Raising of the US debt limit

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

U.S. Department of the Treasury – Finansdepartementet, har meddelt Kongressen om at gjeldstaket er i ferd med å overskrides, hvilket vil kunne skje ved utløpet av mai måned. Det trengs følgelig en økning av grensen. Gjeldsgrensen er det totale beløpet som USAs regjering er autorisert til å låne for å oppfylle sine eksisterende juridiske forpliktelser, inkludert trygde- og helsefordeler, militærlønninger, renter på statsgjelden, skatterefusjon og andre betalinger.

 

For å gi mer fleksibilitet til å finansiere USAs engasjement under den første verdenskrig, godkjente Kongressen i 1917 en lov som etablerte en samlet grense på nye obligasjoner eller størrelsen på nasjonal gjeld som kunne pådras av det amerikanske finansdepartementet, denne grensen kalles gjerne «gjeldstaket».

Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «US-amerikanerne må heve gjeldstaket» – link: https://www.em24.uk/us-amerikanerne-ma-heve-gjeldstaket/

 

Kongressen overstyrer Presidentens pengeforbruk

Gjeldsgrensen begrenser hvor mye penger den føderale regjeringen kan betale ved å låne mer penger tillagt den aggregerte offentlige bruttogjelden. Grensen hindrer statskassen å betale for utgifter og andre økonomiske forpliktelser etter at denne er nådd. Dette selv om forpliktelsene er godkjent og bevilget i budsjettet.

Prosessen med å sette gjeldstaket er separat og avviker fra USAs budsjettprosess. Dette slik at ved å heve gjeldstaket hverken øker eller reduseres det eventuelle budsjettunderskuddet.

Presidenten utarbeider årlig et føderalt budsjett, som Kongressen må vedta, noen ganger med endringer i en samtidig resolusjon, hvilket imidlertid ikke krever presidentens underskrift og er derfor ikke noen bindende lov. Budsjettet spesifiserer de estimerte skatteinndrivelser og nasjonens utgifter og på dette vis indikerer det anslåtte lånebeløpet nasjonen eventuelt må oppta i løpet av regnskapsåret.

 

Kan gi resesjon over hele kloden
Overskridelse av gjeldstaket har hittil ikke skjedd selv om det svært mange ganger har være nær opptil mislighold. Dersom en slik situasjon skulle inntreffe, er det uklart om statskassen vil være i stand til å prioritere gjeldsbetal-inger for å unngå mislighold av forpliktelsene tilknyttet obligasjoner og en finanskrise kan inntreffe med resesjon og nedgang i produksjonen. Offentlig gjeld er således en viktig del av nasjonens totale makro-økonomi. USA har verdens største økonomi og økonomiske forstyrrelser der vil kunne gi dominoeffekt og bre seg over hele kloden.

 

78 hevinger av gjeldstaket siden 1960

Det amerikanske finansdepartementet har imidlertid nå altså meddelt Kongressen, at gjeldstaket også i år er i ferd med å overskrides, hvilket vil kunne skje allerede ved utløpet av inneværende måned. Det trengs følgelig derfor en umiddelbar økning av grensen, altså en heving av taket for gjelden.

Dersom den for tiden republikanske flertalls-styrte Kongressen ikke hever gjeldstaket for den demokratiske presidenten Joe Biden, må finansdepartementet eventuelt benytte ekstraordinære tiltak i tiden fram til det kommer til politisk enighet partene imellom i Kongressen, om å heve gjeldstaket.

Kongressen har imidlertid alltid handlet når det er anmodet om å heve gjeldsgrensen. Siden 1960 har eksempelvis Kongressen aksjonert 78 ulike ganger for permanent å heve eller midlertidig utvide gjeldsgrensen, herunder er også benyttet redefinisjon av grensen i slike tilfelle. Dette er gjort hele 49 ganger for republikanske presidenter og 29 ganger for demokratiske presidenter. Kongresslederne i begge partier har erkjent at dette er nødvendig. Det er derfor ikke noe unikt tilfelle denne gang.

       

Forhandlinger om gjeldsgrensen

Forhandlinger mellom Det hvite hus og Kongressens republikanere pågikk heftig på fredag, for å unngå en potensiell katastrofal, føderal krise om det ikke ble enighet mellom partene.

President Joe Bidens administrasjon må nok muligens tøye seg for å få en potensiell avtale med republikanerne ledet av Kongressens relativt nyvalgte speaker Kevin McCarthy, ettersom nasjonen altså har frist til utløpet av mai måned for å heve landets lånegrense, for holde fram med å betale nasjonens regninger. Det vises til en av de tidligere artikler vedrørende det litt kompliserte valget av Kevin McCarthy som speaker, «Kevin Mccarthy next speaker of the House of representatives» – https://www.em24.uk/kevin-mccarthy-next-speaker-of-the-house-of-representatives/

Demokratene avviser republikanernes krav om kraftige utgiftskutt i budsjettet. Forhandlingen ble avsluttet fredag uten at noen avtale ble inngått. McCarthy skal imidlertid ha uttalt at løsning på konflikten er oppnåelig dersom Biden-administrasjonen foretar av republikanerne krevde utgiftskutt. Herom at utgiftsrammene reduseres til lavere enn 2022-nivået. Dette selv om demokratene mener at reduksjoner vil medføre potensielle ulemper for den jevne amerikaner. Biden initierer sterkt på at republikanerne må akseptere skatteøkninger for de rike, for å balansere underskuddet.

 

Presidenten kansellerte viktige utenlandsbesøk

President Biden, som i helgen var i Japan på G7-toppmøte, framsatte ingen umiddelbar offentlig kommentar om den pågående tvisten om gjeldstaket. Speaker McCarthy sa imidlertid etter fredagens møter, at republikanerne var usikre. Men diskusjonene ville bli gjenopptatt i løpet av helgen. Det hvite hus’ talskvinne uttrykte derfor optimisme om en farbar resolusjon tilknyttet endringen av taket. Biden skal ha meddelt etter G7-møtet, å returnere til Washington søndag kveld. Dette selv om han hadde arrangert å besøke Papua Ny-Guinea og Australia i kommende uke.

 

Å ta fra de fattige og gi til de rike

Det er altså ingen skandinavisk modell i republikanernes tilbud til løsning på tvisten, som kan føre til resesjon i det amerikanske samfunnet. Fortsatt fungerer det engelske systemet hos republikanerne; «å ta fra de fattige og gi til de rike», for å beholde sine tilkjempede eller oftest gjennom fødselen, oppnådde plasser i det amerikanske samfunnet. Den amerikanske drømmen er og blir bare oppnåelig for de få.

Biden-administrasjonen forhandlet i henhold til republikanernes mening, om ikke å heve lånegrensen, men reelt kun om å saldere budsjett-underskuddet ved økning av skattene for de rike. Skulle president Biden bli nødt til å akseptere republikanernes krav, vil dette medføre, dersom forsvar og dettes nåværende og tidligere bemanning ble holdt utenfor under nåværende krigstruede tider, avkortning av enkelte av Biden-administrasjonens tiltenkte tiltak, som vil bli redusert med flere titalls prosent.

 

Wall Street børsen falt

Noteringene på Wall Street Exchange falt allerede umiddelbart da forhandlingene med Kongressen stanset. Det er således ikke urimelig å forvente at bare trussel om eventuelt gjeldsmislighold alene kan utløse en resesjon.

Enhver avtale om løfting av gjeldstaket vil trenge støtte fra både republikanere og demokrater for å bli vedtatt som lov i en delt Kongress. Republikanerne ønsket ellers for øvrig å tilbakekalle 30 milliarder i avsatte dollar av ubrukte korona-midler. Også rammer for utviklingen av prosjekter relatert til energi, er også ett hett tema i debatten, sammen med pålegg av arbeidskrav fra mottagere av statlig bistand.

 

Senator forsøkte å presse presidenten

Det demokratiske partiets antall framtidige velgere vil kunne bli redusert som følge av eventuelle reduksjoner av de innenlandske tiltak. Det hevdes at president Biden i kraft av presidentens autoritet, selvstendig kan heve gjeldstaket. Dette vil imidlertid i tilfelle kunne reise en del juridiske vanskeligheter eller betenkeligheter som presidenten hittil ikke har vurdert.

Et republikansk forslag som ble godkjent i forrige måned, omfattet å heve gjeldsgrensen inn i 2024 i bytte mot diverse begrensninger av utgiftene, samt politiske endringer, har blitt mottatt av president Biden. Han meddelte imidlertid straks at han vil nedlegge veto mot forslaget.

I Senatet, som derimot kontrolleres med et demokratisk flertall etter mellomvalget, har den republikanske frittalende, men partitroe senatoren Mitch McConnell, forsøkt å presse Biden til å inngå en avtale direkte med speaker McCarthy. Det vises til artikkelen «Democratic majority in US Senate» – link: https://www.em24.uk/democratic-majority-in-us-senate/, dessuten til avsnittet «Godt grep om partiet» i artikkelen «Impeachmentsaken som forventet president Trump frikjent» – link: https://www.em24.uk/impeachmentsaken-som-forventet-president-trump-frikjent/n

 

Featured image: President Joe Biden og Speaker Kevin McCarthy

22/05/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE