Japan increases defense budget

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

I forbindelse med at Japan endrer sin forsvarsstrategi, økes landets forsvarsbudsjett med vel 25 prosent.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Japan turns to its own armed forces» – link: https://www.em24.uk/japan-turns-to-its-own-armed-forces/

Japan økte sitt forsvarsbudsjett med én fjerdedel

Japans marine

Den japanske regjeringen har godkjent et budsjettforslag på 114 billioner yen, hvilket tilsvarer omkring 860 milliarder dollar, for regnskapsåret 2023. Dette er en økning det 11. året på rad.

Av det totale forsvarsbudsjettet som opprinnelig ble avsatt for 2023, som er mer enn en fjerdedel større enn det som ble avsatt for 2022, vil nær 7 billioner yen bli benyttet til våpenteknisk forskning.

I fjor representerte forsvarsbudsjettet 1,1 prosent av bruttonasjonalproduktet – BNP. Dette er en drastisk økning som prioriterer budsjettstørrelse framfor innhold. Det skal i landet være tvil om behovet, slik at de faktiske nyttekostnadene for disse tilleggsutgiftene blir nøye undersøkt.

USA Vestens beskytter

USA og Japan er allierte

For å få sammenligningsgrunnlag tilknyttet Japans forsvarsutgifter, anføres at Nato-landene har målsetning om benyttelse av hele 2 % av BNP til forsvarstjenlige formål. Mange av Nato-landene har imidlertid ikke innfridd denne målsetningen.

I USA representerer de amerikanske forsvarsutgiftene fra 2020 til 2021 et beløp stort 742 milliarder dollar, hvilket var omtrent 3,3 prosent av landets BNP.

De nye Nato-medlemmene på søkelisten, som Finland og Sverige, benyttet i fjor henholdsvis 2 og 1,3 prosent av BNP, hvorav Finland altså allerede er tilpasset Natos felles målsetning, mens Sverige har hatt en jevn nedgang og benyttet mindre. Dette var imidlertid forut for Russlands angrep på Ukraina og forut for søknaden i mai om medlemskap i Nato, hvilken tilbakeholdes av Ungarns statsminister Viktor Orbán og Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan. Det vises til tidligere artikler – «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/ og «Swedish Supreme Court rejected Turkish claims» – link: https://www.em24.uk/swedish-supreme-court-rejected-turkish-claims/

Drastisk økning av Japans forsvarsutgifter

Statsminister Fumio Kishida

Det regjerende Liberal Democratic Party under ledelse av statsminister Fumio Kishida siden i fjor, har politisk insistert på en oppjekking av andelen til 2 prosent av BNP. Dette for å anskaffe nødvendig utstyr med tanke på drastiske endringer i sikkerhetsmiljøet, men Kishida har gitt liten forklaring på den forsvarsevnen Japan trenger.

Endret strategi

Lockheed Martin AGM-158 JASSM

Den japanske plutselige økningen av forsvarsbudsjettet er blant annet beregnet hensyntatt evne til motangrep som lar Japan eliminere rakett-oppskytnings-baser og annet i et fiendtlig land.

For regnskapsåret 2023 er utgifter til ammunisjon inkludert langdistanse-avstandsmissiler satt til vel 8 billioner yen eller i overkant av 6 milliarder dollar, for kommende regnskapsår. Herunder planlegger Japan å kjøpe amerikansk produserte Tomahawk-missiler for mer enn 2 billioner yen, samtidig som de også bevilger en betydelig sum penger til utvikling og masseproduksjon av innenlandske missiler.

Videre vil utgifter til forskning og utvikling forventes å stige til nær 9 billioner yen, som er mer enn 3 ganger beløpet for regnskapsåret 2022. Omkring halvparten av dette beløpet vil bli reservert for «standoff-missiler», lavt observerbare luftavfyrte kryssermissiler som ikke avdekker oppskytnings-stedet. Lockheed Martin har utviklet sådanne for USAs væpnede styrker benevnt AGM-158 JASSM og senere AGM-159 B JASSM, med utvidet rekkevidde. Det er et 450 kilos snikende langdistansevåpen med pansergjennomtrengende stridshode. Våpenet har vært i tjeneste hos det amerikanske luftvåpenet siden 2009, men både Australia, Finland og Polen har hatt dette «Joint Air-to-Surface Standoff Missiler» fra og med 2014. Japanerne har hensyntatt utgifter til slike «standoff-missiler».

Forsvars-grep med stor presisjon

Nord Koreas leder Kim Jong-un

Japan vil ved å ha anvendelig utstyr til presise motangrep kunne sjalte ut terrorister eksempelvis fordekt i fremmede lands territorier, uten å involvere seg i et direkte angrep mot landet, som eventuelt er et fordekt eller åpent vertskap for terroristene. Forsvars-grep med stor presisjon kan hindre at disse grepene blir oppfattet som et angrep på en nasjon i strid med folkeretten.

Skiftet i Japans defensive forsvarspolitikk etter krigen kan imidlertid medføre betenkninger hos de omliggende stater og bør derfor gjennomgås i en bred offentlig debatt. Dette både til avskrekking og informasjon for eventuelle motparter, som ønsker å ramme japanerne.

Det er vel intet åpenbar grunn å legge skjul på at dette i første rekke dreier seg om Nord-Korea eller DPRK. Det vises til artikkelen «Joint response to nuclear threats from North Korea» – link: https://www.em24.uk/joint-response-to-nuclear-threats-from-north-korea/

Amerikansk produserte Tomahawk-missiler og ellers israelsk produserte Iron Dome, kan beskytte Japan fra nedslag av eventuelle raketter, hvoretter japanske «standoff-missiler» øyeblikkelig kan sette utskytningssteder under angrep. Det vises til artikkelen «Israel and Japan sign new defense agreement» – link: https://www.em24.uk/israel-and-japan-sign-new-defense-agreement/ og «Israel selger Iron Dome forsvarssystem til UAE» – link: https://www.em24.uk/israel-selger-iron-dome-forsvarssystem-til-uae/

Diskusjoner blant japanske politikere om utveier for å sikre stabile ressurser for forsvars-utgifter, har hele tiden blitt skrinlagt uten at det er kommet til enighet. Kishida-administrasjonen er tilsynelatende klar til å utstede konstruksjonsrettigheter for «standoff-missiler» og annet utstyr, som er å regne som gjengs angrepsforsvar. Dette selv om det dreier seg om forbudt strategi for Japan etter andre verdenskrig.

Featured image: Japansk marines ubåt

28/12/2022