ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Japanske ledere har i løpet av 2021 kommet med en rekke overraskende kvasse uttalelser og kommentarer angående Kinas forhold til Taiwan, samt Taiwanstredet som gjennomfartsåre. Uttalelsene tårnet seg imidlertid i et klimaks i forrige måned, da verdens presse tolket kommentarene fra Japans visestatsminister Taro Aso dithen at Japan lover å forsvare Taiwan sammen med USA dersom Kina skulle gjøre alvor av sine trusler og stadige demonstrasjoner om å angripe øya som benyttes aktivt av det kinesiske kommunistparti med dets leder Xi Jinping, som soliditetspropaganda overfor det kinesiske folk.

 

Den japanske visestatsminister Aso har altså klart signalisert at Tokyo ville anse en kinesisk invasjon av Taiwan som en eksistensiell trussel mot sikkerheten, slik at Japan vil hjelpe til med å forsvare den selvstyrte øya sammen med USA.

Visestatsminister Taro Aso

Japans forsvarsminister Nobuo Kishi dempet imidlertid noe visestatsminister Asos bastante klare uttalelse. Forsvarsministeren sa til journalister at, «Japan ville ta en omfattende vurdering om en situasjon truet Japans overlevelse og utøvelsen av kollektivt selvforsvar var nødvendig basert på den spesifikke situasjonen og informasjonen som ble samlet inn tilknyttet denne».

Japan har med bekymring sett på hvordan Kina har økt sitt militære og diplomatiske press på Taiwan de siste månedene. Dette inkluderte Kinas utsendelse i forrige måned av rekordmange 28 krigsfly til Taiwans luftforsvarsidentifikasjonssone bare dager etter at en gruppe på syv ledere nevnte øya i en felles uttalelse for første gang noensinne, hvor disse oppfordret til «en fredelig løsning på problemer over stredet». Visestatsministerens uttalelse markerte i så fall en grunnleggende endring i japansk politikk etter siste verdenskrig i hvilket Japan forpliktet seg til aldri å føre en angrepskrig og kun skulle ha et rimelig forsvar i tilfelle landet ble angrepet.

 

Ennå ikke offisiell japansk politikk

Forsvarsminister Nobuo Kishi

Visestatsministerens bemerkninger, som ble foretatt på et privat seminar for Japans offisielle utenrikspolitikk, kan ha blitt noe overbetonet, men senere japanske kommentarer styrker det forhold at Japan arbeider i «tospann» med USA, hvilket har garantert for Taiwans sikkerhet på samme vis som USA garanterer for Japans sikkerhet om dog for Japan som en sterk traktatalliert.

Forsvarsminister Nobuo Kishi sa at Taiwans sikkerhet var direkte knyttet til Japans sikkerhet, ettersom spenninger rundt øya bygger seg opp og forsvaret i økende grad overskygges av Kinas militære makt. Det vises herom blant annet til artikler i www.em24.uk – «Kina truer Taiwan med militærøvelse» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-taiwan-med-militaerovelse/ , videre «Taiwans president mottok trusler fra Beijing» – link: https://www.em24.uk/taiwans-president-mottok-trusler-fra-beijing/ og «NATO-allierte støtter den internasjonale havrett» – link: https://www.em24.uk/nato-allierte-stotter-den-internasjonale-havrett/

Det vises dessuten til at Kinas president og partileder Xi Jinping truer med å bruke atombomber mot Japan uten stopp, hvis landet prøver å forsvare Taiwan. President Xi sier at det gjøres et unntak i politikken for ikke-første bruk mot Japan, som selv ikke har atombomber. I en video som ble lastet opp på en kinesisk militær kanal, sa det kinesiske kommunistparti at selv om Japan bare bruker én soldat, ett fly og ett skip til støtte for Taiwan, vil det starte en fullskala krig mot Japan som straks vil begynne med atomvåpen. Det vises i denne anledning til artikkel i www.em24.uk – «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

 

USA har 23 militære baser i Japan

US base i Japan

Titusenvis av amerikansk militærpersonell og store våpenlagre beror konstant på USAs 23 baser på Japans grunn, herunder på Okinawa og andre steder spredt omkring i Japan, til dels for japanernes egen kostnad. Amerikanerne er således ikke avhengig av eventuelle hangarskip for straks å dekke nødvendige sentrale deler av Kina eller Korea på minutters varsel med både fly, droner og raketter. Japanerne har hele tiden vært meget godt fornøyde med denne forsvarsordningen og amerikanerne er likeså godt fornøyde vedrørende sitt særlig sterke forsvarspotensiale i Japanhavet og Øst-Kinahavet slik den generelle situasjon utvikles tilknyttet Kina. Forsvaret av de japanske interesser var vel i starten i alle fall utad tenkt å være med konvensjonell utrustning. Japan tillater ikke atomvåpen, men kinesernes stadig styrkede atomutrustning og truende opptreden vil rimeligvis ha ført til at også den amerikanske lokale utrustning på enkelte av dennes mange baser har tilpasset seg den rådende situasjon skapt av kineserne. Det vises eksempelvis til artikkel i www.em24.uk – «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/

 

 Japan bli tvunget involvert om USA forsvarer Taiwan

Visepresident Harris og statsminister Yoshihide Suga i Det hvite hus

Forårsaket av de stadige friksjoner og økte spenning inkludert USA og dennes allierte med Kina over Taiwanstredet og Sør-Kinahavet, vakte de uvanlig friske japanske kommentarene fra en japansk høytstående statsråd, betydelig global oppsikt selv om det var i et angivelig lukket møte om Japans forhold til Taiwan. Øya ligger mindre enn 110 kilometer fra de nærmeste japanske territorier og Japan hadde for mindre enn 80 år siden selv okkupert denne.

Det skal dog bemerkes at Japans regjering imidlertid aldri eksplisitt har forpliktet seg til å forsvare Taiwan eller nødvendigvis å bistå denne ved en mulig amerikansk militær reaksjon, hvis det skulle oppstå en militær en konflikt vedrørende øya. Det synes imidlertid likevel for sannsynlig å regne med at Japan vil bli trukket inn i krigshandlingene dersom Taiwan skulle bli angrepet av «storebror» omfattet det kinesiske fastlandet i henhold til Kinas stadige pågående trusler og nærmest daglige angrepsspill som psykisk terror.

 

Amerikansk Relations Act med Taiwan

USAs og Taiwans flagg

USA inngikk i 1979 en Relations Act med Taiwan ettersom USA hadde anerkjent Folkerepublikken Kina som fikk Taiwans plass i FN. Pakten er offisielt betydelig og vedrører den ikke-diplomatiske forbindelsene mellom folket i USA og i Taiwan. Idet USA har forsvarsavtale med den drevne økonomiske giganten Japan, har japansk politikk enorm betydning for både Taiwan og USA. Den amerikanske regjeringen opprettholder således et nært uoffisielt forhold til Taipei som i prinsippet bestemmer Taiwans være eller ikke være.

Kinas konfrontasjon med Japan vedrørende småøyer med dertil havrett i en trussel i angjeldende havområde har tent Japan og styrket dennes irritasjon over for kineserne. Med den følge at president Biden og dennes vestlige allierte forsikrer at USA fortsatt vil ivareta sine avtalte forpliktelse. Med USAs sikkerhetsallianse med Japan og dennes opprettholdelse av sin store militære styrke på japansk jord, regner nok amerikanerne med at dersom forsvar av Taiwan blir nødvendig vil også Japan tiltre på taiwansk side, nettopp slik som Japans visestatsminister har antydet. Noe som rimeligvis vil medføre at det ikke vil oppstå noen sådan konflikt sett ut fra betraktninger som dominerende kinesiske offiserer har framsatt beroende til Kinas evne til krigføring. Dette også inkludert Sør-Kinahavet som naturlig henger sammen med Taiwan-problematikken.

Det må regnes med at eventuell krig ikke kun vil bli ført i øst langs Kina-havene, men også i syd og vest idet India, som konstant bygger opp sin forsvarsevne mot Kina, kommer til å reagere. Kina har ellers ingen lojal partner i Russland, det siteres fra presidents Putins svar til en journalist om ikke russerne skulle være bekymret for Kinas bygging av hangarskip, «Hvorfor skulle det bekymre oss. Vi har bare grense over land mot Kina, hangarskip brukes ikke på land». Russerne har intet å vinne på krig i Østen og vil forbli nøytrale. Det eneste landområde russerne måtte ha interesse av måtte være det norske fylket Finnmark etter at de igjen har sikret seg sitt Krim i Svartehavet, hvilket det er tøv å tro at russerne igjen vil gi fra seg, selv om det støttes opp om opposisjonelle tilfeldige russere i håp om at disse vil kjøpslå. Det henvises til artikkel i www.em24.uk – «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

I en påfølgende artikkel betraktes Japans også uoffisielt forkynte oppdemming av USAs nærområder mot Kina som kompensasjon for USAs bidrag til Japans sikkerhet i dennes nærområder.

 

 

Featured image: President Xi Jinping truer Japan med atombomber

25/08/2021