China encourages counter-espionage without witch-hunting of foreigners

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Vanlige kinesere oppfordres av myndighetene til å bedrive antispionasjearbeid for å ivareta nasjonal sikkerhet, men dette må foregå ubemerket slik at utenlandske virksomheter ikke får følelsen av at alle kinesere er angivere. Som utlending bør du nok derfor heretter betrakte alle kinesere som etterretningsagenter.

 

En rekke spionsaker er den senest tiden offentliggjort for å skjerpe den vanlige kinesers oppmerksomhet vedrørende den reviderte spionasjeloven som kom i sommer. Dette medførte at Kinas departement for statssikkerhet – MSS, som forut arbeidet i det skjulte, heretter vil offentliggjøre saksforhold til skrekk og advarsel for menigmann.

 

Kinas statspresse oppfordrer

 

Kinas statspresse skriver at eksperter har funnet at amerikanerne bedriver spionasjeaktiviteter med aggressiv skjult strategi for å undertrykke og innestenge Kina. For å vise at Kina har både effektive evner og besluttsomhet i å forsvare seg mot utenlandsk infiltrasjon og manipulasjon som rammer den nasjonale sikkerheten, vil enkelte av brudd på spionasjeloven heretter eksponeres.

På slutten av september ble National Defense Education Day markert på alle kinesiske T-banestasjoner med plakater som advarte om utenlandske spioner. Det ble gitt informasjon om hvordan man kunne forhindre at telefoner, e-poster og andre enheter, kan bli angrepet på den nyåpnede, offisielle WeChat-appen. Det nye semesteret ble åpnet med tilbud til alle utdannelsesinstitusjoner over hele landet, for å lære lærere og elever å identifisere, samt øke sin årvåkenhet for å ivareta nasjonal sikkerhet.

Statspressen påpekte spesielt at Kinas intensiverte tiltak mot spionasje har vekket bekymring i visse vestlige media, som oppfattet tiltaket som en ren heksejakt mot spioner overalt, samt oppfordring til befolkningen om å anmelde spioner for pågripelse. Altså enhver kineser er således å betrakte som en etterretningsagent, ifølge en viss presse.

Sikkerhetseksperter tilbakeviser imidlertid denne påstand med begrunnelse om at Kina ønsker mer støtte fra folk flest i sitt kontraspionasje-program. Dette ettersom de nasjonale sikkerhetsbyråer ikke er tilstrekkelig for å bekjempe pågående utenlandsk spionasje.

Ekspertene presiserer videre at den reviderte spionasjeloven klargjør grensene for hva som defineres som spionasjevirksomhet, for å forhindre at loven blir misbrukt. Tilsyn og kommunikasjon vedrørende brudd på loven vil permanent være tilstede og kan rapporteres.

 

CIA innrømmer utvidet spionasje mot Kina

 

CIA-direktør William J. Burns meddelte i sommer at CIA hadde gjenoppbygd sitt spionnettverk i Kina etter en omfattet tilbakegang. Dette må åpenbart indikere at kineserne må skjerpe iakttagelse av sine egne. Hvem er det som har blitt amerikansk spion tro? Bare noen få dager senere åpnet MSS, sin offisielle WeChat-app samtidig som denne publiserte en oppfordring til enhver kineser om å bidra i aksjonen for kontraspionasje, hvilket markerte en overgang fra skjult til åpenlys behandling.

Tre uker etter direktør Burns meddelelse, kunne MSS, altså Kinas departement for statssikkerhet, fortelle om pågripelse av en person med påstått navn Zeng, mistenkt for spionasje. Denne var ansatt i en kinesisk militær industrigruppe og var angivelig blitt rekruttert av CIA under studier i Italia.

En annen kineser, som skulle ha blitt vervet av CIA mens denne studerte i Japan, hadde arbeidet for den japanske avdelingen av det amerikanske etterretningsbyrået under studiene. Dette var den andre avdekkede CIA-spionasjesaken involvert en kinesisk statsborger bare i løpet av vel en halv måned i august.

Like etter, i september, offentliggjorde MSS detaljer tilknyttet en spionasjesak mot en Hong Kong-beboer, som var utstyrt med amerikansk pass, John Shing-wan Leung, som drev spionasjeaktivitet for CIA fordekt som angivelig veldedighetsarbeider.

I tillegg til disse offentliggjorte sakene til skrekk og advarsel for kinesiske menigmenn, har de statlige medias juridiske program de siste to månedene gradvis avslørt en rekke typisk påbegynte spionasjesaker og minner publikum om å være mer på vakt.

 

Hele folket på spionjakt

 

MSS henviser på sin WeChat-app den 28. august, til fire farlige betraktninger som kan være skjult i den nylig utgitte amerikanske 2023 National Intelligence Strategy.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «How China is reshaping global information» – link: https://www.em24.uk/how-china-is-reshaping-global-information/

Avsløringen av detaljer i ovennevnte anlagte spionsaker mot kinesere, med spesifikke detaljer, vil kunne virke som en advarsel til alle innbyggerne, hvilket kan muliggjøre for allmennheten å identifisere typiske spionasjeaktiviteter.

USAs utenlandske spionasjestyrker har blitt stadig mer utbredt og når nye høyder. Denne trenden vil åpenbart bli intensivert i framtiden. Basering kun på myndighetens profesjonelle kontraspioner gjennom politi, er ikke lenger tilstrekkelig for å kunne takle dagens reelle situasjon. Derfor må myndigheten søke bistand fra publikums aktpågivenhet og oppmuntre disse til å gi tips om suspekte personer.

 

USAs spionasjeorgan mot Kina

 

I den senere tid skal CIA ha etablert to sentre med fokus på Kina, China Mission Center – CMC og Transnational and Technology Mission Center, skriver kinesiske statlige media. CMC er det eneste organet etablert av CIA spesifikt målrettet mot ett enkelt land og skal være ansvarlig for å bistå amerikanske spioner for å forbedre disses spionasjeteknologi.

Kinesisk statsmedia skriver videre at CIA legger stor vekt på anvendelse av teknologien som utvikles innen kunstig intelligens. Det nevnes at CIAs cyberspace og teknologidirektør Nand Mulchandani er rekruttert fra et Silicon Valley-firma.

USA hadde opprinnelig hadde slike sentre rettet mot Iran og Nord-Korea, men etter hvert som spenningen relatert til Kina har økt, mener statsmedia at USA omdirigerte dennes målrettede aktiviteter mot disse to nevnte land til andre steder, og en ny avdeling ble opprettet mot Kina. Statsmedia mener at dette gjenspeiler et skifte i amerikansk etterretnings-fokus.

Det kan jo spørres hvorfra statsmedia får slike opplysninger. Det må derfor være lekkasjer fra kinesiske muldvarper inne i kjernen av CIA, dersom det ikke er frie spekulasjoner. I alle fall er dette et problem som CIA seriøst må behandle, ettersom det skulle være relativt greit å referere til CMC, men ikke til det forhold at aktiviteten tilknyttet Iran og Nord-Korea var flyttet til behandling andre steder. Hvorfor kunne ikke CMC behandles parallelt med etterretningen mot Iran og Nord-Korea av samme institusjon?

 

Hvordan temme Kina

 

Statsmedia forklarer detaljert at det ene av de to CIA-sentrene, primært er avhengig av menneskelig etterretning, mens det andre av teknologiske midler. Dette skal også være årsaken til at USA globalt avviser Huaweis 5G-teknologi. Når Huaweis nettverk blir mainstream internasjonalt, vil dette kunne utgjøre en vesentlig hindring for USAs egen etterretningsvirksomhet, skal en kinesisk etterretningsekspert ha fortalt landets statsmedia.

Det påpekes dessuten i Kina, at USA samarbeider med andre lands anti-Kina-virksomheter tilknyttet etterretning, herunder også separatister i det såkalte autonome Hong Kong, dessuten på den selvstendige øya Taiwan, videre med separatistkrefter i regionen Xizang eller Tibet. Dette ettersom USA ønsker å destabilisere Kina. Den kinesiske allmennheten bør forstå den komplekse internasjonale situasjonen og derfor aktivt lære om de kinesiske relevante lover og regler. Dette for å øke bevisstheten om nasjonal sikkerhet og være på vakt til enhver tid, hevdes det bastant av statlig media.

 

Departement for statssikkerhet – MSS

 

Kinas departement for statssikkerhet – MSS, framhever at cyberspace har blitt en viktig kilde eller slagmark for utenlandsk etterretning. Kina har således blitt offer for avanserte, vedvarende trusler for gjerne statsstøttede cyberangrep, med uautorisert tilgang til et datanettverk og som kan forbli uoppdaget i en lengre perioder. USA anses som et imperium av hackere som kontinuerlig lanserer cyberangrep mot Kina.

I løpet av de siste årene har Kinas nasjonale sikkerhetsbyråer oppdaget dusinvis av utenlandske etterretningsetater i ulike land og regioner, som utfører cyberangrep innenfor sine lands grenser. Disse etatene etablerer enten spesialiserte organisasjoner eller registrerer fiktive selskap som utvikler profesjonelle metoder og utfører infiltrasjon ved nettangrep, i økende grad mot forskningsinstitusjoner. De benytter ellers outsourcing tjenester gjennom hackergruppers virksomheter for å utføre dataangrep eller kjøper gruppenes oppsamlede data. Utenlandske etterretningsetater kan også kjøpe data fra sine lands innenlandske institusjoner og personell.

 

Cyberspionasje

 

En politimann i frontlinjen, engasjert i cybersikkerhet og kontraspionasjearbeid i Nord-Kina, skal ha fortalt til ett av de kinesiske statsmedia mot betingelse av total anonymitet, at med den raske utviklingen av moderne teknologi, har teknikker innen spionbransjen også utviklet noen grep som gjør disse stadig vanskeligere å motarbeide. For eksempel skal det nå være mulig å bestemme innholdet i samtaler i et rom på flere kilometers avstand, ved å registrere elektromagnetisk stråling. Samtaler i et rom kan derfor bli avlyttet ved hjelp av forhåndsplasserte lytteapparater. Dette er imidlertid ingen nyhet og ulike metoder har selvsagt vært i bruk i årtier, men kanskje det var nytt for en kanskje mindre faglært politimann som ville imponere. Politimannens uttalelse gir derimot et bilde MSS-kampanjens påvirkning på den vanlige kineser, som alle blir eksperter på kontraspionasje liksom i det skjulte.

Det kan altså fastslås at cyberspace har blitt en grobunn for stor spionasjeaktivitet mot sårbare programvaresystem og maskinvareenheter. Utenlandske etterretningsbyråer eskalerer imidlertid naturligvis sin virksomhet mot forsøkt hemmeligholdte operasjoner.

MSS skal ha avslørt i en sak i april, en gruppe utenlandske individers tilbud til en vanlig fiskeoppdretter i Nordøst-Kina, om å installere gratis utstyr for overvåking av kvaliteten på sjøvannet, men hensikten var ikke kun å overvåke vannkvaliteten, men å benytte utstyret til å overvåke viktige sensitive data som tidevann og havstrømmer i ikke-åpne havområder. Dataene ville gi navigasjonshjelp for utenlandske ubåter til i hemmelighet å gå inn i Kinas territoriale farvann.

Mistenkeligheten om spionasje kan således overgå den praktiske nytten idet sådanne data om nødvendig, kan samles inn via satellittovervåkning og det er nok et spørsmål om individets tilbud faktisk var tilfelle og ikke bare konstruert for media, for å gjøre kineserne alltid aktpågivende overfor utlendinger.

 

Spion i Kina

 

Det påstås av statsmedia at mange utenlandske media skal ha publisert overdrevne sensasjonelle nyheter om MSS-kampanjens legitime aksjoner blant den kinesiske befolkning mot spionasje, og framstilt aksjonene som generaliserte angrep på utenlandske styrker. Noen har advart om at antispionasje-kampanjen kan skape ytterligere juridisk risiko for og stor tvil blant utenlandske selskap, journalister og akademikere med ordinære oppdrag i Kina.

Statsmedia mener dessuten at de utenlandske medias publikasjoner skyldes mistolkning av  kontraspionasje-arbeid, med å blande dette inn i sunne, ordinære økonomiske- og handelsaktiviteter, som ikke må bli forstyrret av grenseoverskridende aktivitet som spionasje.

Det er imidlertid det kinesiske rettsvesenet som i hvert tilfelle vil bestemme hva som er overtramp av den røde linjen mellom «Hva som er spionasje og hva som ikke er dette». Det vises til advarsel i artikkelen «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/

 

Negativ mot Kinas initiativ

 

Kina er absolutt ikke det eneste landet som har begynt å gi strengere advarsler angående utenlandske spioner, hevder statsmedia videre. Kineserne er bekymret for at Washington gir direktiver til enkelte land, som medfører at dettes ignorering av Kinas initiativ for å skape en mer forent verden, tilsidesettes på grunn av såkalte sikkerhetshensyn. Enkelte lands forbud mot Huaweis 5G-nettverk og den sosiale medieplattformen TikTok, er eksempel på dette. Det vises til en rekke artikler tilknyttet Huawei, «Heksejakt mot Huawei» – link: https://www.em24.uk/heksejakt-mot-huawei/, «Boris Johnson presses til å avvise Huawei» – link: https://www.em24.uk/boris-johnson-presses-til-a-avvise-huawei/, «Kina truer Huaweis kunder» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-huaweis-kunder/, avsnittet «Nettverksleverandøren Huawei» i artikkelen «G7 enige om felles streng politikk overfor Kina» – link: https://www.em24.uk/g7-enige-om-felles-streng-politikk-overfor-kina/, avsnittet «Infrastruktur og høyteknologi» i artikkelen «Investeringsavtale mellom EU og Kina» – link: https://www.em24.uk/investeringsavtale-mellom-eu-og-kina/

Videre vises det på samme vis til ett par artikler tilknyttet TikTok, «US law will ban TikTok» – link: https://www.em24.uk/us-law-will-ban-tiktok/ og «Australia bans TikTok on public devices» – link: https://www.em24.uk/australia-bans-tiktok-on-public-devices/

 

Kinesisk rett beskytter?

 

Alle land  har lover og regler mot spionasje, så hvorfor uttrykker noen av disse landene  spesifikt bekymring vedrørende Kina, spør de kinesisk statlig media.

Innsats mot kontraspionasje kommer til å bli stadig viktigere uten at denne trenden kan endres, mener kineserne, men ikke at disse helt kan stenge grensene til utlandet grunnet sin sikkerhet. Kineserne hevder derimot at «forpliktelsen til åpenhet mot omverden vil bare bli sterkere», skrev en kinesisk medieanalytiker på en sosial medieplattform.

Imidlertid, da CIA etablerte de to ovennevnte sentrene i 2021, etablerte Kina som mottiltak året etter, stedene Global Development Initiative og Global Security Initiative. Dette skulle indikere at Kina også koordinerer sin utvikling og sikkerhet som et grunnleggende prinsipp.

Den reviderte spionloven avgrenser kun ytterligere spionasje for å forhindre misbruk, men loven utvider også omfanget av hva som er spionasjemål, med alle dokumenter, data, materialer og artikler om nasjonal sikkerhet og interesser inkludert, for beskyttelse av Kinas interesser. I tillegg advarer den reviderte utgaven spesielt agenter mot innenlandsk utenlandsspionasje, og ber om mer forsiktighet ved salg av data til mistenkelige mottagere.

Spionloven er intet brudd på offentlig personvern. Etterretningsoffiserer må følge en streng prosedyre godkjent i systemet, som overvåkes av høyere nivå. Innbyggerne har rett til å rapportere potensielle overgrep og uredelighet til People’s Court, dersom noen skulle finne at rettshåndhevelsenes personell på noen måte skulle ha overtrådt og krenket innbyggernes rettigheter under dekke av kontraspionasjelover.

 

Featured image: President Xi Jinping

03/11/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!