I aviser fra alle verdens hjørner kan det leses negative beretninger om koronavirusets utbredelse og optimistiske berettelser og løgner fra politikere om hvor snart en vaksine foreligger.

 

Det tyske uttrykket «Ordnung muss sein» som vel kan benevnes som hypotetisk konjunktiv for oss som lærte språket for mer enn ett halvt desennium siden, betegner også Tysklands håndtering av koronapandemien. Det legges derfor til grunn at tyskerne gir en av de mest korrekte oversikter for hvor folk blir smittet av koronaviruset.

Les mer:
https://www.em24.uk/russerne-har-godkjent-koronavaksine/

https://www.em24.uk/eu-enighet-om-koronabudsjettet/

https://www.em24.uk/har-kinesiske-laboratorium-bevisst-produsert-koronaviruset/

https://www.em24.uk/kina-styrker-grepet-om-afrika-under-koronavirus-pandemien/

https://www.em24.uk/koronavirusinfeksjoner-oker-over-hele-verden-faller-i-kina/

https://www.em24.uk/kan-bli-smittet-av-covid-19-pa-nytt/

https://www.em24.uk/ny-stamme-coronavirus-sprer-seg-raskere/

https://www.em24.uk/medisin-mot-koronaviruset-forst-om-ett-desennium/

https://www.em24.uk/hjerneskade-av-covid-19/

 

Robert Koch Institute – RKI
Tyskernes adferd skiller seg ikke vesentlig fra nordmenns. Derfor har redaksjonen valgt å hente data fra Robert Koch Institute – RKI (etablert 1881), som er Tysklands nasjonale folkehelseinstitutt. RKI foretar overvåking, kontroll og forebygging av sykdommer, biomedisinsk forskning og analyse av helsesituasjonen i Tyskland gjennom befolkningsstudier. Instituttets analyser er grunnlag for tyske helsepolitiske beslutninger.

 

Målte smittesteder i Tyskland

Kilde: Robert Koch Institute. To eller flere koronautbrudd

 

 Beskyttelsestiltak provoserer

Det meste av EU er tvunget til å gjennomføre sterkt restriktive skritt for å begrense spredningen av viruset. Dette provoserer mange som ikke tilhører risikogruppen eller bor utenfor spesielt smittebefengte områder til nærmest programmessig å protestere og demonstrere.

Når statsminister Erna Solberg og hennes regjering beslutter et tiltak tilknyttet smittesituasjonen, på basis av legevitenskapelige, samt realfaglige, statistiske anbefalinger og signifikante beregninger, har statsministeren og dennes regjering all lovlig rett på sin side.

 

All makt i denne sal

Stortingssalen

Problemet er imidlertid at de ikke medisinsk kyndige stortingspolitikerne føler seg tilsidesatt. Disse påberoper tilsynelatende Johan Sverdrups uttalelse i 1872, «All makt i denne sal». Selv om det er noe dissens om den faktiske ordlyden, hvilket tilsynelatende i henhold til stenografen var «… al Magt og Kraft samles her i denne Sal …».  Hva som er korrekt er kun et irrelevant, akademisk spørsmål, men det er udiskutabelt at Stortinget forut har delegert makten i angjeldende spørsmål til den til enhver tid beroende regjering. NRKs moderator i programmet Debatt, Fredrik Solvang, lot imidlertid diverse politikere få uttale seg eller snarere få vise seg fram, med angivelige, for statsministeren prinsipielt, uinteressante meninger. Det er selvfølgelig klart at man ikke kan ha noen «polsk riksdag» i Stortinget vedrørende beslutninger som der og da må tas raskt i en pandemisituasjon. Dette like lite, som eksempelvis i disse valgdager i USA, at den amerikanske presidenten ikke trenger å få behandlet i Kongressen med senere ratifisering av Senatet, sin beslutning for å trykke på atomknappen for å sende raketter som gjengjeldelse når Russland eller Kina har raketter på vei mot USA, hvilke er framme om bare få minutter. Det er selvfølgelig likevel en sikring på presidentens beslutningsevne med hensyn til «atomkofferten». Dette slik at man ikke alene må stole på den til enhver tid omdiskuterte presidenten Donald Trump, eller dennes også omdiskuterte eventuelle arvtagers påståtte demente intellekt, om planeten fortsatt skal være beboelig som hittil, når du står opp i morgen.

 

Sosialistisk inngripen i samfunnsutvikling
Det er imidlertid naturlig at folk vil vite hvorfor noe skal være avstengt og annet skal være åpent. Her er det Tysklands RKI innsamlede statistikk kommer til anvendelse. Fotballspillere og sporten for øvrig vil holde på med sitt, restauranter, hoteller, reisearrangører, befraktere omfattet alt fra taxi til fly vil overleve i konkurranseutsatte og arbeidskrevende bransjer, men det viktigste av alt, alle vil beholde sine arbeidsplasser og eierne av virksomheter vil overleve med sine bedrifter. Dette omfatter også innen kultur som ikke er en helt samfunnsmessig nødvendig virksomhet, men hva er samfunnsmessig virkelig nødvendig?

 

Misbruk av samfunnets midler
Er det viktig å foreta utbetalinger av samfunnets disponible midler for å holde virksomheter, som er etablert i høykonjunktur og ikke greier seg under motgang, flytende? Markedsmessige hull fylles straks opp av markedsmekanismen med alternativer når virksomheter forsvinner. Dette til priser som markedet i øyeblikket bestemmer og kan bære. Større virksomheter som ønsker å leve etter en krises slutt må redusere sin virksomhet. Det er derfor mer viktig å stille midler disponible for arbeidstakerne med støtteordninger i krisetider og la markedet for øvrig regulere seg selv. For å få nytte av utbetalinger for ettertiden kan samfunnet sette i gang prosjekter i stedet for å gjøre utbetalinger til dekning av virksomheters gjeld og dividende. Ikke spa ut felles goder til gråtende milliardærer som til og med syter når disse skal betale en mikroskopisk formuesskatt, mens formuen automatisk vokser skattefritt i samfunnets generelle ordning. Virksomheter i et fritt marked som ikke klarer seg under motgang, har ikke nødvendigvis alltid livets rett og må akseptere å bli eliminert, alternativt har man sovjetiske tilstander hvilket altså ikke fungerte. Et ikke subsidiert marked vil komme sunnere ut av krisen enn det det hadde ved krisens start. Parasittiske virksomheter vil være vekk. Dette ville ha vært det eneste valget dersom man for Norges vedkommende ikke hadde hatt utømmelige kilder grunnet «tilfeldig funn» av oljeinntekter på kontinentalsokkelen.

 

RKIs statistikk i hovedtrekk

La oss se nærmere på RKIs statistikk. Denne viser at størsteparten av smitten skjer i privat sammenheng og egen husstand er vanligst, hvilket selvfølgelig var et forventet resultat. Sykehjem og gamlehjem er imidlertid et voksende problem med lempeligere besøksregler enn hva som ble innført ved pandemiens start for å beskytte den mest sårbare risikogruppen med hensyn til smitte og død.

På arbeidsplassene møtes mange og forsiktigheten reduseres over tid. Nærkontakt i fritidssysler og sport har vært sterkt regulert og har derfor vært mindre befengt med infeksjoner, men infeksjoner blant medisinsk personell, som bør være relativt håndterbare, har innledningsvis vært holdt i sjakk, men er merkbart økende. Restaurant- og hotellbransjen omfatter bare en relativt liten andel av infeksjoner i Tyskland, men er likevel blant de som er mest berørt av nyere tiltak.

Risikoen for å bli smittet i offentlig transport er tilsynelatende ennå relativt lav, men oppfordringer har forårsaket stor reduksjon i antall passasjerer på offentlige transportmidler omfattet busser og tog, samt at rutefly har vært formidabelt begrenset. Det er imidlertid ikke mange personer i noen risikogruppe som våger å benytte hverken buss, tog eller fly. Det er først og fremst de eldre som fyller opp risikogruppene, samt folk med kroniske sykdommer.

 

Forskjeller i første og siste bølge av pandemien

Universitetet i Oslo

På ettervinteren og i vår var barnehaver og skoler mindre sykdomsbefengte. Dette kan blant annet skyldes at testen nå rekker flere og at ungdommen faktisk kunne være syke uten påviselig og målelig besvær. Tyske myndigheter vil derfor holde skoler og barnehager åpne ettersom det kalkuleres med at infeksjonsraten i denne sektoren er relativt liten tatt hensyn til dennes viktighet for samfunnet, dessuten også at unge mennesker er mindre berørt av viruset enn eldre mennesker. I hele EU var smittede under 18 år lavere enn fem prosent, mens skolene som utbruddssteder var opp til ett par prosent høyere.

Ettersom det kan ta dagevis å spore smittesteder og mange ikke blir umiddelbart syke, kan syke mennesker forbli symptomfrie i flere dager. Dessuten er bare en fjerdepart av smittestedene med sikkerhet påvist. Dette medfører at det matematisk beregnede statistiske signifikansnivået for målingene er for lavt til annet enn, med støtte av sunn fornuft, å gi en indikasjon om hvor folkemengden faktisk smittes. Den usikre datasituasjonen gjør det vanskelig å fastsette korrekt respons på pandemien, men sammenlignede trender fra andre land viser likhetstegn og første bud i statistikk er at det bør finnes en logisk sammenheng i alle målinger.

 

EUs Centre for Disease Prevention and Control

European Centre for Disease Prevention and Control meldte i dag følgende:

Since 31 December 2019 and as of 31 October 2020, 45 667 780 cases of COVID-19 (in accordance with the applied case definitions and testing strategies in the affected countries) have been reported, including 1 189 499 deaths.

Africa: 1 776 595 cases; the five countries reporting most cases are South Africa (723 682), Morocco (215 294), Egypt (107 376), Ethiopia (95 789) and Nigeria (62 691).

Asia: 13 461 293 cases; the five countries reporting most cases are India (8 137 119), Iran (604 952), Iraq (470 633), Indonesia (406 945) and Bangladesh (406 364).

America: 20 546 580 cases; the five countries reporting most cases are United States (9 047 427), Brazil (5 516 658), Argentina (1 157 166), Colombia (1 063 151) and Mexico (918 811).

Europe: 9 840 736 cases; the five countries reporting most cases are Russia (1 599 976), France (1 331 984), Spain (1 185 678), United Kingdom (989 745) and Italy (647 674).

Oceania: 41 880 cases; the five countries reporting most cases are Australia (27 582), French Polynesia (7 262), Guam (4 681), New Zealand (1 601) and Papua New Guinea (589).

Other: 696 cases have been reported from an international conveyance in Japan.

Deaths have been reported from:

Africa: 42 688 deaths; the five countries reporting most deaths are South Africa (19 230), Egypt (6 258), Morocco (3 625), Algeria (1 956) and Ethiopia (1 464).

Asia: 239 675 deaths; the five countries reporting most deaths are India (121 641), Iran (34 478), Indonesia (13 782), Iraq (10 862) and Turkey (10 177).

America: 640 513 deaths; the five countries reporting most deaths are United States (229 708), Brazil (159 477), Mexico (91 289), Peru (34 411) and Colombia (31 135).

Europe: 265 565 deaths; the five countries reporting most deaths are United Kingdom (46 229), Italy (38 321), France (36 565), Spain (35 878) and Russia (27 656).

Oceania: 1 051 deaths; the five countries reporting most deaths are Australia (907), Guam (79), French Polynesia (29), New Zealand (25) and Papua New Guinea (7).

Other: 7 deaths have been reported from an international conveyance in Japan.

 

 

 

31/10/20