The French Constitutional Council rejected petition for pension vote

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Enda en gang avviste det konstitusjonelle organ et forslag fra opposisjonen om å begrense president Emmanuel Macrons kontroversielle reform ved heving av pensjonsalderen til 64 år. Etter to dagers omfattende første-mai-demonstrasjoner i franske byer, besluttet organet på onsdag at den foreslåtte folkeavstemningen om forholdet ikke oppfyller de nødvendige juridiske kriterier i henhold til grunnloven.

I en tidligere avgjørelse om den kontroversielle loven i forrige måned, besluttet rådet at regjeringens heving av pensjonsalderen fra 62 til 64 år var i samsvar med grunnloven. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk «Macron’s controversial pension reform signed into law » – link: https://www.em24.uk/macrons-controversial-pension-reform-signed-into-law/, samt for øvrig også «Necessary changes in the French pension systems?» – link: https://www.em24.uk/necessary-changes-in-the-french-pension-systems/

Det konstitusjonelle rådet

Det konstitusjonelle rådet

Den høyeste konstitusjonelle myndigheten i Frankrike er Det konstitusjonelle rådet. Dette ble opprettet gjennom den femte republikkens grunnlov av 4. oktober 1958. Hensikten var å sikre at konstitusjonelle prinsipper og regler alltid blir opprettholdt og rådet kan bestemme at foreslåtte vedtekter er i henhold til grunnlovens bestemmelser, etter at disse har passert parlamentet. Dette før de er signert til lov av presidenten eller alternativt vedtatt av regjeringen som et dekret, hvilket kan få status som lov innen mange felt som regjeringen kan få delegert av parlamentet.

4,8 millioner velgere måtte alternativt ha undertegnet

President Macron rikker seg ikke

Rådet tok denne gang utgangspunkt i venstre-opposi-sjonens begjæring, som altså ble behandlet onsdag, ikke klarte å håndtere den dertil nødvendige sosialpolitikk.

Beslutningen som rådet tok ble ellers at begjæringen ikke tilfredsstilte de vilkår som var fastsatt i den franske grunnloven og derfor følgelig forkastet kravet om begjært folkeavstemning. I det tilfelle opposisjonens begjæring hadde blitt akseptert, måtte denne innen ni måneder ha samlet inn underskrifter fra 10 % av velgerne, hvilket utgjør omkring vel 4,8 millioner velgere.

Regjeringen måtte ha sendt teksten til parlamentet for avstemning eller lagt lovendringen inn for folkeavstemning etter seks måneder. Prosessen ville uansett ha vært for treg ettersom de nye pensjonsreformene, som Macron undertegnet i forrige måned, vil tre i kraft allerede i september.

Opposisjonsparlamentarikerne og fagforeninger som agiterer sterkt imot reformen, planlegger heretter en ny landsomfattende dag for nye protestdemonstrasjoner, den 6. juni. Disse protestene vil komme to dager før et nytt forslag fra opposisjonen vil bli framsatt i parlamentet, om å annullere reformen. Macrons regjering presset reformene gjennom uten avstemning i parlamentets underhus, hvilket er blitt benyttet som påstand for de etterfølgende streiker og demonstrasjoner.

Lavere pensjonsalder enn de fleste sammenlignbare

Pensjonert franskmann

Frankrikes pensjonsalder på 64 år vil uansett være blant de laveste i den sammenlignbare utviklede verden. For det meste av Vest-Europa er pensjonsalder 65 år eller sågar høyere. Mange land ser seg nødt til å planlegge å øke alderen ytterligere. Dette grunnet blant annet høyere levealder, men også redusert folkemengde dersom man ikke ensidig skal satse på ytterligere migrasjon fra den tredje verden for å dekke opp for nødvendig arbeidskraft.

Featured image: Inngangspartiet til Det franske konstitusjonelle organ

05/05/2023