In 2023 China experienced weak growth for the second consecutive year since 1990

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Grunnet Kinas eiendomskrise og redusert forbruk blant befolkningen, generell trøbbel med omverdenen, samt etterdønninger av covid-pandemien, hadde Kina i fjor sin laveste vekst i brutto nasjonalproduktet (BNP) på mer enn tre tiår.

Det vises blant annet til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Protests against China’s «Zero-covid policy» – link: https://www.em24.uk/protests-against-chinas-zero-covid-policy/, «Demonstrations against zero-covid policy may have softened China’s autonomous governance» – link: https://www.em24.uk/demonstrations-against-zero-covid-policy-may-have-softened-chinas-autonomous-governance/, «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/ og «China’s exclusion from the world’s community» – link: https://www.em24.uk/chinas-exclusion-from-the-worlds-community/

Destruerende intern og ekstern politikk

Nasjonalkongressen i Folkets store sal i Beijing

Kinas egen restriktive, despotiske interne politikk, dessuten utfordrende, utenrikspolitikk mot verdenssamfunnet, hvilket nærmest kan oppfattes som direkte fiendtlig. Begge deler har nok et stort felles ansvar for årsaken til landets innskrenkede økonomiske situasjon.

Det kinesiske bruttonasjonalproduktet økte i fjor med 5,2 % til 17,6 billioner dollar, hvilket var en knapp oppgang fra 2022, da resultatet kun ble knappe 3 %, hvilket ikke dekket den drivende prisstigningen og var derfor reelt negativ.

Bruttonasjonalproduktet ble sterkt bremset av landets strenge pandemi-restriksjoner benevnt the covid–zero-policy. Korona-restriksjoner pågikk for øvrig faktisk helt ut august måned i fjor for utlendinger som besøkte landet uten forutgående covid-test.

Deflasjonsspøkelset

Prisene på vei ned?

I forhold til gode resultater i det foregående tiåret, var likevel det offentlige resultatet for 2023 ansett å være på høyde med Beijings justerte forventninger. Dette var basert på et prosent-tillegg på 2022-resultatet, som altså reelt rimeligvis var negativt hensyntatt prisstigningen. I alle fall også tatt i betraktning de senere oppdagede korrupte transaksjoner, som var blitt foretatt av enkelte provinser for å pynte på tallene levert til de føderale myndigheter, dessuten den senere falitten hos byggefirmaene som har medført at betalte boliger aldri blir bygd, men familiene som hadde satset på sparing i eiendom ble likevel skyldig lånte midler.

Det vises til artikkelen «China’s property developers’ shares plummet» – link: https://www.em24.uk/chinas-property-developers-shares-plummet/

Den synlige nedadgående trenden i den økonomiske veksten og de siste måneder registrert deflasjon, vil åpenbart for kommende år komme til å framtvinge tiltak med stimulering av aktivitet først og fremst for å øke landets forbrukeres kjøpekraft og imøtegå en sterkt stigende arbeidsløshet spesielt blant ungdom i alder 16 til 24 år, som steg i seks måneder på rad til rekordhøye 21,3 % i juni.

Kinas nasjonale statistikkbyrå sluttet imidlertid da å kunngjøre arbeidsledighetsraten. Den totale arbeidsledigheten skal være større enn 5 %. I tillegg til at ett-barns politikken nå spiller inn for fullt, viser offisiell statistikk at Kina har akselererende befolkningsnedgang og vil komme i en demografisk krise.

Det vises til artikkelen «Population decline in China» – link: https://www.em24.uk/population-decline-in-china/

Nedgang av utenlandske investeringer

Kinesisk fabrikk

Kina må imidlertid belage seg på en stor nedgang i investeringer fra utlandet, på grunn av sin skjerpede spionlov som strikt oppfordrer den kinesiske befolkingen til styrking av landets markerte «copycat-virksomhet», noe som har pågått kontinuerlig etter landets oppblomstring av dennes handelsvirksomhet med Vesten helt siden president Richard Nixon og dennes etterkommere åpnet for handel og investering i Kina på 1970-tallet, hvilket medførte at Kina etter hvert ble den ubetinget største fabrikk for verden grunnet sine forhold til de vestlige oppdragsgiverne, lave lønns- og driftsomkostninger.

Der vises til artikkelen «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/

Kina som opptrer sterkt truende mot Vesten og sine omliggende naboer, må nok finne seg i at Vestens investorer velger andre alternativ og diversifiserer sin avhengighet til Kina til andre leverandører. Både Vietnam og India er gode alternativ, med langt lavere konkurransedyktige lønns- og driftsomkostninger enn i Kina. Det synes som om president Xi ikke har merket seg uttrykket «Intet tre vokser inn i himmelen».

Det vises til artikkelen «President Biden on courtesy trip to Vietnam» – link: https://www.em24.uk/president-biden-on-courtesy-trip-to-vietnam/

Framtidig økonomi

Hvordan er perspektivet for Kinas påfølgende økonomi framover? Foreløpig foreligger det hverken relevante variabler eller kinesiske politiske beslutninger som synes egnet til signifikante kommentarer om landets økonomiske framtid, annet enn at den kan komme til bli tøff.

Det vises derfor til artikkelen «Will China’s economy follow Japan’s fate? » – link: https://www.em24.uk/will-chinas-economy-follow-japans-fate/

Oljeavhengighet

Kinas oljeimport i 2022

Det bemerkes imidlertid at Kina dessuten er fullstendig avhengig av konstant oljetilførsel fra utlandet. Landet har visstnok ifølge analytikere et utrolig lavt sikringslager av olje, hvilket til tider hevdes kun å være ned mot 40 dagers forbruk. Landet er derfor avhengig av kjøp av 70 % olje fra utenlandske leverandører, ut over sin innenlandske produksjon.

Til sammenligning har USA alltid lagret beroende reserver omfattet fem års forbruk. I tillegg er USA ellers selvforsynt med olje. Dette enorme lageret er eksempelvis av USA av og til benyttet som prisregulerende middel når OPEC eller OPEC+ ikke følger amerikanske instruksjoner.

Det vises til artikkelen «IEA-landenes påvirkningsforsøk på OPEC+ land» – link: https://www.em24.uk/iea-landenes-pavirkningsforsok-pa-opec-land/

Kina derimot stresser imidlertid kontinuerlig for å sikre seg olje og har herom blant annet oppsøkt Saudi-Arabia og Iran for leveranser fra disse.

Det vises til avsnittet «Belt and Road Initiative – Midtøsten» i artikkelen «Kina vil ikke inntre som USAs erstatning i Midtøsten» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-ikke-inntre-som-usas-erstatning-i-midtosten/, samt artiklene «China can obtain major influence over Arabian countries» – link: https://www.em24.uk/china-can-obtain-major-influence-over-arabian-countries/, «Asian countries buy Russian oil rejected by Europe» – link: https://www.em24.uk/asian-countries-buy-russian-oil-rejected-by-europe/, «China and Saudi Arabia in development synergy» – link: https://www.em24.uk/china-and-saudi-arabia-in-development-synergy/ og «Venezuela signed Belt and Road agreement with China» – link: https://www.em24.uk/venezuela-signed-belt-and-road-agreement-with-china/

Malakka-stredet

Malakkastredet

Kina truer omverden tilknyttet først og fremst Taiwan-øya-problematikken, men landets oljeavhengighet vil hindre denne å gjøre noe anslag mot øya såframt USA følger opp sin lovnad til øyriket. Alle skip på vei mellom Det indiske hav og Sør-Kina-havet vil måtte passere gjennom Malacca-stredet. Dette vil straks bli stengt av amerikanerne og dennes allierte ved Kinas eventuelle angrep mot Taiwan, og da er det bare uker igjen til Kinas oljelagre vil være oppbrukt og landet vil ikke kunne funksjonere. Tilførsel fra Russland vil ikke monne og rørforsyning fra andre land vil kunne saboteres som også den russiske.

Featured image: Beijing by night

23/01/2024