Will war reignite between Ethiopia and Eritrea?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Etiopia er verdens mest folkerike land med sine mer enn 120 millioner innbyggere, uten direkte aksess til verdenshavene. Eksport sjøveien må skje via dypvannshavnen The Port of Djibouti, hvor 90-95 % av Etiopias internasjonale handel strømmer gjennom. Etiopia må årlig betale Djibouti omkring halvannen milliard dollar (USD 1,5 milliard) i havneavgift.

I det første århundre etter Kristi fødsel var Djibouti en del av det den gang mektige etiopiske kongedømmet som ble kalt Aksum. Kongedømmet var stort og inkluderte dagens moderne Eritrea. Aksum-perioden varte fra år 100 til 940 e.Kr. Kristendommen bredde seg sterkt i hele regionen og har fortsatt sterk utbredelse i Etiopia. Det vises til avsnittet «Den hellige byen Lalibela» i en tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Tigrays frihetskjempere erobrer landområder hos angriperne» – link: https://www.em24.uk/tigrays-frihetskjempere-erobrer-landomrader-hos-angriperne/

Djibouti tidligere Fransk Somaliland

Kart over Afrikas Horn

Djibouti er i dag en republikk styrt av president Ismail Omar Guelleh, som tiltrådte i 1999 og ikke er underlagt tidsbegrensning. Djibouti er et land på Afrikas horn, som grenser til Somalia i sørøst, Eritrea og Rødehavet i nord og nordvest, Etiopia i vest og sør, og Adenbukta i øst. I antikken var territoriet en del av landet Puntland, som i dag ligger ytterst på Afrikas Horn som en autonom stat nordøst i Somalia. Djibouti fikk for øvrig sin uavhengighet fra Frankrike i 1977. Forut var landet kjent som kolonien Fransk Somaliland (1896–1967).

Djibouti regner seg som et arabisk land og er medlem av Den arabiske liga, formelt League of Arab States, som er en regional organisasjon i den arabiske verden, som ligger i Nord-Afrika, Vest-Asia og en del av Øst-Afrika. Ligaen ble dannet i Kairo 1945 med opprinnelig de seks medlemmene Egypt, Irak, Transjordan, Libanon, Saudi-Arabia og Syria.

For tiden samler imidlertid den arabiske liga 22 arabiske land og er en mektig organisasjon. Medlemmene omfatter nå Algerie, Bahrain, Komorene, De forente arabiske emirater Djibouti, Egypt, Irak, Jemen, Jordan, Kuwait, Libanon, Libya, Mauritania, Marokko, Oman, Palestina, Qatar, Saudi-Arabia, Somalia, Sudan, Syria og Tunisia.

Strategisk beliggende Djibouti

US-base Camp Lemonnier

Det har imidlertid vært en stor interesse fra internasjonale aktører å ha tilstedeværelse av militære baser i den lille strategiske afrikanske havnestaten Djibouti, som ligger ved Bab el-Mandeb-stredet, inngangsporten til en av verdens travleste handelsruter; Suez-kanalen. Av denne grunn er Djibouti således vertskap for militær-baser tilhørende både Frankrike, Italia, Kina, Saudi-Arabia, Spania, Storbritannia, Tyskland og USA. Alle i svært liten avstand fra hverandre. Ytterligere stater som India og Russland har også meldt sin interesse for å etablere militærbaser i denne staten. Landet har leieavtaler for basene, i tillegg til at disse basene kontinuerlig bidrar med forbruk som legger igjen penger i landet. USA eksempelvis har leieavtaler over tiårsperioder for Camp Lemonnier hvilket betales årlig med USD 63 millioner. Basen er et strategisk sted hvorfra USA vil være i stand til å møte en rekke sikkerhetsutfordringer, alt fra voldelige ekstremistiske organisasjoner til strategiske konkurrenter.

Forsøker å kvitte seg med havneavgifter

Port of Djibouti

Både Eritrea og Somalia har svart negativt på Etiopias statsminister Abiy Ahmeds forespørsel om å etablere en fri havn ved Rødehavet, til hvilket Djibouti tilsvarende har tilsluttet seg. Med hensyn til havneavgiftene som må betales, samt det forhold at mestepartens av varene som sendes eller mottas, skjer over havet, er det ikke urimelig at Etiopia vil forsøke å unngå denne avgiften, som representerer en vesentlig kostnad for landet. Dessuten kan havnen enkelt stenges eksempelvis ved en krigssituasjon.

Statsminister Abiy Ahmed

Statsminister Ahmed som er vinner av Nobels fredspris, er en sann tyrann uten normal empati, men han er ikke det man vil benevne som direkte enfoldig og må påregnes å ha løsninger til ethvert problem som måtte dukke opp.

Eritrea inngikk i 2018 en fredsavtale med Etiopia ved statsminister Ahmed. Pågående grensekonflikt mellom landene ble dermed formelt avsluttet. Men kontroll over Eritreas Assab-havn mot Rødehavet, som betjener begge land, har utløst nye spenninger og ført til frykt for en ny væpnet tvist mellom landene.

Siden 1998 har Etiopias tilgang til havnen i Assab blitt avkortet på grunn av den 20 år lange grensekrigen mellom nabolandene, som drepte titusenvis av mennesker. En konflikt som tvang Etiopia til å kanalisere sine varer gjennom havne-relaterte disposisjoner til nabolandet Djibouti, som grenser til både Etiopia og Eritrea.

Da eritreerne erklærte sin uavhengighet, presiserte disse å ville utnytte havnene politisk tilpasset framtidig utvikling i Afrikas Horn-region. Eritreas havner har deretter derfor ikke betjent noe land i regionen.

Tigray-krigen

Krigens ofre i Tigray

Statsminister Ahmed har i høst sagt at Rødehavet og Nilen er avgjørende for Etiopia, samt at Etiopia trenger en egen havn som ikke bør ha store kostnader. Dette ett år etter at en intern etiopisk konflikt med landets Tigray-region ble avsluttet, i den grad dette faktisk har skjedd, hvilket er omtvistet.

The Tigray War defineres gjerne som en væpnet konflikt som varte fra 3. november 2020 til 3. november 2022. Krigen ble først og fremst utkjempet i Tigray-regionen i Etiopia, mellom styrker alliert til den etiopiske føderale regjeringen og Eritrea på den ene siden, og Tigray People’s Liberation Front – TPLF, på den andre. Krigen var forårsaket av statsminister Ahmed for å sette TPLF ut av spill, hvilket hadde ledet landet siden kommunist regjeringen ble kastet. Det vises til følgende artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk:

17/08/2021 «Dominoeffekt – Etiopias angrep på Tigray» – link: https://www.em24.uk/dominoeffekt-etiopias-angrep-pa-tigray/

12/07/2021 «Abiy Ahmed vant valget i Etiopia» – link: https://www.em24.uk/abiy-ahmed-vant-valget-i-etiopia/

08/07/2021 «Forhandlinger om våpenhvile i Etiopia» – link: https://www.em24.uk/forhandlinger-om-vapenhvile-i-etiopia/

10/08/2021 «Statsminister Abiy Ahmed har ledet seksuell vold i Tigray» – link: https://www.em24.uk/statsminister-abiy-ahmed-har-ledet-seksuell-vold-i-tigray/

24/11/2021 «Alle utlendinger i Etiopia anmodes om å dra» – link: https://www.em24.uk/alle-utlendinger-i-etiopia-anmodes-a-dra/

04/05/2023 «Corruption stopped food supplies to those in need» – link: https://www.em24.uk/corruption-stopped-food-supplies-to-those-in-need/

04/05/2023 «Interim government in autonomous Tigray after peace agreement» – link: https://www.em24.uk/interim-government-in-autonomous-tigray-after-peace-agreement/

Benyttet havnen for å avlede offentligheten fra Etiopias økonomi

Assab-havnen i Eritrea

Statsminister Ahmed har direkte antydet at for landets beredskap er det nødvendig å gjenvinne tilgang til Assab-havnen. Med erfaring fra kontroversen som oppsto rundt byggingen av den store etiopiske renessansedammen i Nilen, foreslo at det ble ført samtaler for å løse problemet vedrørende havnen ved Rødehavet.

Det vises til artiklene «Etiopia vil fullføre vannkraftverk og demning ved Nilen» – link: https://www.em24.uk/etiopia-vil-fullfore-vannkraftverk-og-demning-ved-nilen/ «Sudan og Egypt i kamp mot Etiopia om Nilens vann» – link: https://www.em24.uk/sudan-og-egypt-i-kamp-mot-etiopia-om-nilens-vann/ og «Etiopia, Egypt og Sudan enige om Nilens vann» – link: https://www.em24.uk/etiopia-egypt-og-sudan-enige-om-nilens-vann/

Den eritreisk-etiopiske krigen stengte havnen for Etiopia

Den eritreisk-etiopiske krigen

Etter andre verdenskrig hadde Etiopia annektert Eritrea. Den etiopiske keiser Haile Selassie forsøkte å fortsette de påbegynte reformene etter andre verdenskrig, men landet ble rammet av hungersnød og økonomiske vanskeligheter, hvilket forårsaket at keiseren ble styrtet i 1974 av en marxist-leninistisk junta støttet av Sovjetunionen.

Juntaen etablerte et sosialistisk regime. Imidlertid, etter den kommunistiske etiopiske regjeringens nederlag i 1991, som følge av Sovjetunionens oppløsning, ble det opprettet en koalisjon av forskjellige væpnede grupper i Eritrea, som drev ut Etiopia hvilket medførte at Eritrea kunne erklære sin uavhengighet i 1994.

Etiopia hadde hatt tilgang til Eritreas Assab-havn inntil Den eritreisk-etiopiske krigen brøt ut i 1998. Grensene mellom Eritrea og Etiopia ble stengt og handelen med all normal kontakt mellom landene, opphørte. Etiopia hadde benyttet Assab-havnen til to tredjedeler av sin internasjonale handel. Etiopia fortsatte sine angrep på Eritrea til de ble beseiret for godt av Eritrean People’s Liberation Front (EPLF) i 2000. Etter dette nederlaget gikk Etiopia med på å inngå fredssamtaler med Eritrea, som fortsatt prøver å kreve eritreisk land som Etiopias territorium.

Benytter havneproblemet til avledning

Etiopia med økonomiske problemer

Etiopia ønsker å få en havn med fredelige midler. Dersom dette imidlertid mislykkes, vil det bli brukt makt for å sikre seg tilgang til havnen. Analytikere mener at statsministeren bringer opp temaet om havnen for å avlede offentligheten fra Etiopias interne økonomiske og militære problemer, oppstått etter kampen mot Tigray-regionen.

De økonomiske problemene kan imidlertid true Ahmeds egen politikk og regjeringens overlevelse i det kommende valget. Statsministeren skylder derfor på en forverret økonomisk situasjon grunnet det faktum at Etiopia selv mangler en havn og derfor må betale kostbare havneavgifter til Djibouti. Imidlertid trenger ikke Etiopia å besette hele Eritrea for å få tilgang til den aktuelle Assab-havnen.

Featured image: Stridigheter langs grensen mellom Etiopia og Eritrea

29/11/2023