ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Russland har sikkert oppdaget at landets angivelige vennskap uten grenser med Kina står på vaklende grunn. Da president Xi Jinping besøkte Kreml i slutten av mars, ble det ingen klarhet vedrørende prosjektet Power of Siberia 2, som omfatter den planlagte rørledningen for gass gjennom Mongolia til Kina. Dette selv om den russiske regjeringen har kunngjort at russerne har etterkommet alle nødvendige parametere for endelig å få sluttført leveringsavtalen og påstarte bygging av gassrøret.
Byggestarten av rørledningen Power of Siberia 2 er planlagt i 2024 med en ferdigstillelse i 2029. Det russiske olje- og gasselskapet Gazprom er russernes ansvarlige for prosjektet. Til tross for den russiske regjeringens kunngjøringer om at planene er ferdigstilt fra russisk side alt omfattet, ble ikke avtalen om denne rørledningen innbefattet i den forventede bekreftelse for signert leveringskontrakt landene imellom, inkludert i den publiserte, endelige rapporten tilknyttet toppmøtet mellom den russiske og kinesiske presidenten.
Ingen kinesiske våpen
Presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin
President Vladimir Putin måtte således motvillig registrere at Power of Siberia 2 tilsynelatende ble uteglemt av sin angivelige venn, så lenge det varer, president Xi, som hittil ikke offisielt har villet bistå russerne med våpen til dennes utilbørlige manøver i Ukraina. Det vises blant annet til artikkelen i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Will China supply Russia with weapons?» – link: https://www.em24.uk/will-china-supply-russia-with-weapons/
Kina utnytter sanksjonene mot Russland
President Xi Jinping
Kina har i egen vinst utnyttet Moskvas økonomiske problemer maksimalt og skaffet seg billig russisk olje, etter Vestens sanksjoner for å ramme den russiske økonomien.
Russland trenger på sin side desperat å selge både sin gass og olje til Kina og Det fjerne østen for øvrig, ettersom det enorme europeiske markedet brått ble borte etter angrepet på Ukraina. Det vises til artikkelen «Hvor skal Russland selge gass og olje?» – link: https://www.em24.uk/hvor-skal-russland-selge-gass-og-olje/
Russerne har ellers behov for mye produkter fra Kina utover valuta, men det er likevel begrensninger for hva som taktisk lønner seg for kineserne å etterkomme av leveringer. Russland må betale for alt denne mottar. Betaling fra russerne vil i det vesentlige bestå av levering av råvarer, omfattet olje, naturgass, mineraler og trevirke fra Sibirs skoger.
Avhengig av utenlandsk levering olje og naturgass
Oljetanker
Kineserne vil alltid være avhengig av utenlandsk levering av olje, men disse vil ikke gjøre seg avhengig av noe spesifikt land. Dette forklarer også kinesernes frierier til gulflandene som alternative olje-leverandører med henvisning til artiklene «China and Saudi Arabia in development synergy» – link: https://www.em24.uk/china-and-saudi-arabia-in-development-synergy/ og «China can obtain major influence over Arabian countries» – link: https://www.em24.uk/china-can-obtain-major-influence-over-arabian-countries/
Kina har dessuten tilnærmet seg det ekstreme, muslimske, iranske terrorveldet, den nest største produsenten i oljekartellet Organisation of the Petroleum Exporting Countries – OPEC +1, hvor plusstegnet representerer senere tilkommende Russland, for å få adgang til de enorme iranske oljeressursene. Dette mens kineserne i denne forbindelse selv har tilsidesatt egne problemer med å få omskolert de mindre radikale muslimske uigurene i Kinas okkuperte Xinjiang-region.
Kina forordnet at det kom til diplomatisk forsonende forhold mellom fiendene Irak og Saudi Arabia. Dette slik at disse land kunne komme til en ordning for å forlike den pågående blodige proxy-krigen i Jemen. Det vises til artikkelen «Proxy-krigen i Jemen» – link: https://www.em24.uk/proxy-krigen-i-jemen/
Den eskalerte kontakten med Iran medførte at kineserne kunne få anledning til å forlenge til Kina, undergitt «One Belt, One Road-initiativet», rørledning-prosjektet for naturgass som kineserne har bygget fra Iran til Pakistan, hvilket ble påstartet i 2015, med utgangspunkt i å kunne hjelpe Pakistan med å håndtere dennes akutte energikrise.
Levering fra andre land
Gassrørledning
Forlengelsen til Kina av rørledningen fra Iran til Pakistan, vil også gjøre kineserne mer uavhengig av russisk gass. Disse avhjelpes imidlertid også med levering av gass fra andre omkringliggende land, slik som via den 1.833 km lange «China-Central Asia Gas Pipeline», bestående av tre linjer som går fra Turkmenistans grense, gjennom Usbekistan og Kasakhstan fram til Horgos i den kinesiske autonome regionen Xinjiang. Der kobles ledningen sammen med Kinas vest-til-øst gassrørledning.
Når det gjelder olje, er det enda et forhold som kan begrense avhengigheten til Russland. Kineserne planlegger også leveranse fra Iran via en rørledning til landet gjennom Afghanistan, et annet ekstremt muslimland. Dette er muliggjort etter at amerikanerne med Nato-alliansen trakk seg ut av dette landet. Det vises til artikkelen «Kinas interesser i Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kinas-interesser-i-afghanistan/
Leveranse av olje over landjorden ellers vil være en fordel ved eventuell krisetilstand i forholdet til USA, som enkelt kan blokkere Malakka-stredet og utestenge oljetransport sjøveien. Forbindelsen til Afghanistan kunne således tilsidesette binding til Russland, samt redusere amerikansk påvirkning. Dette også ettersom ubearbeidede malm-ressurser enkelt kan leveres fra mineralrike Afghanistan via jernbane rett til kinesiske fabrikker. Det vises også til artikkelen «Kina og Pakistan forhandler med Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kina-og-pakistan-forhandler-med-afghanistan/
Vennskapet står for fall
Russisk invasjon av Manchuria
President Xi viser alltid til eventuelle historiske tilstander, tilknyttet alle sine grensetvister med Kinas naboland. Den største grense-konflikten er imidlertid til Russland, til hvilken Kina angivelig har et vennskap uten grenser.
Det tidligere russiske tsar-imperiet annekterte territoriet Ytre Manchuria fra Qing Kina gjennom en rekke ulike traktater. Blant annet Aigun-traktaten i 1858 og Peking-traktaten i 1860. Som en større region av Manchuria ble begrepet «Ytre Manchuria» opprettet.
Ved «tvangsdiplomati» og bare noen få tusen russiske tropper, utnyttet Russland den kinesiske kampsvakhet samtidig med tillagt styrke ved de andre europeiske maktenes aksept, som var kinesiske motparter i de utilbørlige Opiumskrigene, til å annektere 910.000 kvadratkilometer av kinesisk territorium. I det russiske området inngår byen Vladivostok, som er et resultat av Aigun-traktaten og Peking-traktaten. Det vises til artikkelen «Russia’s Vladivostok region returning to China?» – link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/
Mangler styrke til konvensjonell vinnende krigføring
Russiske styrker returnerer fra Kasakhstan
Det er i nyere tid gjort avtaler mellom Russland og Kina for å dempe eventuelle konflikter langs den mer enn 4.300 kilometer lange grensen mellom landene. Dette var imidlertid avtaler inngått på et tidspunkt da først Sovjetunionen, siden Russland, fortsatt var betraktet som en militært sterk makt i forhold til Kina, som ennå ikke hadde oppnådd en dominerende økonomisk rolle på verdensbasis og selv blitt en sterk atommakt som nøytraliser Russlands sådanne makt.
Russerne mangler nå åpenbart også en konvensjonell militær styrke til å vinne en krigføring, hvilket Kina for sin del, stadig sterkere utvikler. Kineserne har dessuten de senere årene, kontinuerlig skaffet seg en lokalt inngripende, økonomisk posisjon i Russlands østlige, lite befolkede regioner. De fleste forbrukervarer, samt bygg både til hjem og infrastruktur, blir levert av kineserne, som om regionen allerede skulle være en naturlig del av Kina.
Kina trenger imidlertid stadig mer av ressursene som befinner seg i dennes tidligere nordøstlige regioner i Manchuria, som ble annektert at russerne for halvannet århundre siden, dette gjelder særlig ferskvannstilførsel. Det har ellers også vært forhandlet om å bygge en rørledning fra verdens mest vannrike ferskvannsinnsjø, Bajkalsjøen i Russland, for å lede vann derfra til et stadig tørrere, vanntrengende Kina.
Dette prosjektet har imidlertid blitt stanset grunnet russisk uvilje. Den kinesiske motivasjonen er nok derfor stadig tilstedeværende for å gjenerobre tidligere, av russerne annekterte, kinesiske regioner, men også for å sikre seg adgang til vannet fra den store innsjøen. Det er vel rimeligvis kun spørsmål om tidspunkt når dette vil skje. Ukrainakrigen korter imidlertid inn på tiden fram til handling.
Featured image: Zolotoj-bruen i Vladivostok
20/04/2023
excellent points altogether, you simply received a logo new reader. What might you suggest in regards to your publish that you simply made a few days in the past? Any sure?
Thank you for every other magnificent post. The place else may just anyone get that kind of info in such a perfect way of writing? I have a presentation next week, and I’m on the look for such information.