ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

 

Russlands president Vladimir Putin holdt i dag, lille juleaften, sin årlige pressekonferanse før jul i Moskva. Nato og Vesten for øvrig ble blant annet oppfordret av presidenten til raskt å imøtekomme Russlands krav om sikkerhetsgaranti som utelukker Nato til å utvide alliansen til å omfatte Ukraina og utplassere sine våpen der.

 

Den russiske lederen ønsket USA velkommen til samtalene som planlagt skal starte i Genève over nyttår og forventer at diskusjonen ville gi raske resultater, samtidig som han strengt advarte om at enhver ytterligere utvidelse østover av Nato er uakseptabelt.

 

Den røde grensen

President Vladimir Putin

I forrige uke hadde Moskva levert utkast av sitt krav til Nato i hvilket det framgikk at Russland nekter Ukraina og andre tidligere sovjetiske land Nato-medlemskap, samt omgjøre alliansens forsvarsmessige utplasseringer i Sentral- og Øst-Europa. Det er imidlertid et sentralt prinsipp i Nato-alliansen at medlemskap skal være åpent for alle kvalifiserte land.

«Er det vi som legger raketter nær de amerikanske grensene?» sa Putin. «Nei, det er USA som kom hjem til oss med sine missiler. De er allerede på terskelen til hjemmet vårt. Er det et overdrevent krav om å forby plassering av truende systemer i nærheten av våre hjem?»

Moskva presenterte sitt krav midt i skyhøye spenninger over en russisk troppeoppbygging nær Ukraina, som har skapt frykt for en mulig invasjon. USAs president Joe Biden advarte Putin i en telefonkonferanse tidligere denne måneden om at Russland vil møte «alvorlige konsekvenser» hvis disse angriper Ukraina.

Putin har tidligere benektet å ha eventuelle planer om å sette i gang et angrep, men har sterkt bemerket en Nato-utvidelse med våpenutplassering i Ukraina som at Nato overtrer den «røde linje» eller grensen rundt Russland.

Den russiske presidenten ble forespurt om han kunne gi garanti for at Russland ikke ville invadere Ukraina, til hvilket denne svarte at slike garantier var det uaktuelt å snakke om og tilføyde kjapt spørsmål om hvordan US-amerikanerne ville reagere dersom russerne utplasserte sine raketter langs grensen mot Canada eller Mexico.

US-amerikanerne har konferert russernes framsatte krav med sine europeiske allierte i forkant av de berammede Genève-samtalene og de allierte har avvist å etterkomme dennes krav. Det vises til artikkel i www.em24.uk – Russlands krav til Nato i Ukrainakonflikten» – link: https://www.em24.uk/russlands-krav-til-nato-i-ukrainakonflikten/

 

Nato overholdt ikke lovnad

President Boris Yeltsin

I pressekonferansen anklaget Putin Vesten for å ha tilsidesatt muntlige løfter på 1990-tallet om ikke å utvide Nato østover, ved innlemming av tidligere sovjetblokkland og  Sovjetrepublikker. Dette var på et tidspunkt det nærmest var kaotiske politiske tilstander i Russland under president Boris Yeltsins periode som landets president, før Putin overtok presidentvervet som ung og uerfaren.

Polen, Ungarn og Tsjekkia ble tilsluttet i Nato i 1999, deretter fulgte landene Bulgaria, Romania, Slovakia og Slovenia i 2004, samt de tidligere baltiske sovjetrepublikkene Estland, Latvia og Litauen. I de påfølgende årene ble også Albania, Kroatia, Montenegro og Nord-Makedonia med, hvilket brakte Natos medlemskap til å omfatte 30 nasjoner. Det henvises til artikkelen «Russland eskalerer krigsretorikk mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-eskalerer-krigsretorikk-mot-ukraina/

«Vi truer ingen» sa Putin, «De truer oss, idet de sier at Ukraina ønsker å være med i Nato». Hvilket medførte at russerne presenterte sine krav som skaper Ukrainas frykt for en mulig invasjon. Det vises til artikkelen «Ukraina manipulerer med verdensfreden» – link: https://www.em24.uk/ukraina-manipulerer-med-verdensfreden/

Den russiske troppeoppbygging nær Ukraina eskalerte etter at Putin forut hadde benektet å ha planer om å sette i gang et angrep, men har beskrevet en Nato-utvidelse og våpenutplassering i Ukraina som overtramp av en «rød linje». Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Russland bestrider krigsforberedelser mot Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russland-bestrider-krigsforberedelser-mot-ukraina/

 

Vesten advarer

President Joe Biden

President Biden har i telefonkonferanse advart Putin om at det vil få alvorlige konsekvenser for Russland dersom Ukraina blir angrepet og at Putin måtte garantere for at dette ikke vil skje. Putin besvarte Bidens advarsel med at det måtte bli Biden og dennes allierte som eventuelt måtte stille garanti. Amerikanerne med allierte har imidlertid gitt klar beskjed om at disse ikke vil akseptere russernes betingelser.

Putin anklaget på sin side Vesten for å forsøke å hjernevaske Ukrainas befolkning til å bli «anti-russere», samt fôre disse med moderne våpen. Dette samtidig som Putin meddelte at russerne ikke kunne akseptere sikkerhetstrusler fra utplasserte vestlige våpen i Ukraina. «Vi må tenke på å sikre russernes sikkerhet», presiserte Russlands president, «Ikke avvente Nato-leverte nye våpensystemer som ustyrlige Ukraina-styrker, etter allerede ett par mislykkede forsøk, kan benytte for på nytt  å gjenvinne kontrollen over de Russland-støttede separatistregioner med makt og herunder til og med forsøke å gjenvinne kontroll over Krim, som Russland annekterte fra Ukraina i 2014.

Det er forstått som at Putin har inntrykk av at ukrainske styrker forbereder en tredje militæroperasjon mot de ukrainske russerne og at pågående seanse er en advarsel om at Russland ikke skal blande seg inn i den pågående borgerkrigen, hvilket dog for så vidt synes logisk resonnert. Ukrainerne har imidlertid benektet at dette er tilfelle. Dette blant annet tatt i betraktning at Ukrainas ambassadør i Tyskland, Andriy Melnyk, i et intervju med pressen truet med at Ukraina ville vurdere å anskaffe seg atomvåpen hvis landet ikke kunne bli medlem av Nato, hvilket det ble referert til i avsnittet «Truer også med atomvåpen» i ovennevnte artikkel, «Ukraina manipulerer med verdensfreden».

 

Vestens tilnærming til Ukraina-konflikten

Tidligere utenriksminister Henry Kissinger

Mange vil nok stille spørsmål om Vestens eller Natos tilnærming til Ukraina-konflikten er særlig fornuftig, idet det refereres til den tidligere norske statsminister, nettopp avdøde Kåre Willoch sin uttalelse, referert til blant annet i avsnittet «Eskalering av våpenkappløpet» i artikkelen «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/, hvor Willochs synspunkter vedrørende Krim-situasjonen framgår, «Willoch mente tilsynelatende at Vesten burde akseptere at Krim forble russisk, slik som halvøya i nyere historisk tid uomtvistelig har vært».

Dersom ytterligere sanksjoner gjør det umulig for russerne å greie seg i verdenssamfunnet må det regnes med at disse vil vende seg mot Kina hvor de vil bli gledelig mottatt. Det henvises til tidligere US-utenriksminister Henry Kissingers vise ord omskrevet i avsnittet «Et mål å ha tettere bånd til Moskva enn denne har til Beijing» i artikkelen «Biden-administrasjonen sanksjonerer russerne» – link: https://www.em24.uk/biden-administrasjonen-sanksjonerer-russerne/, samt for øvrig i avsnittet «USA bevirker allianse mellom Kina og Russland» i artikkelen «Russland – USA venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/, hvor den tidligere Nobels fredsprisvinner i 1973, Henry Kissinger, som var USAs utenriksminister fra 1973 til 1977, under den kalde krigen mente at det måtte være et mål for amerikanerne å ha tettere bånd til Moskva enn denne og Beijing har til hverandre.

Videre har India, verdens største demokrati, som tilsynelatende innen få år vil kunne komme til å innhente Kinas økonomiske forsprang. India har siden landet fikk sin selvstendighet i 1949, kontinuerlig hatt et rimelig balansert forhold mellom Vesten og russerne også under den kalde krigen på Sovjetunionens tid. Det må selvsagt forventes at inderne ikke vender russerne ryggen idet disse er avhengige av russernes støtte tilknyttet striden vedrørende kineserne. Det vises til artikkelen «Putin besøker India» – link: https://www.em24.uk/putin-besoker-india/. Inderne vil ikke betrakte Ukraina-krisen som disse særlig angjeldende.

 

I forsvarsteknologipakten QUAD, som omfatter landene India, Japan, USA og Australia, spiller derimot India en avgjørende rolle som USA ikke har råd til å tilsidesette, det vises blant annet til avsnittet  «Forsvarsteknologipakten AUKUS» i artikkelen «Kina driver skremselspolitikk mot Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/

 

 

Featured image: Russiske tropper ved grensen til Ukraina

23/12/2021

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!