Den 29. oktober i år, vedtok det amerikanske Representantenes Hus å anerkjenne og fordømme tyrkernes Armenian genocide i 1915 til 1918 omfattet 1,5  million av den armenske befolkning.

 

I mer enn 100 år har armenerne over hele verden desperat kjempet for å få anerkjent den systematiske utryddelsen av nærmere 1,5 million av sine forfedre, som tyrkerne gjennomførte under første verdenskrig, den gang tyrkerne var en del av det osmanske riket. Folkemordet ble anerkjent i Representantenes Hus med et overveldende flertall. Det er vel ikke urimelig å sette amerikanernes tidspunkt for anerkjennelsen i forbindelse med tyrkernes pågående håndtering av kurderne.

 

Tyrkernes systematiske massakrer og fordrivelse under første verdenskrig kostet altså mellom 1 og 1,5 million armenere livet. De ansvarlige i den osmanske ledelse unndro seg rettsforfølgelse i den kaotiske tilstanden som fulgte verdenskrigens slutt.

 

Dagens Armenia er et land bestående i underkant av 30.000 km² med 3 millioner innbyggere. Landet ligger med mange nabostater på the armenske høylandet mellom Svartehavet og det Kaspiske hav. Mot vest grenser landet mot Tyrkia, samt Nakhichevan som er en autonom eksklave tilhørende Aserbajdsjan og omfatter et areal på 5.363 km². Mot syd grenser landet mot Iran og mot øst mot Aserbajdsjan, for endelig å ha grense i nord mot Georgia.

 

Fra omkring år 1500 levde armenerne som ett av mange folkeslag i det multietniske osmanske rikets minoriteter og hadde til en viss grad selvstyre hvilket tilsynelatende var rikets lim. Under politisk og økonomisk krise på 1700-tallet ble det ikke-tyrkiske og ikke-muslimske mindretall diskriminert og undertrykt, hvoretter armenerne ble behandlet som annenrangs borgere og utsatt for forfølgelser.

 

Armenerne er et kristent folk. Det armenske kongedømmet, Armenia Maior, som skal ha eksistert fra år 321 f.Kr. til 428 e.Kr., ble kristnet mellom år 301 og 314 ved at Kong Tiridates III av Armenia gjorde kristendommen til statsreligion og med dette ble det første land som ble kristnet. Ifølge egne kilder, skal i dag 9 millioner være tilsluttet den armenske apostoliske kirke.

 

I 1889 oppsto det i det osmanske riket, en rasistisk bevegelse benevnt Ungtyrkerne, med en ideologi som ikke var ulik nazistenes ideologi som oppsto i Tyskland nær femti år senere. Ungtyrkernes bevegelse skulle angivelig sveise sammen det multinasjonale riket til en enhetlig rase og gjennomføre reformer etter vesteuropeisk mønster.

På 1890-tallet gjennomførte Ungtyrkerne massakre som angivelig drepte mellom 100 og 200.000 armenere. Efter Ungtyrkernes maktovertakelse i 1908, fulgte det noen få år med optimisme, demokratisering og reformer i det osmanske riket, men etter hvert oppsto en aggressiv nasjonalistisk tyrkisme som dannet fundamentet for utryddelsen av ytterligere halvannen million armenere mellom 1915 til 1918.

 

Armensk minnesmerke over folkemordet

Hendelsene omkring armenerne var offentlig kjent også i samtiden, men er i ettertid gjenstand for omfattende kontrovers og diskusjon mellom Tyrkia og andre land, selvfølgelig Armenia. Tyrkiske nasjonalister hevder at «deportasjonen» var et nødvendig og legitimt tiltak stilt overfor et armensk angivelig opprør og at det ikke var et folkemord. Tyrkiske myndigheter erkjenner imidlertid at overgrep skjedde, men hevder dette skjedde på grunn av krigshandlinger. Tyrkerne benekter hardnakket at det var noen form for plan om å utslette hele den armenske befolkningen. Internasjonalt, men også blant stadig flere tyrkere, ansees folkemordet på armenerne et ubestridt faktum. Folkemordskonvensjonen, vedtatt av FNs generalforsamling i desember 1948, ble utformet med bakgrunn av folkemordet på armenerne og holocaust. «Armenian genocide» regnes som det første moderne folkemordet.

 

Det bor i dag fortsatt omkring 60 og 80.000 etniske armenere i Tyrkia, de fleste i Istanbul. Tyrkerne har for øvrig også forgrepet seg på andre folkegrupper blant annet tsjerkessere, arabere og jøder. Flere hundre tusen kurdere har angivelig blitt «deportert». Armenerne var imidlertid den etniske gruppen som ble nesten totalt utryddet.

 

 

 

Forsidebilde: Etchmiadzin katedralen, verdens eldste katedral og som står på UNESCOs verdensarvliste, ble bygget mellom år 301 og 303. Etter å ha blitt hardt skadet under en persisk invasjon, ble den restaurert i år 483 – 484. Katedralen befinner seg i byen Vagharshapat, vest for den armenske hovedstaden.

 

01/11/2019