Nobel Peace Prize aimed at freedom in Belarus, Russia and Ukraine

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Nobels fredspris for 2022 er blitt tildelt i fellesskap til «tre fremragende forkjempere for menneskerettigheter, demokrati og fredelig sameksistens i nabolandene Belarus , Russland og Ukraina», en personlig og to organisasjoner. Dette omfatter den kjente belarusiske rettighetsforkjemperen Ales Bialiatski, som i 1996 opprettet Viasna, samt den ukrainske organisasjonen Center for Civil Liberties – CCL og den russiske tilsvarende organisasjon Memorial.

 

For tiden holdes den 60 år gamle Bialiatski fengslet uten rettssak angivelig grunnet gatedemonstrasjoner mot landete autoritære leder Alexander Lukasjenko, som har styrt Belarus med en diktators makt siden 1994. «Bialiatski har viet sitt liv til å fremme demokrati og fredelig utvikling i hjemlandet», sa lederen av Den Norske Nobelkomité Berit Reiss-Andersen, ved kunngjøringen av årets Nobels fredspris vinnere.

 

Samlet bevis for myndighetens overgrep

Viasna, på engelsk «spring», Human Rights Centre, har gitt støtte til tusenvis av fengslede demonstranter og disses familier. Bialiatski, som har mottatt en rekke internasjonale menneskerettighetspriser tilknyttet sitt virke, har samlet dokumentasjon om myndigheters bruk av tortur mot politiske fanger.

Selv tilbrakte Bialiatski tre år i fengsel etter å ha blitt dømt for oppkonstruerte anklager. Han ble løslatt i 2014, men igjen varetektsfengslet i 2021 etter massive demonstrasjoner mot det opposisjonen hevdet var et rigget valg for å holde Lukasjenko ved makten. Titusenvis ble arrestert. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Hviterusslands demonstranter voldtas, tortureres og forsvinner» – link: https://www.em24.uk/hviterusslands-demonstranter-voldtas-tortureres-og-forsvinner/

 

Grenseoverskridende ressursstøttesenter

Dannelsen av Center for Civil Liberties – CCL skjedde i 2007, etter at ledere for menneskerettighetsgrupper i ni post-sovjetiske land opprettet et grenseoverskridende ressursstøttesenter – tenketanken Centre for Global Studies – CGS i Kiev, hvor Ales Bialiatski var ledende. Siden opprettelsen har CGS overvåket politiske forfølgelser på okkuperte Krim, videre dokumenterte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Ukrainas østlige Donbas-region. Det er herunder organisert internasjonale kampanjer for å løslate Kremls politiske fanger.

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022, har CCL engasjert seg i forsøk på å identifisere og dokumentere russiske krigsforbrytelser mot den ukrainske sivilbefolkningen.

 

Den russiske organisasjonen Memorial

Den russiske Memorial ble allerede etablert i 1987, blant annet av Nobels fredsprisvinner Andrei Sakharov, samt den tilsvarende menneskerettighetsforkjemperen Svetlana Gannushkina, hvilken var en av de sterke kandidatene til Nobels fredspris i 2010.

Andrei Sakharov, Svetlana Gannushkina og disses likesinnede, ønsket å sikre at ofrene for kommunistregimets undertrykkelse aldri ville bli glemt. Under Sovjetunionens fall og deretter, fortsatte Memorial å studere og ivareta menneskerettighetene under de løpende usikre hendelser tilknyttet oppløsningen av unionen.

 

Representerer det sivile samfunnet i sine hjemland

Det avgjørende er at «Fredsprisvinnerne representerer det sivile samfunn i sine hjemland. De har i mange år fremmet retten til å kritisere makt og beskytte borgernes grunnleggende rettigheter», heter det i Den norske Nobelkomiteens uttalelse, som videre sier at «De har gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og maktmisbruk. Sammen viser de sivilsamfunnets betydning for fred og demokrati».

Listen over nominasjoner er ikke offentlig kjent, men skal ha omfattet 343 navn, herav 251 individer og 92 organisasjoner.

Fjorårets vinnere var journalistene Dmitrij Muratov fra Russland og Maria Ressa fra Filippinene. Disse mottok prisen i sin kamp for sine nyhetsorganisasjoners overlevelse og trosset forsøk på å få disse til taushet av sine respektive regjeringer. Det vises til artiklene «Verdenspressen tildelt Nobels fredspris 2021» – link: https://www.em24.uk/verdenspressen-tildelt-nobels-fredspris-2021/ og «Nobelprisutdeling til verdens ytringsfrihet» – link: https://www.em24.uk/nobelprisutdeling-til-verdens-ytringsfrihet/

 

Dynamittens oppfinner

Dynamittens og andre militære eksplosivers oppfinner, Alfred Nobel etablerte diverse priser i sitt testamente før han døde i 1896. Han overlot største delen av sin formue tjent på sitt livsverk, til etableringen av «priser til dem som i løpet av foregående år skal ha gitt menneskeheten størst nytte» innen fysikk, kjemi, medisin, litteratur og fred.

Alle Nobelprisene deles ut i Sverige unntatt fredsprisen som deles ut i Oslo av lederen av Den Norske Nobelkomité. Denne komitéen ble opprettet av Stortinget første gang i 1897, med oppgave å velge ut Nobels fredsprisvinnere. Ifølge Alfred Nobels testamente skal prisen til fredsforkjempere deles ut av en komité på «fem personer, valgt av det norske parlament, Stortinget».

Dette har sin bakgrunn i at Sverige og Norge på Nobels tid var tvilling-riker og Nobel ønsket tilsynelatende også å gi noe til Norge. Kanskje mente han at nordmennene ville være mer nøytrale i sin bedømmelse i spørsmål, som blant annet kunne ha politisk sideeffekt, enn Sverige, som den gang var å bedømme som en stormakt i forhold til sin lillebror Norge.

Sverige hadde for sin deltagelse på rett side i Napoleonskrigene, fått Norge som kompensasjon fra riket Danmark-Norge, som hadde blitt tvunget inn på taperens side. Napoleonskrigene hadde endt med Napoleons tap i slaget ved Waterloo.

Den skandinavisk unionen, Kalmarunionen, ble dannet i 1397 i den svenske byen Kalmar. Denne førte kongedømmene Norge, Sverige og Danmark sammen under felles monark fram til 1523. På grunn av den danske Christian IIs tyranni brøt Sverige under ledelse av Gustav Vasa derfor utav unionen, mens Norge forble som del av tvilling-riket Danmark-Norge.

Splittingen av riket Danmark-Norge medførte imidlertid at Norge tapte ytterligere besittelser fra Norgesveldet. Danmark fikk ved Kielfreden i 1814 beholde Grønland, Island og Færøyene.

 

Fredsprisen kan skape kontrovers i ettertid

Fredsprisen er imidlertid ikke uten kontrovers, etter tidligere å ha blitt gitt til personer som senere har blitt anklaget for menneskerettighetsbrudd og krigsforbrytelser.

En tildelt pris kan imidlertid ikke senere fratas mottageren, hvilket kunne ha vært ønskelig, men ikke hensiktsmessig å gjennomføre, samtidig som prisens anseelse og heder skal opprettholdes for de som evig har fortjent mottagelsen.

Den mest kontroverse Nobels fredspris-vinner var i 2019 da den etiopiske Abiy Ahmed fikk prisen for sitt arbeid med å avslutte den 20 år lange territorielle krigen mellom Etiopia og Eritrea.

United Nations Human Rights Council – HRC stemte, fredag den 18. desember 2021, for en resolusjon om å etablere en uavhengig internasjonal etterforskningskomité av konflikten som gjelder Abiy Ahmeds menneskerettslige overgrep. Dette etter at framstående FN-medarbeidere hadde uttalt at Etiopias føderale regjering under ledelse av Ahmed, hadde foretatt en rekke krenkelser, samt massearrestasjoner, dessuten ellers foretatt grusomme menneskerettslige overgrep. Det vises til i ettertid blant annet en rekke artikler tilknyttet krigen mellom Etiopia og Tigray-provinsen i EM24 EuropMedia tilknyttet Ahmeds personlige forsøk på å bli Etiopias hersker, herunder «Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser?» – link: https://www.em24.uk/begar-nobels-fredsprisvinner-krigsforbrytelser/ med anvisninger.

 

Videre vises til tildelingen av Nobels fredspris i 1991 til Aung San Suu Kyi, som i 2020 sto tiltalt for Den internasjonale domstolen i Haag som avsa kjennelse for at Myanmar, tidligere Burma, hadde begått overgrep mot landets minoritetsgruppe bestående av Rohingya-muslimer som har blitt utsatt for folkemord og drevet fra sine hjem.

Statslederen i Myanmar, Suu Kyi kommenterte ikke de grusomme forklaringene i retten, men avviste disse generelt kun som overdrevne uttalelser fra flyktninger i leirene opprettet i Bangladesh. Hennes opptreden bør nok forbindes med landets militære dominans. Landet ble senere kuppet og Suu Kyi arrestert, hvoretter hun dømt til lang fengselsstraff.

På tidspunktet for fredsprisutdelingen var ikke den gang de 1,4 millioner Rohingya-muslimer noe spesifikk kjent problem som skulle ha hindret Suu Kyi i å motta prisen. Det vises til artiklene «Den internasjonale domstolen i Haag dømte Myanmar til å beskytte rohingya-muslimer» – link: https://www.em24.uk/den-internasjonale-domstolen-i-haag-domte-myanmar-til-a-beskytte-rohingya-muslimer/ og «Militærkupp i Myanmar – Nobelprisvinner Aung San Suu Kyi arrestert» – link: https://www.em24.uk/militaerkupp-i-myanmar-nobelprisvinner-aung-san-suu-kyi-arrestert/

 

Ukorrekt tildeling av priser ikke uvanlig

Tilsvarende er det mange priser som kan ha blitt ukorrekt tildelt. Det vises eksempelvis til tildeling av Zola-prisen til fremme av sivilt mot i 2017 til romsdalingen Runar Kjørsvik, som bedro prisutdelerne slik som medhjelpere han skaffet seg, ved å opptre med løgn og forfalskneri som en stakkar for å komme i betraktning til prisen, hvilket han skulle benytte i forsøk på pengeutpressing av oljeselskapet AS Norske Shell omfattet NOK 25.000 millioner og NOK 10.000 fra sin egen fagforening SAFE, som for øvrig hadde plassert han i stillingen som hovedverneombud, til hvilket han ikke hadde kompetanse og ikke korrekt var valgt av sine kollegaer, hvilke avviste han fra første stund.

Kjørsvik kontaktet et konsulentselskap, som syntes synd på denne etter at denne hadde presentert sin sak ukorrekt også for denne. Selskapet fikk etter hvert skaffet denne et større advokatfirma som ville ta saken mot AS Norske Shell som Kjørsvik selvfølgelig tapte og måtte betale egne saksomkostninger anslagsvis NOK 1.5 millioner. Det henvises til artikkelen «Feil tildeling av Zola-prisen?» – link: https://www.em24.uk/feil-tildeling-av-zola-prisen/

Konsulentselskapet ble ikke fullt betalt grunnet Kjørsviks nye løgnhistorier, hittil så langt foreløpig har reddet funksjonærer i Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, én dommer og et medlem av Advokatbevillingsnemnda, ut av straffeforfølgelse etter politianmeldelser henvist av Økokrim. Dessuten ved dominoeffekt, brakt andre uhederlige offentlige tjenestemenn inn i alvorlige forhold til strafferettslig forfølgelse. Det vises innledningsvis blant annet til artikkelen «Korrupsjon i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett» – link: https://www.em24.uk/korrupsjon-i-gjovik-tingrett-og-eidsivating-lagmannsrett/

 

Featured image: Nobels fredspris 2022

08/10/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!