Putin and Erdoğan met the Iranian leaders in Teheran

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

I det trilaterale toppmøtet i Teheran mellom Russland, Iran og Tyrkia, fikk Russlands president Vladimir Putin støtte for sin militærkampanje i Ukraina fra Irans øverste leder Ali Khamenei. Denne sa at Vesten er imot et «uavhengig og sterkt» Russland. I møtet ble det diskutert, i den grad det foreligger tilgjengelig informasjon, eksport av ukrainsk og russisk korn, samarbeid mellom Russland og Iran, samt tyrkisk ønske om gjenopptagelse av kamper i Syria og annet.

 

«Dersom Russland ikke hadde sendt tropper inn i Ukraina, ville landet senere ha blitt møtt av et angrep fra Nato», sa Khamenei, hvilket var en uttalelse som gjenspeiler Putins egen retorikk. Dessuten indikerer uttalelsen et stadig tettere bånd mellom Moskva og Teheran, noe som er rimelig ettersom begge står overfor en mur av vestlig, lammende sanksjoner. «Hadde ikke Moskva handlet først ville den vestlige alliansen ha angrepet Russland for å gi Krim-halvøya tilbake til Kiev», tilføyde Khamenei skråsikkert.

 

Konflikten i Syria

President Putins andre utenlandsreise etter angrepet på Ukraina skjedde altså til Teheran, hvor denne konfererte med Irans president Ebrahim Raisi, som tiltrådte etter tidligere president Hassan Rouhani, hvilken hadde berodd i embetet fra 2013 til 2021.

President Putin møtte dessuten sin medløper innen Nato-alliansen, Tyrkias president Recep Erdoğan, med hvilken denne skulle diskutere konflikten i Syria hvor Erdoğan har planer om å forsere tyrkernes evige genocide mot de angivelig terroristiske kurderne, samt forflytning av syriske flyktninger beroende i Tyrkia til den 30 kilometer brede stripen denne hadde beslaglagt som sikring langs den syriske grensen mot landet. Dette i tillegg til å diskutere FNs forslag om å gjenoppta eksporten av ukrainsk korn over Svartehavet gjennom Bosporos, for å lette den globale matkrisen.

 

Kollaboratør eller megler?

Nato-medlemmet Tyrkia har riktignok solgt droner som ukrainske styrker vellykket har benyttet til å angripe russiske tropper. Ankara har imidlertid derimot ikke innført sanksjoner mot Kreml som resten av dennes Nato-allierte. Dette medfører at Putin identifiserer Nato-medlemmet Tyrkias president Erdoğan som Moskvas partner, eller betraktet fra Natos hold, som en mulig kollaboratør med fienden.

Tyrkia kan på sett og vis betraktes delvis å være avhengig av det russiske markedet ettersom denne har beroende en enorm inflasjon og en raskt fallende valuta-verdi. Det kan imidlertid ikke ellers sees som om landets økonomiske krise har noen relasjon til Ukraina-krigen idet Tyrkia har førkrigs normale forbindelser til Russland. I stedet kan derimot denne krigen virke positivt på Tyrkias økonomi. Krisen har nok heller tilknytning til Erdoğan-administrasjonens egne, samlede økonomiske disposisjoner for sitt land.

Russere som vender Putins styre ryggen, velger å forlate Russland ved reise via Istanbul. På dette vis fungerer Tyrkia for russerne som Sverige gjorde for nordmenn under siste verdenskrig, samt for øvrig Spania for resten av Europa, også inkludert etterlyste nazister etter krigen.

 

Erdoğan takkes for sin meglervirksomhet

President Putin takket imidlertid president Erdoğan for å ha bidratt i mekling av en avtale vedrørende ukrainsk korneksport. Senere fortalte Putin på en pressekonferanse, at Moskva ville akseptere en avtale om ukrainsk korneksport dersom Vesten tilsvarende opphever beroende restriksjoner på russisk korneksport.

Det synes imidlertid allerede oppnådd eksportavtaler tilknyttet kornet fra begge disse land, men ikke praktisk utredet hvordan dette skal foregå. Putin bemerket ellers at ettersom amerikanerne har fjernet restriksjonene på russisk kunstgjødsel på globale marked, legger denne til grunn at amerikanerne også vil gjøre det samme med hensyn til russisk korneksport.

I regi av FN var det inngått en foreløpig avtale om å muliggjøre eksport av 22 millioner tonn korn og noen andre landbruksprodukter som berodde i ukrainske Svartehavshavner, for å dempe den globale matkrise.

I ettertid har Tyrkia opplyst at det i dag i Istanbul skal signeres en praktisk korneksportavtale mellom Russland og Ukraina omfattet Ukrainas Svartehavshavner. Denne avtalen kan vekke et visst håp om at en internasjonal matkrise forårsaket av Russlands invasjon i Ukraina kan begrenses. Det har imidlertid hittil kun framkommet begrensede detaljer om denne korneksport-avtalen.

Det synes imidlertid som om Ukrainas president Volodymyr Zelenskyy er delvis orientert om avtalen, i det denne antydet at blokaden av Svartehavet snart vil kunne bli opphevet. «I morgen forventer vi nyheter fra Tyrkia angående oppheving av blokkeringen av havnene våre.» Den fullstendige teksten til denne avtalen er dog ikke frigitt, men eksperter og forhandlere som er involvert i samtalene, sier at de nye tiltakene inkluderer et kommandosenter for å overvåke navigasjon, samt inspeksjonsbestemmelser. FNs generalsekretær Antonio Guterres kommer til Istanbul tilknyttet signeringen, har en talsperson for FN uttalt.

Avtalen skal undertegnes i dag kl. 13.30 GMT, opplyser Erdoğans kontor. FN og Tyrkia har jobbet i to måneder for å formidle det som Guterres benevner som «en pakke-avtale» – for å gjenoppta Ukrainas korneksport over Svartehavet, samt dessuten å lette russisk korn- og gjødseleksport.

 

Tyrkia skal «drive ut ondskapens sentre» fra Syria

Under den trilaterale konversasjonen diskuterte presidentene den ti år gamle konflikten i Syria, der Iran og Russland har støttet president Bashar Assads regjering, mens Tyrkia har støttet væpnede opposisjonsfraksjoner.

Russland grep inn i konflikten i 2015, samlet innsatsen med iranske styrker og brukte sin luftmakt for å støtte opp om Assads militære. President Erdoğan fokuserte på Tyrkias handling for å presse USA-støttede syrisk-kurdiske krigere fra sine grenser. Hvoretter han fulgte opp sine tidligere trusler om å påstarte en ny militæroffensiv i Nord-Syria.

Tyrkias planlagte operasjon er en del av landets innsats for å skape en trygg sone langs grensen til Syria, som vil oppmuntre til at syriske flyktninger frivillig returnerer til hjemlandet. Erdoğan sa at Tyrkia var fast bestemt på å «drive ut ondskapens sentre» som er rettet mot Tyrkias sikkerhet.

 

Tyrkia ba om støtte fra Russland og Iran

President Erdoğan sa at Ankara forventer at både Russland og Iran støtter Tyrkia i denne kampen mot de kurdiske terroristene, i regionene Tel Rifaat og Manbij, der Tyrkia planlegger å sende sine tropper og som nærmest har blitt til et terroristsenter. «Den største tjenesten som vil bli gitt til det syriske folket vil være fjerning av den separatistiske terrororganisasjonen fra områder denne okkuperer. Erdoğan bedriver tilsynelatende genocide mot statsløse kurderne, samtidig som han løper Putins ærend som en tjenestegutt og holder Finland og Sverige utenfor Nato. «Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/ og «Sweden and Finland dispute with Turkey over Kurds» – link: https://www.em24.uk/sweden-and-finland-dispute-with-turkey-over-kurds/

Med henvisning til Tyrkias angivelige bekymringer, sa de øvrige presidentene at de «avviste alle forsøk på å skape nye realiteter på bakken under påskudd av å bekjempe terrorisme, inkludert illegitime selvstyreinitiativer», og uttrykte sin vilje til å stå imot separatistiske agendaer. Dessuten hadde Irans øverste leder siden 1989, den 83 år gamle Ali Khamenei, som var landets tredje president fra 1981 til 1989, i et tidligere separat møte med Erdoğan, strengt advart denne mot eventuelle planlagte tyrkiske inngrep. Denne hadde uttalt at «Enhver form for militært angrep i Nord-Syria vil definitivt skade Iran, Syria og hele regionen, og være til fordel for terroristene». Khamenei hadde understreket behovet for å få en slutt på problemet gjennom samtaler.

 

Anbefalte sømmelige forhandlinger

Det er imidlertid vanskelig å se for seg Erdoğan i sømmelige samtaler med kurderne, slik som Khamenei anbefalte. Russland brukte imidlertid sin vetorett i FNs sikkerhetsråd forrige uke, for å begrense bistandsleveranser til mer enn 4 millioner mennesker i Syrias opprørskontrollerte, nordvestlige provins, etter seks måneder i stedet for ett år. Erdoğan beklaget at seks måneder ikke var nok til å sulte ut befolkningen. Han ønsker å sulte ut kurderne. Her må nok  amerikanerne, som sloss mot IS sammen med kurderne, besørge for den bistand til sine tidligere allierte som ikke kan gis av FN grunnet russernes veto i Sikkerhetsrådet.

President Raisi oppfordret imidlertid til å utvise amerikanske styrker fra Syria. Hvem skulle i tilfelle håndheve en sådan beslutning. Dette var like mye tomprat som at Putin sa at denne fordømte det han beskrev som «amerikansk forsøk på å sementere ulovlig utenlandsk militær tilstedeværelse for å fremme separatistiske tanker» og understreket at alle områder øst for Eufrat-elven skulle stilles til den syriske regjeringens kontroll.

Israel har nettopp fått amerikansk støtte til sin politikk mot Iran, tilsynelatende også nødvendig adgang til fysiske tilslag mot landet dersom sikkerhetstjenestene finner at Iran nærmer seg utvikling av sin målsetning om atombombe for «utslettelse av Israel fra jordens overflate». Israel opprettholder for øvrig nødvendigvis forbindelser med Putin grunnet russisk tilstedeværelse i Syria, israelernes nabo, hvor russerne spiller på president Assads side i opprøret i landet, landet som israelere til stadighet utfører bombeangrep mot grunnet Irans infiltrering. Det vises til artikkelen – «USA and Israel sign agreement to deny Iran nuclear weapons» – link: https://www.em24.uk/usa-and-israel-sign-agreement-to-deny-iran-nuclear-weapons/

 

Min fiendes fiende er min venn

Til tross for at Teheran underbyr Russland på det svarte oljemarkedet, søker russerne likevel vennskap med Iran i dennes kamp mot dets regionale rivaler. Rivaler som motarbeider den iranske regjeringen tilknyttet dennes anrikning av uran til nødvendig kvalitet for produksjon av atombomber. Dette med sikte på å undergrave den iranske valutaen, rial, for å den til eventuelt å krasje.

Russerne som selv utsettes for sanksjoner, føler seg nok solidariske med iranerne. Lettelse av sanksjonene kan derfor ikke påregnes, men et taktisk partnerskap mellom Russland og Iran kan bety at den iranske valutaen kan overleve. Det vises til artiklene – «Russland fôrer Iran med våpen» – link: https://www.em24.uk/russland-forer-iran-med-vapen/ og «Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet» – link: https://www.em24.uk/irans-atomavtale-10-ganger-mer-enn-avtalefestet/

Et medlem av det iranske parlamentets innflytelsesrike komité for nasjonal sikkerhet og utenrikspolitikk, Fadahossein Maleki, har beskrevet Russland som Irans «mest strategiske partner». Dennes kommentarer tilsidesatte mange decennium med fiendskap som hadde opphav i Stalin-Russlands okkupasjon av Iran under andre verdenskrig, etterfulgt at russernes nekting av å forlate landet ved krigens slutt.

Putin, som ikke var født på dette tidspunktet, sa i starten av møtet med president Raisi at «Vårt gode forhold har utviklet seg i stort tempo», hvoretter han utdypet dette med å si at de to landene har arbeidet systematisk for å styrke samarbeidet om internasjonal sikkerhet og begge har bidratt betydelig sammen for den syriske bosettingen.

USAs etterretning hevder at som et tegn på stadig tettere militært samarbeid, har russiske tjenestemenn de siste ukene besøkt en flyplass i det sentrale Iran minst to ganger, for å gjennomgå Teherans droner som er i stand til å fungere sammen med russiske våpen for mulig bruk i Ukraina. Det er den type relativt effektive droner som Houthi-opprørerne i Nord-Jemen har benyttet i Iraks proxy-krig mot Saudi-Arabia og UAE i Jemen. Det vises til artiklene – «Tvinger Houthienes angrep UAE ut av Jemen-krigen?» – link: https://www.em24.uk/tvinger-houthienes-angrep-uae-ut-av-jemen-krigen/, «Saudiarabisk hevn-angrep mot houthiene i Jemen» – link: https://www.em24.uk/saudiarabisk-hevn-angrep-mot-houthiene-i-jemen/ og «Proxy-krigen i Jemen» – link: https://www.em24.uk/saudiarabisk-hevn-angrep-mot-houthiene-i-jemen/

 

Støtter Irans atomprogram

I en avsluttende uttalelse tilbød president Putin sterk støtte til Teheran tilknyttet den fastlåste atomavtalen, og ba om dens fulle gjenoppliving og en fullstendig opphevelse av sanksjonene mot Iran, for å tillate en «fri utvikling av samarbeid på alle områder uten noen form for diskriminering».

Alle involverte land har nærmest stått på stedet «hvil og hvil», mens Iran har forsert sitt atomprogram med intensjon om å produsere atombomber etter at USAs tidligere president Donald Trump hadde forkastet Teherans atomavtale, med den følge at det har blitt gjeninnført destruerende sanksjoner mot landet. Forhandlinger for gjenoppretting av avtalen som ble inngått, er imidlertid tilsynelatende taktisk fastlåst av Iran, for å få nødvendig tid til å produsere anvendelig bombemateriale. Det vises til ovennevnte artikkel «Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet».

 

Ukrainas myndigheter ønsker ikke fredsforhandling

En journalist spurte om Russland ville ta opp igjen fredsforhandlinger med Ukraina. Putin skal ha svart kort uten noen videre utredning, at «Kyivs myndigheter ikke har noe slikt ønske».

Europmedia sjekket om Putins svar kunne være rimelig, og fant i en russisk avis denne overskriften – «Døren ikke lukket til Russland – Ukraina fredssamtaler – Kremlin» Avisen skriver videre, «Russland og Ukraina har fortsatt en sjanse til å gjenoppta fredssamtalene, sa Kreml torsdag, i motsetning til tidligere kommentarer fra Moskvas toppdiplomat.

Kreml-talsmann Dmitrij Peskov uttalte at forhandlinger med Kiev fortsatt var mulige en dag, etter at utenriksminister Sergei Lavrov sa at slike samtaler «gir ingen mening», nesten fem måneder etter Russlands invasjon av sin pro-vestlige nabo. Etter å ha sitert Lavrov under dennes besøk i Iran denne onsdagen, anklaget Putin Ukraina for uvilje til å oppfylle tidligere avtaler. Hverken presidenten eller ministeren har noen gang sagt at døren til forhandlinger er stengt, sa Peskov til det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti. Kreml har tidligere anklaget Ukraina for å «mangle vilje» til å fortsette samtalene og har ikke svart på Moskvas utkast til fredsavtale siden april.

Ukraina og Russland holdt samtaler denne uken, under tyrkisk og FNs mekling, for å fjerne blokkeringen av viktige korneksporter, hvis forsendelser fra ukrainske havner har blitt forstyrret av krigen». Putins raske tilbakemelding på journalistens spørsmål var således ikke definitivt.

 

 

Videre sto for øvrig å lese i samme artikkel, at «Lavrov advarte onsdag også om at Russland har utvidet sine geografiske mål utover de pro-russiske utbryterrepublikkene i det østlige Ukraina, med de sørlige regionene som er erobret av Moskva, og knytter endringen til de vestlige våpenforsyninger til Kiev».

 

UAE avviser økning av oljeproduksjon

Det vises til artikkelen – «Biden’s stressful visit to Riyadh was nevertheless useful» – link: https://www.em24.uk/bidens-stressful-visit-to-riyadh-was-nevertheless-useful/

Organisasjonen for oljeeksporterende land – OPEC, som ble grunnlagt i 1960 i Bagdad, Irak, med opprinnelig kun 7 medlemmer, inkluderer nå de 13 landene Algerie, Angola, Kongo, Ekvatorial-Guinea, Gabon, Iran, Irak, Kuwait, Libya, Nigeria, Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater og Venezuela.

Forholdet mellom Russland og OPEC har konstant vært omstridt. Russland er imidlertid ikke offisielt medlem av OPEC, men har samarbeidet med kartellet i vel omkring ett decennium, for å bestemme hvor mye olje som skal komme på markedet.

Det var imidlertid allerede kjent for de tilstedeværende på møtet i Teheran at De forente arabiske emirater har avvist å pumpe mer olje utover en plan godkjent av OPECs energiallianse med Moskva. Dette er imidlertid en direkte endring av hva president Biden hadde oppfattet da denne satte seg på flyet i Riyadh for å reise tilbake til USA etter møtet med kronprins Mohammed bin Salman. Grunnet Moskvas involvering vil det nok bli problematisk å kunne levere en fullgod oljepakke til den olje-hungrige verden.

 

Featured image: Presidentene Ebrahim Raisi, Recep Erdoğan og Vladimir Putin

22/07/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!