Kina viser tenner

Kina utgir seg for å være en angivelig forkjemper for frihandel, men oppfører seg direkte aggressivt, fiendtlig og hatefullt hissig, mot handelspartnere som utfordrer dennes interesser.

 

Etter at amerikanerne under Trump-administrasjonen trakk seg fra globale handelsavtaler som en del av dennes America First politikk, samt at problemene tårnet seg opp i handelen med USA, har kineserne med president Xi Jinping i spissen vært påfallende ivrig i å promotere seg som verdens forkjemper for global frihandelspolitikk og vekst.

 

Regional Comprehensive Economic Partnership – RCEP
Den kinesiske presidenten Xi signerte ubekymret frihandelsavtalen Regional Comprehensive Economic Partnership – RCEP. Det vises til www.em24.uk artikkel «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/

 

Wolf Warrior-handelsdiplomati

I motsetning til tidligere kinesisk diplomatisk praksis, hadde kineserne bevisst lagt vekt på å unngå kontroverser. Disse benyttet alltid en høflig diplomatisk retorikk uansett med hvilken det ble forhandlet. I den senere tid har imidlertid den kinesiske diplomatiske retorikken blitt både arrogant og overbærende til noe som gjerne blir benevnt som Wolf Warrior-diplomati eller ulvekrigerdiplomati, hvor diplomatene fordømmer sterkt enhver kritikk av Kina eksempelvis i sosiale media og intervjuer. Navnet Wolf Warrior er hentet fra actionfilmer som henleder til agenter i Rambo-style fra kinesiske spesialsstyrker. Dette har særlig preget diplomatenes opptreden i tiden etter kinesernes uforskyldte eller visstnok av noen ment, forsettlig pandemiangrep på verden. Det virker tilsynelatende som kineserne har dårlig samvittighet og holder på at angrep er beste forsvar og stadig mer aggressivt angriper de som utfordrer Kinas interesser. I en tale til sørøstasiatiske stater forfektet president Xi proteksjonisme. I et tåkelagt angrep på USA sa denne at åpenhet gjør det mulig for et land å komme seg framover, mens tilbaketrukkenhet derimot holder landets utvikling tilbake.

 

Straffer handelspartnere

Kina er den største handelspartneren for nesten to tredjedeler av verdens land. En tredjedel av eksempelvis Australias eksport skjer til kineserne. Handelen har imidlertid blitt redusert spesielt etter at Australia av sikkerhetsgrunner avviste Huawei Technologies som leverandør av landets 5G-nett og ikke aller minst, etter at den australske statsministeren Scott Morrison i april åpent etterlyste en internasjonal undersøkelse av opprinnelsen til koronaviruspandemien.

 

I november innførte Beijing derfor eksempelvis importavgift på opptil mer enn 200 prosent på australsk vin, hvilket selvfølgelig ville gjøre denne usalgbar på det kinesiske marked. Kina har tradisjonelt vært australsk vins største eksportmarked. Hertil har Beijing lagt innskrenkninger ved forhøyede tollavgifter på bomull, byggevarer, hummer og tømmer, med mer. Dessuten rammes Australias kulleksport, hvilket også følgelig rammer andel av Australias skipskapasitet, omfattet sperring av mer enn 60 bulkskip med kull som nektes eller treneres losset i kinesiske havner. Det vises til artikkel i www.em24.uk “Handelen mellom Kina og Australia” – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/

 

Kina agerer med makt i Sør-Kinahavet

En rekke av medlemslandene i handelsavtalen Association of Southeast Asian Nations – ASEAN, føler seg truet og forulempes av makten Beijings krigsmarine kontinuerlig demonstrerer  i Sør-Kinahavet. De angjeldende lands skipsfarts adkomst må nødvendigvis gå gjennom dette av Kina angivelig påstått omstridte Sør-Kinahavet, til hvilket Kina ikke har legale rettigheter, men likevel prøver å gi inntrykk av å ha dette med stadig truende marineøvelser og blant annet utvidelse av holmer og atoller ved sandoppblåsing, hvilke utstyres med flyplasser og militæranlegg for deretter å hevde kontinentale rettigheter til omliggende havgrunn. Det vises til artikkel i www.em24.uk “USA viser muskler i Sør-Kinahavet” – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/

 

Overlappende rettigheter
Både Brunei, Filippinene, Malaysia og Vietnam har overlappende krav til denne dominerende ferdselsruten. Det er derfor store bekymringer for at Kina vil forsøke å oppnå total kontroll over den strategiske vannveien, ved å skape seg tiltagende økonomisk innflytelse på de i regionen nevnte lands infrastruktur-prosjekter.

 

Gammelhistorisk storhet

Kinas geografiske beliggenhet, i tillegg til både dominerende størrelse og folkeantall, samt voksende like dominerende økonomisk og militær makt, presiserer at Kina har klare ambisjoner om å vende tilbake til gammelhistorisk rangering som Asias ledende regionale makt.

 

 

 

Filippinsk mistroiskhet til Kina

Filippinenes offentlige tillit til kineserne har falt til sitt hittil lavest målte nivå, i henhold til en meningsmåling som ble offentliggjort i november. President Rodrigo Duterte hevdet at resultatene var forventelige og forståelige på bakgrunn av motsetningene mellom de to land tilknyttet Sør-Kinahavet. Den tente situasjonen mot kineserne har imidlertid likevel gitt Filippinene økonomisk vekst ifølge landets sentralbank. Tilknyttet feiden med Beijing søker nå Manila å utvide og diversifisere produkttilbudet til andre regionale, potensielle importland omfattet Japan, India og Russland. Dessuten har øyrikets blikk blitt rettet mot USA, som tradisjonelt mangeårig har vært Filippinenes allierte. Amerikanernes enorme krigsflåte patruljerer jevnlig i Sør-Kinahavet for å holde kineserne at bay.

 

Vietnam opponerer mot kineserne
Uten tvil er det Vietnam hvor Kina møter sterkest motstand på grunn av sine ambisjoner i Sør-Kinahavet, sammenlignet med den motstand de andre forulempede land som Filippinene og Malaysia har demonstrert. Hanoi har vært den avgjort sterkeste forsvareren av suvereniteten i det omstridte havet, der Beijing hevder rett til de energirike farvannene i havområder rundt den rekke holmer og atoller omskapt til militærbaser, der Kina har tatt seg til rette.

 

Ph.D. Professor Daniel K. Inouye, hos Areas of Expertise for Asian Security, China, Vietnam, Southeast Asia, South China Sea, Asia-Pacific Center, Department of Defense institute i Honolulu, Hawaii, har uttalt at Vietnam er ett av landene som er mest utsatt for to av Kinas viktigste strategier i utenrikspolitikken – «bli venn med de fjerne og angrip de nære».

Det kan nevnes den provoserende hendelsen som fant sted for fem år siden da Kinas oljerigg HYSY-981 ble utplassert i Vietnams eksklusive økonomiske sone. Utplasseringen framkalte sterk anti-kinesisk opinion i det sørøstasiatiske landet og eliminerte den lille tilliten Vietnam hadde til Kina.

 

Genève-konferansen 1954

Kina hadde opparbeidet en viss gunst hos vietnameserne etter disses bistand til Nord-Vietnam tilknyttet USAs og kommunistmaktenes proxy-krig i Vietnam under den Andre Indokinesiske krig fra 1955 til 1975, da også amerikanerne ble jaget ut av Vietnam. Dette slik som Frankrike forut hadde blitt jaget ut av landet etter at de franske styrker var blitt tilintetgjort i den Første Indokinesiske krig ved Dien Bien Phu i mai 1954. I Genève-konferansen 1954 hadde deretter Vietnam blitt delt i Nord- og Syd-Vietnam. Det kommunistiske Nord-Vietnam angrep imidlertid Syd-Vietnam kort tid etter deling. Dette medførte det som senere skulle utvikle seg til å bli proxy-krigen mellom kommunistene og USA, hvilken var et bedrøvelig faktum med millioner av drepte og skadde. Dette etter at USA i 1965 sendte styrker for å bistå Syd-Vietnam.

 

Den Sino-Vietnamesiske krig
Kommunistene i Vietnam hadde støttet Røde Khmer den gang denne sloss mot den USA-støttede regjeringen ledet av diktatoren Lon Nol. Da Røde Khmer og Pol Pot tok makten i Kambodsja ble imidlertid relasjonene til Vietnam ekstreme, samtidig som Røde Khmer knyttet seg nærmere til Kina. Da kambodsjanske soldater foretok angrep mot vietnamesiske områder, ble Kambodsja invadert av Vietnam som styrtet Røde Khmer. Kina invaderte derfor Vietnam og var i ferd med å erobre hovedstaden Hanoi da denne plutselig trakk seg tilbake. Det er ikke framkommet offisielt hvorfor denne tilbaketrekning, men Vietnam hadde imidlertid alliert seg med Sovjetunionen, som sammen med andre Warszawapakt-land støttet Vietnam. Kina trakk seg følgelig tilbake uten Sovjetunionens inngripen.

 

Kinas Belt and Road
På grunn av disse historisk anstrengte forholdene til Beijing, har Hanoi vært tilbakeholdende med kritikk og støtte relatert til det kinesiske Belt and Road Initiative. Vietnameserne har derimot vært helt passive tilknyttet prosjektet, selv om det, med hensyn til både geografi, kultur og strategisk beliggenhet, skulle ha vært ideelt å være partner i dette prosjektet.

For Malaysias vedkommende har dennes statsminister, forfatter og lege Mahathir bin Mohamad, som tiltrådte for andre gang i 2018 som malaysisk statsminister i en alder av hele 93 år, for tiden fra mai 2018 til mars 2020, etter også å ha vært statsminister fra juli 1981 til oktober 2003, uttalt at han karakteriserte prosjektet som Kinas «nye versjon av kolonialisme» på grunn av dets ufordelaktige avtaler med fattigere nasjoner. Den gamle statsministeren lovet å gjennomgå ulike avtaler også inkludert det kinesiskstøttede jernbaneprosjektet i Malaysia, benevnt East Coast Rail Link. Det av Mahathir stoppede prosjekt ble gjenopptatt etter at denne hadde forhandlet fram en bedre avtale som reduserte byggekostnadene med nesten en tredjedel.

På Filippinene hadde imidlertid den mindre tøffe enn Malaysias statsminister Mahathir, president Duterte derimot blitt kritisert for å ha ydmyket seg for den kinesiske regjeringen og satt landets maritime interesser til side for å tiltrekke seg kinesisk hjelp.

Det vises til artikkel i www.em24.uk “Hvordan vil Kina bli som global stormakt” – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

 

Vestlig overvåkning også av internett

Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA deltar i en etterretningsallianse benevnt The Five Eyes – FVEY. Japan er i ferd å henge seg på denne avtalen. Disse landene har en multilateral traktat for felles samarbeid om signaletterretning innenfor UKUSA-avtalen, bestående av de samme deltagerne og omfatter samarbeid om signaletterretning

Opprinnelig er den hemmelige avtalen tilknyttet Atlanterhavs-charteret fra 1941, som ble fornyet ved gjennomgang i 1943 og fikk benevnelse BRUSA-avtalen. Denne ble offisielt vedtatt i 1946 av Storbritannia og USA, hvilket også ble utvidet til å omfatte Canada, Australia og New Zealand. Deretter tilkom «tredjeparter» benevnte som omfattet Filipinene, Vest-Tyskland og nordiske land. Japan er for øvrig i disse tider altså i ferd å henge seg på avtalen som det sjette fullverdige medlem.

Etterretningsavtalen hadde status som hemmelig traktat inntil den ble gjort kjent i 2005 og den ble avslørt i fulltekst for offentligheten i 2010. Avtalen betraktes som en av den kalde krigens viktigste avtaler, for å dele etterretningsinformasjon om Sovjetunionen og Østblokken. Deretter ble fokus for The Five Eyes sin etterretning rettet mot Kina, men privat kommunikasjon overvåkes over hele verden, også deg. Du bør derfor være oppmerksom på dette dersom du spøker med alvorlige ting på Internett. Overvåkningen er selvfølgelig sterkt rettet mot avvæpning av mulige terroraksjoner.

 

Kina opponerte mot innblanding i Hong Kong-situasjonen

Det henvises til artikler i www.em24.uk «Hong Kong – Slutt på demokrati og ytringsfrihet» – link: https://www.em24.uk/hong-kong-slutt-pa-demokrati-og-ytringsfrihet/ og «Kina innfører ny lov for sikkerhet i Hong Kong» – link:  https://www.em24.uk/kina-innforer-ny-sikkerhetslov-for-hong-kong/

 

The Five Eyes – FVEY oppfordret Kina til å reversere angrep på Hong Kong, samt diskvalifiseringen av pro-demokratiske lovgivere fra Hong Kongs de facto parlament. FVEY fikk raskt denne tilbakemelding fra kinesernes utenriksdepartement, «Uansett om de har fem øyne eller ti, hvis de tør skade Kinas nasjonale interesser så bør de være forsiktige med at disse øynene blir stukket blinde» – hvilket var en uomtvistet trussel.

 

Arrestert som gjengjeldelsesaksjon

Det er ikke alltid så smart å tro at man er trygg i Kina. Da Huawei-leder Meng Wanzhou ble arrestert i Canada, ble to kanadiere som bor i Kina, Michael Kovrig og Michael Spavor, siktet for spionasje som en gjengjeldelsesaksjon for internering av Huawei-lederen.

 

 

På samme vis som norsk laks ble bannlyst i Kina etter utdeling av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo, innførte Beijing, etter arrestasjonen av Huawei-lederen i juni 2019, importrestriksjoner på kanadisk kjøttimport, men bare fem måneder senere ble denne restriksjonen opphevet etter at svinepestsmitte hadde ført til at kinesiske innenlandske priser på svinekjøtt steg rekordhøyt.

England har definitivt ekskludert Huawei. Frankrike vil gjøre det samme. Da Tyskland åpenlyst vurderte å ekskludere Huawei som leverandør av 5G trådløst utstyr, hvilket nødvendigvis vil skje ettersom tyskerne også er NATO-medlem, truet Kinas ambassadør Wu Ken med at konsekvensene for Tyskland ville bli forbud mot salg av tyske bilprodusenters millioner av kjøretøy i Kina.

 

Forfatteren Fraser Howie, som har skrevet om Kinas finansielle system, blant annet bøkene «Chinese financial system», «Red Capitalism» og «The Fragile Financial Foundations of China’s Extraordinary Rise», oppfordrer europeerne til å betrakte Australias kamp mot kineserne som eksempel for nødvendigheten å være ytterst forsiktig når det handles med de kinesiske Wolf Warrior-diplomatene. Dette spesielt ettersom EU ikke er en enhetlig stat. Forfatteren mener at Kina kan plukke Europa fra hverandre. Tyskland har eksempelvis de varer som Kina ønsker mer enn varer fra noe annet europeisk land og trues av ulvene. Europeerne burde altså være veldig aktpågivende. Det vises til eksempelvis artikkel i www.em24.uk om hvordan Kina har lagt sin elsk på Hellas, som er i konstant økonomisk krise og rimeligvis et enkelt offer for mulig økonomisk manipulering, «Kina kjøper opp europeisk industri» – link: https://www.em24.uk/kina-kjoper-opp-europeisk-industri/  Videre henvises det imidlertid også til artikkelen «Vil EU og Kina trekke i lag?» – link: https://www.em24.uk/vil-eu-og-kina-trekke-i-lag/. Her framgår det at EU er bevisst mer oppmerksom på kinesisk politikk og følgelig tilbakeholdne.

 

Endres verdenshandelen av Biden-administrasjonen?

Flere og flere land reiser i økende grad bust mot de kinesiske Wolf Warrior-diplomatene og registrerer sin motstand mot gjenopplæringsleirene for den muslimske minoriteten i Xinjiang-provinsen. Det henvises til artikler i www.em24.uk «President Donald Trump har signert «Hong Kong Autonomy Act»» – link: https://www.em24.uk/usas-president-har-signert-hong-kong-autonomy-act/ , samt til tiltaket mot borgernes frihet i Hong Kong. Det er til og med registrert oppfordringer om å boikotte de olympiske vinterleker 2022 i Beijing.

I motsetning til den opprinnelige kalde krigen slik denne ble opplevd og kjent, var det ingen økonomisk forbindelse mellom Sovjetunionen og USA, dessuten begrensede europeiske forbindelser bortsett fra de land som sorterte under etterkrigstidens Sovjetrussiske hegemoni. I situasjonene med Kina som motpart har imidlertid USA og dennes allierte et omfattende økonomisk handelsengasjement. Det er dessuten også kontakt i en rekke andre sektorer slik som finansmarked og teknologi. Ved valget av Joe Biden som USAs nye president forventes at denne vil gjenoppta en mer framtredende rolle i den globale handelspolitikken, herunder forholdet til Kina.

 

 

 

Featured image: Xi Jinping og Joe Biden

10/12/2020