NASA’s DART-probe succeeded to redirect asteroid

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Et NASA-romfartøy som den 26. september intensjonelt kolliderte med et asteroide-par, hvorav den minste av disse kretser som en måne rundt den største, lyktes med å omdirigere asteroidenes flukt. Metoden er derfor bevist fullt anvendelig dersom en asteroide i framtiden skulle komme på kollisjonskurs med jorden.

Det vises til DART-romfartøyet som romfartsorganisasjonen NASA perfekt krasjet inn i den minste av asteroidene i forrige måned. Det lyktes å endre asteroide-parets flukt gjennom rommet ved å tvinge den minste asteroidesteinen ut av sin opprinnelige bane rundt og nærmere den største asteroidesteinen, ved at den minste ble lettere grunnet materien som denne mistet ved sammenstøtet med DART-sonden. Dette endret altså asteroide-parets flukt gjennom rommet, meddelte NASA på tirsdag.

Første gang menneskeheten endrer et himmellegemes bane

Dart-sonen på vei mot målet

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «NASA probe tries to redirect asteroid» – link: https://www.em24.uk/nasa-probe-tries-to-redirect-asteroid/, «Destructive asteroid passes the earth» – link: https://www.em24.uk/destructive-asteroid-passes-the-earth/ og «En asteroide kan utrydde jordens liv» – link: https://www.em24.uk/en-asteroide-kan-utrydde-jordens-liv/

NASAs DART-sonde representerer første gang menneskeheten har endret flukten til et himmellegeme. Suksessen viser derfor at verden har et effektivt planetarisk forsvar mot alt som kan treffe jorden.

Tre ganger bedre enn forventet

DART-info-grafisk

Resultatet av baneendringen som på forhånd var beregnet til å bli forkortet med beskjedne 10 minutter, ble imidlertid forkortet med hele 32 minutter, hvilket ga et resultat som faktisk var mer enn tre ganger bedre enn forventet. Sonden forkortet rotasjonstiden for den minste steinen fra 11 timer og 55 minutters til 11 timer og 23 minutter.

Etter 10-måneders flukt gjennom rommet etter oppskytingen, smalt DART-sonden den 26. september inn i asteroiden Dimorphos, som var på rundt 160 meter i diameter og går i bane rundt den større asteroiden Didyos som har en diameter på omkring 780 meter.

Dette asteroideparet som også går i bane rundt solen, benytter vel 2,1 år på runden. Paret representerer imidlertid ingen trussel mot jorden, derfor kunne NASA velge dette asteroide- paret til sitt forsøk på å endre posisjonen til et himmellegeme. Prosjektet pågikk samlet i syv år og kostet omkring 324.5 millioner dollar og var første test for å stoppe en potensiell meteorittkollisjon som i verste fall kunne være utraderende for det jordiske liv.

Ulike metoder for endring av himmellegemers baner

Illustrasjonsbilde

Metoden som ble benyttet denne gang kalles kinetisk påvirkning som er én ut av flere metoder jorden kan forsvares. Oppdagelsestidspunktet av en asteroide eller en komet på vei mot kollisjonen med jorden er avgjørende. Dette vil påvirke metoden som skal benyttes til avskjæring, dessuten er selvfølgelig størrelsen på objektet også viktig.

Oppdages objektet tidlig, kan eksempelvis et romfartøy fly langs dette lenge nok til å omdirigere dettes bane. Dette kalles gravitasjons påvirkning. NASA benevner romfartøyet som en gravitasjonstraktor. Romfartøyet som kalles «traktoren» med dennes gravitasjonskraft som er relatert til dennes tyngde, trekker objektet ut av beroende kurs. Desto lengere tid «traktoren», altså gravitasjonskraften trekker, desto lengere styres objektet ut av sin opprinnelige kurs. Dette selv om denne kraften ikke behøver være så stor. Den må bare virke lenge.

En tredje metode kan være å skyte opp kjernefysiske eksplosiver mot objektet som nærmer seg kollisjon med jorden, for å omdirigere eller ødelegge objektet. Denne metoden har imidlertid den ulempen at objektets fra-sprengte deler separat kan treffe jorden og gjøre skade.

Featured image: DART-oppdraget ble feiret som vellykket i Johns Hopkins Applied Physics Lab.

14/10/2022