Den 10. desember inngikk Israel avtale med Marokko, som det fjerde muslimske landet i henhold de amerikanske Abrahamsavtalene, for å normalisere det diplomatiske forholdet mellom disse landene i Midtøsten.

 

Avtalen mellom de to nasjonene er tilsvarende Israels avtaler med Bahrain, De forente arabiske emirater og Sudan som ble inngått i september og oktober i år. Marokko ble således det syvende arabiske landet som har anerkjent Israels rett til å eksistere etter at  Egypt gjorde dette i 1979 og Jordan i 1994. Det vises til artikler i www.em24.uk «Bahrain etterfølger De forente arabiske emiraters avtale med Israel  – link: https://www.em24.uk/bahrain-etterfolger-de-forente-arabiske-emiraters-avtale-med-israel/ og «Israel avgir suverenitet til Vestbredden» – link: https://www.em24.uk/israel-avgir-suverenitet-til-vestbredden/

 

Sudan stiller ekstra krav

Osama bin Laden

Sudan har visstnok nylig truet med å stoppe opp med å erklære det fulle og normaliserte forholdet til Israel. Dette idet landet har truet med å trekke seg fra avtalen dersom den amerikanske Kongressen ikke gir landet full immunitet mot søksmål om terrorisme fra familier til ofrene for 11. september 2001-angrepene, dersom disse skulle ønske å stevne landet for å ha gjemt Osama Bin Laden år før angrepet. Tilsynelatende må amerikanerne «svelge noen kameler» for å bidra med forbedring av Midøstenkonflikten. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Sudans Abraham-avtale med Israel – et lodd i Trumps valgkamp» – link: https://www.em24.uk/sudans-abraham-avtale-med-israel-et-lodd-i-trumps-valgkamp/

 

Forutgående diplomati mellom Israel og Marokko

Yitzhak Rabin, Bill Clinton og Yasser Arafat

Israel og Marokko har imidlertid lenge hatt et visst etterretningssamarbeid. Herunder blant annet inkludert samordnet operasjon for å rekruttere terroristen Osama bin Ladens marokkanske sekretær med hensikt å samle informasjon med mål å likvidere bin Laden. Israel har dessuten også forut drevet omfattende lobbyvirksomhet overfor USA for å gi Marokko ellers utilgjengelig militært utstyr. Dessuten hadde disse to landene fram til århundreskiftet løse diplomatiske forbindelser relatert til Osloavtalene mellom Israel og PLO, som ble signert i 1993 av Yitzhak Rabin, Yasir Arafat og Bill Clinton i Washington, hvilket ble utvidet i 1995, med formål å finne en fredsløsning for Palestinaspørsmålet. Den andre intifadaen i 2000 i Jerusalem og på Vestbredden og Gazastripen, hvor over 1.000 israelere ble drept og tusenvis hardt skadet på israelske sivile busser, i restauranter og i byens gater. Et effektivt israelsk forsvar motvirket mange terrorhandlinger, men brøt mange diplomatiske forbindelser. Den første palestinske intifadaen omfattet en serie med palestinske voldelige opptøyer mot den israelske okkupasjonen av Vestbredden og Gaza i tiden fra 1967 til den avholdte Madrid-konferansen i 1991. President Mahmoud Abbas kunngjorde for øvrig at Palestina ikke lenger betraktet seg bundet av Osloavtalene.

 

Arabiske stater oppfordrer til diplomati

Kronprins av Abu Dhabi, Sheikh Mohammed bin Zayed al-Nahyan

At Marokko ligger langt geografisk borte fra den israelsk-palestinske konflikten, gjør det lettere for landet å inngå avtaler relatert til egne spesielle interesser, herunder med Israel og USA. Marokko har ellers tett forbindelse til Saudi-Arabia, hvilken har gitt sin stilltiende støtte til prosessen omfattet normalisering av diplomatiet med Israel, spesielt i en tid da fredsforhandlinger med palestinerne er relativt passive. De forente arabiske emirater har dessuten også ønsket Marokkos beslutning om å gjenoppta diplomatiske forbindelser og normal kommunikasjon med Israel velkommen, skrev kronprins av Abu Dhabi Sheikh Mohammed bin Zayed al-Nahyan på Twitter.

 

USA anerkjenner Marokkos krav på Vest-Sahara-territoriet

Kart over Vest-Sahara

Som en del av avtalen mellom Israel og Marokko, anerkjenner imidlertid USA Marokkos krav på Vest-Sahara-territoriet langs Atlanterhavet, som omfatter 266.000 km² for det meste ufruktbar sandørken med vel 580.000 innbyggere, hvilke benevnes som saharawier. En andel av disse innbyggerne inngår i Den saharawiske arabiske demokratiske republikk – SADR, som ledes av frigjøringsbevegelsen Polisario. Mange saharawier lever imidlertid som flyktninger i leiere i Tindouf-provinsen sørvest i Algerie. FN har ikke godkjent SADR som en uavhengig stat, men har siden 1991arbeidet med å få arrangert en folkeavstemming. Norge har for øvrig verken anerkjent staten SADR etter Marokkos suverenitet over Vest-Sahara.

Marokko hadde vært det første landet som anerkjente USA som en uavhengig nasjon bare ett år etter at USA erklærte sin uavhengighet fra Storbritannia i 1776. «Det er derfor passende at vi anerkjenner deres suverenitet over Vest-Sahara», skal Trump ha bemerket. Etter USAs anerkjennelse av Marokkos suverenitet og de facto annektering av den lokale Sahrawi-nasjonen i Vest-Sahara, er det er rimelig å anta at Algerie som ivaretar Sahrawi-interesser, vil komme til å reagere. Det er imidlertid ikke utenkelig at Israel har kalkulert med at denne eventuelle framtidige striden kan bidra til å flytte fokuset fra den israelsk-palestinske konflikten til en økende spenning i båndene mellom Marokko og Algerie. Amerikanernes godkjenning av Marokkos suverenitet over Vest-Sahara kan tenne gnisten til nye voldshandlinger som kan vekke til live tidligere gerilja offensiver fra Vest-Sahara mot Marokko, slik at man her i framtiden, vil få et problem tilsvarende Palestinakonflikten.

 

Sandørkenen med verdifulle naturresurser

Turistanlegg i Vest-Sahara

USA har altså anerkjent Vest-Sahara-territoriets kopling til Marokko. USA er dog ikke verdens diktator. Mye av motivasjonen bak amerikanernes bestrebelser tilknyttet disse Abrahamsavtalene ligger nok heller i øyeblikket i å presentere en samlet regional front mot Iran, samt vinne tilbake generell innflytelse i området.

For Vest-Sahara kan det likevel være forhåpning om autonomi eller uavhengighet, slik som befolkningen har kjempet for i en menneskealder, men i politikken må det arbeides som på sjakkbrettet – ett trekk om gangen. Ønsket en folkeavstemning om territoriets framtid er nok fortsatt tilstede både hos saharawier-folket og det internasjonale samfunn i FNs regi. Dette vil være avhengig av hva den nye situasjonen framkaller av nye politiske situasjoner. Den tidligere spanske kolonien, som framstår som en livløs sandørken, antas imidlertid å ha betydelige oljeforekomster, dessuten også offshore mineralressurser. Det bør heller ikke glemmes at territoriet har en beliggenhet sørover langs Atlanterhavet fra Kanariøyenes breddegrader ned mot ekvator og kan etter utbygging kunne komme til å sluke en betydelig andel av Europas masseturisme.

 

Biden vil føre Abrahamsavtalene videre

USAs valgte president Joe Biden

President Trump forlater Det hvite hus den 20. januar. Marokko-avtalen kan derfor være blant det siste Trumps team, som blir ledet av presidentens jødiske svigersønn, presidentrådgiveren Jared Kushner og dennes kollega diplomaten Avi Berkowitz, har vært i stand til å forhandle fram før den avgående presidenten og dennes administrasjon må vike kontoret for den nyvalgte president Joe Bidens påtroppende administrasjon. Mens Biden forventes å fornekte Trumps-administrasjonens generelle utenrikspolitikk America First-propaganda, har Biden likevel antydet at han vil holde fram med forsøkene på organisering av det som Trump-administrasjonen har benevnt  Abrahamsavtalene mellom Israel og arabiske og muslimske nasjoner, som også Biden tilsynelatende betrakter som en utmerket framtidsrettet politikk.

 

Delt av bevoktet mur

Marokkos mur i Vest-Sahara

Vest-Sahara-territoriet var i tiden fra 1884 til 1975 protektoratet Spansk Sahara og ligger mellom Marokko i nord, Algerie i nordøst, Mauritania i sør og øst, og Atlanterhavet i vest. Etter at Spania trakk seg ut i 1975 okkuperte Marokko og Mauritania territoriet hvorav sistnevnte trakk seg ut i 1979, med den følge at Marokko ble territoriets de facto-administrator. Fra 1975 til 1991 var det krigstilstand mellom SADR og Marokko. Våpenhvile ble innledet i 1991 ved at SADR fikk en fjerdedel av landet i øst og Marokko beholdt kystlandet mot vest og har delt landet på langs med en 2.700 lang strengt bevoktet mur.

 

Amerikansk belønning til kongen

Kong Mohammed VI av Marokko

Tilknyttet avtalen med israelittene inngikk således amerikanerne også avtale om at Marokko skulle få levert overvåkningsdroner. Videre inneholder avtalekomplekset også amerikansk lovnad om at Trump-administrasjonen skulle være villig til å bidra med å investere hele 3 milliarder US-dollar i investeringer i løpet av tre år.  Administrasjonen skal ha påpekt at investeringene ikke var knyttet til forsoningen med Israel. Det har imidlertid blitt opplyst at den marokkanske kongen eier mye av det som er øremerket for marokkanske banker, hoteller og et fornybart energiselskap vedrørende investeringen. Det praktiske ved investeringen skal koordineres av United States International Development Finance Corporation.

 

Jøder i Marokko
Jøder har bodd i Marokko fra før-romersk tid og de senere romerske besettelsene i Mauretania og Tingitana på nordvestspissen av det Afrikanske kontinentet, allerede for mer enn 2.000 år siden. Til tross store migrasjonsbølger fra Marokko til Israel som skjedde på 1950- og 1960-tallet, bor det imidlertid fortsatt rundt 6.500 jøder i Marokko som i dag utgjør det største jødiske enkeltsamfunnet i Nord-Afrika. I dag omfatter israelitter med etnisk opphav i Marokko omkring 900.000 individer og er den største minoritetsgruppen av jødiske innvandrere i Israel. Hvert år reiser rundt 50.000 jøder med marokkanske opphav fra utlandet for å besøke Marokko og bidrar positivt til landets økonomiske stilling.

 

Offentlig anerkjennelse
Marokkos kong Muhammed VI har nettopp kunngjort å inkludere jødisk historie og kultur i læreplanene til landets offentlige barneskoler. De store amerikanske jødiske organisasjoner hevder dette vil forevige den jødisk-marokkanske arven som en integrert del av den marokkanske identiteten. Det kongelige palasset i Rabat har ellers avsluttet sin støtte til palestinerne.

 

Palestinaspørsmålet tilsidesettes for egne interesser
De arabiske landene normaliserer tilsynelatende forholdet til Israel basert kun på sitt eget lands interesser. Dette til tross for at de sier at de angivelig opprettholder sin posisjon i Palestinaspørsmålet med gjentatte betydelige proklamasjoner overfor palestinerne uansett om normalisering med Israel tilsynelatende skader den palestinske saken. Det kan derfor stilles spørsmål om det for palestinerne ville ha vært mer fordelaktig å ha akseptert amerikanernes betalte forslag til fredsavtale mellom palestinerne og israelittene. Det vises til artikler i www.em24.uk « Palestinerne selger seg ikke i fredsavtale med Israel» – link: https://www.em24.uk/palestinerne-selger-seg-ikke-i-fredsavtale-med-israel/ og «Palestina bryter med Israel og USA» – link: https://www.em24.uk/palestina-bryter-med-israel-og-usa/

 

Ikke annen stat innenfor Israels egne grenser

Kart med ønsket fredsplan

Israelittene hverken kan eller vil akseptere en fullverdig mulig fiendtlig stat innenfor egne grenser. Dersom palestinerne hadde akseptert den amerikanske løsningsmodellen, kunne disse med tiden forsøke å justere betingelsene etter hvert som Palestina hadde tilpasset seg og oppnådd tillitt. Palestina ville kunne ha fått anledning til å bygge opp sin egen økonomi med avtalens startkapital, samt videre integrert seg som en beroende del av den jødiske atmosfære, slik som jødene selv har blitt tvunget til å gjøre i tredje lands atmosfærer over hele verden. Verden i dag er ikke som den var tidligere. Jødene måtte selv hele tiden være fokusert på mulige forfølgelser. Palestinerne vil få verdens fokus på seg i lang tid framover og dessuten ha sine arabiske sympatisører rett over grensene, hvilket jødene ikke har.

 

Israel vil aldri gi fra seg Vestbredden

Statsminister Benjamin Netanyahu

Når avhengigheten til hverandre hadde blitt uadskillelig ville upraktiske og fornedrende ordninger ha blitt lempet. Israelittene er bare fast bestemt på å ikke gi fra seg Vestbredden og intet fullverdig Palestina aksepteres. Det henvises videre til andre artikler i samme media «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden» – link: https://www.em24.uk/usa-aksepterer-israels-bosetninger-pa-vestbredden/  dessuten artikkelen  «Begraves to-statsløsning i Palestina?» – link: https://www.em24.uk/begraves-to-statslosning-i-palestina/

Palestina som har fått bidrag fra USA, har derimot brutt forbindelsen til USA. Det kan være en ulempe at Palestina ledes av den gamle garde på Vestbredden. President Mahmoud Abbas i partiet Fatah, er født 1935 og er således hele 85 år gammel og kan ha vanskeligheter med å erkjenne palestinernes alternativer sett i forhold til palestinernes subjektive målsetninger fra tidligere tider.

 

Verdensopinionen treneres
Gazastripen, som er autonomt styrt, ledes av fraksjonen Hamas’ Yahya Sinwar. Denne er født i 1962 og er en tidligere drapsdømt geriljasoldat som har sonet 22 år for drap. Det er urimelig at Sinwar fortsatt skal tro at eventuell terror kan bekjempe Israel med metoder som allerede var foreldet for 60 – 70 år siden. Israel som i motsetning er en av verdens mest effektive og best utrustede stridsmakter og besitter dessuten et etterretningsapparat som er uten sammenligning med noe tilsvarende i verden. Tilsynelatende håper begge disse palestinske ledende herrer både Abbas og Sinwar og disses medarbeidere, at verdensopinionen vil få israelittene til å oppgi Vestbredden og la Palestina etablere seg som et ordinært land med alle dets rettigheter.  Hvilket er utopisk ønsketenkning med den utbygging og tilflytting av israelitter som har skjedd de senere år. Det siteres imidlertid vedrørende denne tro, fra et avsnitt i ovennevnte artikkel «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden» – sitat:

 

Israel ønsker den beroende situasjon

– « Tilsynelatende må israelsk taktikk være å ha evig strid med palestinerne tilknyttet Vestbredden. Det vil være farligere for Israel å ha et organisert avgrenset land med et etter hvert organisert moderne forsvar rett utenfor stuedøra, enn å ha en lett kontrollert bøling av amatørkrigere som skrur sammen hjemmeproduserte raketter og sender disse opp fra Gazastripen, hvilke enkelt kan skytes ned av Israels profesjonelle rakettforsvar. Deretter angriper israelske jagerfly øyeblikkelig utskytningsstedene. Dette vil medføre at vår generasjon neppe vil se noen endelig avtale mellom israelitter og palestinere hvor ikke israelittene har full kontroll.»

 

 

 

Featured image: Collage omfattet Marokkos kong Muhammed VI, USAs utgående president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.

13/12/2020