder USA lokker Russland til Krig» – link: https://www.em24.uk/president-putin-hevder-usa-lokker-russland-til-krig/

President Erdoğan har imidlertid ønske om å styrke Tyrkias diplomatiske renommé. Det henvises i denne forbindelse til artikkelen «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-inn-i-diplomatisk-rampelys/ Erdoğan ønsker ubetinget å styrke sitt lands og sitt personlig diplomatiske renommé. Dette dersom denne klarer å oppnå tillit hos Putin og være formidler mellom denne og Ukraina. Det bør bemerkes at Russland og Putin hittil har ansett Tyrkias utenrikspolitikk med hensyn til Kiev, for å være negativ for Russland og har følgelig oppfordret Erdoğan til å revurdere denne.

 

Tyrkia differensierer fra Russlands politikk

Tyrkisk kampdrone

President Erdoğan har tidligere, markant energisk lovet Tyrkias støtte til Kiev under det siste toppmøtet mellom Tyrkia og Ukraina. I det samme møtet nektet Erdoğan dessuten å anerkjenne det russiske krav på Krim-halvøya. President Putin oppfattet derfor rimeligvis Erdoğan som solidarisk med sin ukrainske kollega president Zelensky.

Videre er den tyrkiske presidenten angivelig opptatt av å opptre som beskytter for Krims tatarer, hvilke de fleste for øvrig ble tvangsforflyttet av Stalin etter siste verdenskrig, grunnet disses generelle tyskervennlighet. Det vises til artikkelen «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/ President Erdoğan bygger i stedet både moskeer og boligprosjekt for de som flyktet til Tyrkia.

Putin skal ellers ha blitt orientert fra de prorussiske separatistene i Donbass at disse er blitt rammet av tyrkiske kampdroner. Det eneste som kan tale for positiv behandling av Erdoğan av Putin vil være Tyrkias kjøp av det russisk missilsystemet S-400, til sitt forsvar i stedet for Natos sin type, hvilket medførte at Tyrkia ble nektet leveranse av Natos nye stealth jagerfly F-35. Det er anført bemerkninger om dette i ovennevnte artikkel «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys», avsnittet «Nato-landet Tyrkia». Videre er det nok mer negativt at Tyrkia støtter motsatt av Russland, vedrørende Libya, Syria og Nagorno-Karabakh.

 

Hvordan betrakte Erdoğans diplomatiske utspill

Utenriksministrene Blinken og Lavrov

Slik Ukrainasituasjonen har utviklet seg tilknyttet dennes president Zelenskys taktiske maktspill, er nok ikke Zelensky lenger russernes reelle motparts representant. President Zelensky har ikke en gang vært invitert til møtene mellom Russland og USA, hvor forhandlinger har foregått mellom utenriksministrene Antony Blinken og Sergei Lavrov.

President Erdoğans besøk til Zelensky har derfor tilsynelatende ingen annen rolle enn den som Storbritannias statsminister Boris Johnson og Polens statsminister Mateusz Morawiecki foretok nettopp, som kun en moralsk støtte, nevnt som en epistel i ovennevnte artikkel «President Putin hevder USA lokker Russland til Krig», avsnitt «Nato-medlems selvstendige forhandlinger» – link: https://www.em24.uk/president-putin-hevder-usa-lokker-russland-til-krig/

Det vil nok være et spørsmål om president Putin vil ta seg tid til å motta besøk av sin kollega, diplomaten Erdoğan. Det kan imidlertid likevel hende, for Tyrkia er ikke i stand til å følge amerikanske sanksjoner tilknyttet nekting av mottak av russisk gass, av hvilket for øvrig heller ikke EU har reell anledning til å være noen tilhenger, slik at Putin derfor vil motta besøk fra president Erdoğan.

 

Reell motpart USA og allierte

Presidentene Biden og Erdoğan

Når det gjelder forhandlinger med den reelle motparten USA og dennes følgesvenner, er nok disse noe reserverte tilknyttet president Erdoğans seriøsitet, uten at dette her kommenteres videre. Det henvises til tidligere artiklene – «Erdoğan med «tit- for-tat»-angrep på USA» – link: https://www.em24.uk/erdogan-med-tit-for-tat-angrep-pa-usa/, «USA stresser Tyrkia» – link: https://www.em24.uk/usa-stresser-tyrkia/ og «Tyrkia ønsker atomvåpen» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-onsker-atomvapen/

 

 

Featured image: Møte mellom president Zelensky og president Erdoğan

03/02/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!