India og Japan – ministermøte om fritt og åpent Indo-Stillehav

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Japanske analytikere anmoder om utplassering av tusen langdistansemissiler for å beskytte sitt land. Kravet har blitt ytterligere forsterket av de nylige kinesiske militærøvelsene rundt Taiwan etter besøket av den amerikanske Speakeren Nancy Pelosi.

 

Fem av de kinesiske missilene sendt over Taiwan var målrettet mot å lande i japansk farvann, hvilket var avvik fra prinsippene i Japans fredskonstitusjon. Derfor etterlyser analytikerne så sterkt at landet skaffer seg kraftigere defensiv kapasitet for å kunne avskjære kinesiske missiler på vei mot japansk territorium, enten det være seg på sjø eller land. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «There is no status quo situation of Taiwan any more» – link: https://www.em24.uk/there-is-no-status-quo-situation-of-taiwan-any-more/ Dessuten til avsnittet «Utvidelse av tidligere forsvarsavtale» i artikkelen «Israel and Japan sign new defense agreement» – link https://www.em24.uk/israel-and-japan-sign-new-defense-agreement/, samt artikkelen «Does president Xi strike while the iron is hot?» – link: https://www.em24.uk/taiwan-does-president-xi-strike-while-the-iron-is-hot/

 

Samtaler om sikkerheten i Sør-Kinahavet

På torsdag i forrige uke møttes Indias forsvars- og utenriksministre i Tokyo for samtaler med sine japanske kolleger i det såkalte verserende 2+2-format, for å utveksle og dele økende sikkerhetsutfordringer, ettersom Kinas voksende militære kapasitet og stigende selvsikkerhet vedrørende territoriale konflikter, forverrer landets forhold til både India og Japan.

Begrepet 2+2-format eller dialog beskriver samtaler mellom forsvars- og utenriksministre i landene som omfattes av partnerne i Quad, altså USA, Australia, India og Japan. For Indias vedkommende omfatter dette imidlertid også Russland.

India forsøker å opprettholde et nøytralt forhold til Russland, slik landet forsøkte etter beste evne under Den kalde krigen inntil Sovjetunionens oppløsning i 1981. Landet tok ikke offisielt side i striden mellom USA og dennes Nato-allierte i vest og Sovjetunionen og dennes Warszawapakts-allierte i øst.

Gjennom årene har det strategiske bilaterale forholdet med partene, inkludert dialogene, blitt holdt i 2+2-format, gitt håndgripelige og vidtrekkende resultater for India. India og USA har signert tre grunnleggende pakter for dypt militært samarbeid, som i 2016 begynner med Logistics Exchange Memorandum of Agreement (LEMOA) fulgt av Communications Compatibility and Security Agreement (COMCASA) etter den først benevnte 2+2-dialogen, i 2018 mellom de to landene. Dette under Trump-administrasjonen ved dennes utenriksminister Michael Pompeo og forsvarsminister James Mattis, som møtte daværende utenriksminister, nå avdøde Sushma Swaraj og daværende forsvarsminister Nirmala Sitharaman i New Delhi i september 2018. Deretter fulgte i 2020, avtalen Basic Exchange and Cooperation Agreement (BECA). En fjerde «2+2»-dialog mellom India og USA er for tiden pågående i Washington DC, hvor Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar og forsvarsminister Rajnath Singh, møter sine amerikanske kolleger, utenriksminister Anthony Blinken og forsvarsminister Lloyd Austin.

 

Første samtaler

De første samtalene mellom India-Japan i henhold til 2+2-dialogen ble holdt mellom Jaishankar og Singh og deres japanske kolleger, utenriksminister Motegi Toshimitsu og forsvarsminister Kono Taro, den 30. november 2019 i New Delhi. Under møtet noterte ministrene framgangen som var gjort siden siste 2+2-ministermøte, og framhevet bilateralt sikkerhets- og forsvarssamarbeid, som ifølge torsdagens felleserklæring, sies å «utgjøre en viktig pilar i India – Japan Special Strategic and Global Partnership». Imidlertid bemerket observatører at forholdet mellom Japan og India også står overfor en potensiell krise. Dette ettersom landene har en rekke divergerende utenrikspolitiske målsettinger.

 

Ikke hegemonisk avhengighet

India håper denne ikke blir tilsluttet en bestemt side i verdenspolitikken, som er klart forskjellig fra Japans utenrikspolitikk. Indias tidligere grep har allerede utløst harme i Vesten og vil nok derfor kunne begrense Japan-India-samarbeidet. India vil sannsynligvis ikke være like dedikert til å tjene USAs interesser for å opprettholde Japans hegemoniske avhengighet av USA.

Japans forsøk på ytterligere å trekke India nærmere det USA-ledede konglomeratet vil således rimeligvis ikke lykkes før en krigssituasjon faktisk har oppstått og India ikke har noe annet valg enn å velge side. Det oppfattes imidlertid som at India jevnlig trekker mot vestlig allianse, slik at det ikke er noe framtidig valg som reelt vil bli gjort.

Et kinesisk ledende media påpeker at for Japan gjelder det å fremme et fritt og åpent Indo-Stillehav og styrke landets diplomatiske og sikkerhetsmessige innflytelse, samt å «demonstrere landets asiatiske lederskap med tilslutning av India», har stipendiat Sun Wenzhu uttalt. Sun er stipendiat ved Department for Asia-Pacific Studies ved China Institute for International Studies.

 

«Selv om Japan og India ikke har nevnt Kina eller saker som involverer Kina i sine offentlige uttalelser, er disse landenes militære samarbeid tydelig rettet mot Kina», sto det å lese i en kinesisk avis. Direktør Qian Feng ved forskningsavdelingen ved Tsinghua University’s National Strategy Institute har uttalt at, «Japan og India er nøkkelland i Asia-Stillehavs-regionen».

Den raske utviklingen av disse landenes relasjoner de siste årene har vært drevet av den USA-ledede Quadrilateral Security Dialogue. «Kjernen i denne mekanismen er USAs press og dets spinn på Kina-trusselen», skal direktør Qian tilslutt ha tilføyd.

 

Underutviklet bilateralt sikkerhetssamarbeid
India beror i abstraksjonen til Kinas geopolitiske situasjon snarere enn konkrete militære strategier som først og fremst gjelder for Japans del. Begge land har imidlertid et godt stykke igjen for å utvikle kapasitet for totalt å avskrekke Beijing, hevder imidlertid indisk presse. Disse mener det er en utpreget politisk motstand og urokkelig byråkratisk treghet mot ethvert forsøk på å omforme forsvarspolitikken både i India og i Japan.

Selv om India og Japan har hatt forsvarsutveksling i nesten to tiår, har erklært en felles interesse i å holde Indo-Stillehavet «fritt og åpent», samt vært partnere i Quadrilateral forumet sammen med USA og Australia, er disse to landenes bilaterale sikkerhetssamarbeid fortsatt underutviklet.

 

Vostok-2022 militærøvelsen
India har etter opprettelsen av landet, kontinuerlig utstyrt sine militære enheter med våpen levert både fra Russland og fra Vestblokken, inkludert USA og andre Nato-land. Ved innkjøp av våpen har prisene selvfølgelig hatt en avgjørende rolle, på samme måte som India måtte akseptere nødvendig russisk prismessig nedsatt olje som Vesten ikke ville motta. Indias statsminister Narendra Modi kunne ikke manøvrere med det indiske samfunns oljeavhengighet selv om det er krig i Europa.

I oktober 2018 inngikk India, angivelig i anledning av 75-årsjubileet for de russisk-indiske diplomatiske forbindelser, blant annet en avtale med Russland for 5,5 milliarder USD, omfattet fem skvadroner med S-400 luftvernsystem eller avskjærings-missiler mot inntrengende fly og angreps-missiler. Dette systemet er tilsvarende det luftvernet som Tyrkia senere inngikk avtale med Russland om å kjøpe, som blant annet er beskrevet i avsnittet «NATO-landet Tyrkia» i tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Tyrkia inn i diplomatisk rampelys» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-inn-i-diplomatisk-rampelys/, samt for øvrig artikkelen «Illusorisk kinesisk-russisk forsvarssamarbeid» – link: https://www.em24.uk/illusorisk-kinesisk-russisk-forsvarssamarbeid/

Kina fikk derimot kun levert en antatt mindre effektiv utgave av dette missilsystemet, S-300. Russernes leveranse til India skjer i tempo som planlagt og settes inn som forsvar mot et eventuelt kinesisk angrep langs den kinesiske grensen. Det vises til artiklene «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/ og avsnittet «The Line of Actual Control – LAC» i artikkelen «China recruiting tibetans as soldiers to handle the Indian border» – link: https://www.em24.uk/china-recruiting-tibetans-as-soldiers-to-handle-the-indian-border/

 

Forsøker å opprettholde nøytralitet

India har taktisk ikke tatt avstand til russernes angrep på Ukraina og kjøper altså fortsatt olje fra Russland. Denne kjøper vel imidlertid sannsynligvis mindre energi fra Russland i måneden enn hva Europa gjør på én ettermiddag, hensyntatt indirekte kjøp. Europa kjøper imidlertid også indirekte. Det vises blant annet til artikkelen «China supplies Europe with Russian gas» – link: https://www.em24.uk/china-supplies-europe-with-russian-gas/

USA har lagt mye press på India for å få denne til å gi en klar uttalelse og velge side i Ukraina-spørsmålet. Selv under USAs mest intense press har ikke landet endret sin posisjon. Denne har imidlertid eksempelvis i stedet, sammen med andre land, deltatt i russernes militære øvelse i september,Vostok-2022, grunnet både det lange og påståtte nødvendige våpen-samarbeid med russerne, samt den pågående oljelevering.

Øvelsen påstartet primo september og varte én uke. Den omfattet deltakelse av mer enn 50.000 tropper utstyrt med samlet 5.000 enheter militært utstyr, herunder inkludert mer enn 140 fly og 60 krigsskip. I tillegg til India inngikk også dennes eventuelle fiendtlige motpart Kina, dessuten ellers militære kontingenter og observatører fra Algerie, India, Laos, Mongolia, Nicaragua, Syria og de tidligere sovjetrepublikkene Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan og Tadsjikistan, som deltagere i øvelsen.

 

Terrorbalanse

De øvrige partnerne i Quad er ikke åpenbart begeistret for Indias deltagelse i den russiske militærøvelsen, men aksepterer dette ettersom Indias deltagelse gir denne relevante inntrykk også som observatør.

Slik situasjonen beror i øyeblikket er det imidlertid rimelig at russerne vil støtte kineserne dersom det skulle komme til stridigheter med alle parter inkludert. Det er likevel størst sjanse for at eventuelle stridigheter kun vil kunne avgjøres lokalt, eksempelvis begrenset til Sør-Kinahavet. Dette dersom ikke Sør-Kinahavet vil bero i en fungerende, evigvarende balansert status quo situasjon à la den tidligere kalde krigen, basert på maktbalanse der ingen våger å kaste den første steinen. Her vil imidlertid kinesernes håndtering av Taiwan-konflikten ha avgjørende betydning, samt ytterligere forhold slik som om et selvstendig militarisert Japan skaffer seg atomvåpen og innretter sitt forsvar utadvendt og ikke beror for kineserne som «duck in the pond» på amerikanernes premisser, samt at Australia utruster sine atomdrevne ubåter med tilsvarende. Det henvises til Margaret Thatchers utsagn «uten atomvåpen ville den tredje verdenskrig ha rammet».

 

Felles målsetning

I en felles uttalelse som ble offentliggjort torsdag kveld, framhevet ministrene at Indias og Japans felles strategiske mål er et «fritt og åpent Indo-Stillehavet». Under møtet fortalte Japan om sin beslutning om å undersøke alle nødvendige alternativ for nasjonalt forsvar, som først og fremst kunne rette relevant motangrepsevne mot inntrengeren, dessuten vil landet fundamentalt forsterke sitt forsvar i løpet av de neste fem årene. India uttrykte full støtte til disse målsettingene.

Partene ble enige om å holde felles militærøvelser med sikte på å øke koordineringen mellom sine luftstyrker, framkom det i et indisk medium. Japan revurderer også i denne sammenheng altså atompolitikk, sett i forhold til trusselbildet presentert fra Kina. Det henvises til avsnittet «Japan blir tvunget involvert om USA forsvarer Taiwan» i artikkelen «Pågående tvist mellom Japan og Kina» – link: https://www.em24.uk/pagaende-tvist-mellom-japan-og-kina/

 

Featured image: Indias og Japans forsvarsministre, Rajnath Singh og Yasukazu Hamada

13/09/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!