ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Delegater fra 190 land møttes den 7. – 19. desember i Montréal i Canada og godkjente nesten enhetlig, en omfattende FN-avtale om beskyttelse av naturens mangfold. 30 prosent av klodens land- og havområder skal beskyttes innen 2030. Videre skal det fortas en rekke andre tiltak mot tap av klodens biologiske mangfold, ettersom dette synker sterkt eskalerende over hele verden med en hastighet over hvilket man ikke har noen detaljert oversikt.

 

Tiden jorden har eksistert er inndelt i navngitte intervall fram til i dag. Jordas tidsskala uttrykkes i millioner år før nåtiden. Periodene er definert av International Commission on Stratigraphy. En internasjonal kommisjon ved navn International Union of Geological Sciences er en del av UNESCO som arbeider med geologiske spørsmål. Definisjonen tidsenheter gjøres ved hjelp av metoder som biostratigrafi og radiometriske dateringsmetoder innen geokronologi, der man kan få fram absolutte aldre på ulike bergarter.

 

Antropocen

Tenkt historisk mennesketype

Forskere har bestemt et nytt intervall i klodens tidslinje som kalles Antropocen. Denne omfatter menneskehetens påvirkning, hvilket i de senere århundrer har resultert i en voldsom påvirkning på planeten. Menneskenes påvirkning har vært så betydelig at den forrige geologiske perioden har blitt avsluttet. Denne har blitt av erstattet av perioden benevnt «Antropocen».

Den antropocene epoken er blitt en uoffisiell enhet for geologisk tid, brukt til å beskrive den siste perioden i jordens historie, da menneskelig aktivitet begynte å få en voldsom innvirkning på planetens klima og økosystemer.

For å få forståelsen av menneskenes eksistens i tidsbildet, kan hele jordhistorien betraktes som ett døgn. Tiden som menneskene har eksistert representerer kun 25 sekunder. Altså har mennesker bebodd kloden i 25/86400 av jordhistoriens eksistens, hvilket tilsvarer 1,3 millioner år. Det er imidlertid herom noe dissens selv om denne kun har en ringe akademisk betydning, idet det fra enkelte hold hevdes at det er mer korrekt å legge til grunn at det har vært mennesker på jorden i hele 2 millioner år.

 

Hunter-gatherer

Hunter-gatherer mennesker

En stor del av disse 1,3 eller to millioner år har menneskene påvirket jorden lite. De har innledningsvis levd et liv tilsvarende som dyrene. Jaktet på dyr og fisk og samlet hva man fant i naturen som kunne spises. Jeger-samlerkultur som på engelsk blir benevnt «Hunter-gatherer culture» var livsformen for tidlige mennesker helt inntil for bare rundt 12 tusen år siden.

Livsstilen til jeger-samlere var basert på jakt på dyr som lot seg drepe, eller i de aller tidligste tider, etterlatenskaper av dyreskrotter som var blitt drept av rovdyr. Videre ble det søkt etter mat som fantes i naturen som vekster som kunne spises. Antropologer har avdekket det disse mener er bevis for utøvelsen av jeger-samlerkultur fram til det moderne menneske, Homo sapiens, som dateres så langt tilbake som to millioner år.

Fordi jeger-samlere ikke benyttet mobilitet som overlevelsesstrategi krevde faktisk jeger-samler-livsstilen tilgang til store landområder for å finne maten de trengte for å overleve. Dette gjorde det tilsynelatende upraktisk å etablere langsiktige bosetninger. De fleste jeger-samlere var derfor nomadiske, men samlet seg i grupper som varierte i størrelse fra en utvidet familie til et større samband på opptil 100 personer. Dette er imidlertid alt antagelser basert på diverse funn og logikk.

Med begynnelsen av den neolitiske perioden, eller den ny steinalderen for rundt 12.000 år siden, en arkeologisk periode i inndelingen av steinalderen, så det ut til å ha utviklet seg uavhengig i flere deler av verden, sped landbrukspraksis.

Noen grupper jeger-samlere forlot sin livstil for å etablere permanente bosetninger som kunne forsørge større grupper. Likevel vedvarte jeger-samler-atferden for enkelte imidlertid fram til moderne tid. Så sent som på 1500 e.Kr. fantes det fortsatt jeger-samlere i deler av Europa, samt over hele Amerika. I løpet av de siste 500 årene har bestanden av jeger-samlere nærmest blitt uryddet, men det skal dog ha eksistert sådanne i Afrikas og Syd-Amerikas skoger fram til vår tid.

 

Klodens aktiva reduseres
Deretter skjedde utviklingen med akselerende fart. Menneskeheten la bak seg den industrielle revolusjonen med kriger som katalysator og sterk økning av antallet til det i dag er mer enn 8 milliarder mennesker på kloden, som med dette er blitt overbelastet.

Det forbrukes mer av naturen enn det den kan erstatte. Det indikerer at menneskeheten gradvis forbruker av klodens resurser, dennes aktiva. Såkornet spises opp. Det blir derfor stadig mindre å høste. Kloden vil på dette vis bli destruert og kan bli ubeboelig for framtidens generasjoner. Ubeboeligheten akselererer godt hjulpet av menneskeskapt klimaendring, med oppvarming medførende stigende havnivå og ørkenspredning.

Det vises til et utvalg av tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Earth overshoot day the 28th of July» – link: https://www.em24.uk/earth-overshoot-day-the-28th-of-july/, «Verdens befolkning forbruker mer enn planeten kan erstatte» – link: https://www.em24.uk/verdens-befolkning-forbruker-mer-enn-planeten-kan-erstatte/, «COP27 establishes fund to cover affected nations’ loss and damage» – link: https://www.em24.uk/cop27-establishes-fund-to-cover-affected-nations-loss-and-damage/, «Drinking water and related conditions» – link: https://www.em24.uk/drinking-water-and-related-conditions/, «Plast i mat-emballasje og landbruk» – link: https://www.em24.uk/plast-i-mat-emballasje-og-landbruk/, «Avskoging av regnskogen i Amazonas størst på 15 år» – link: https://www.em24.uk/avskoging-av-regnskogen-i-amazonas-storst-pa-15-ar/, «Hva om ikke klimamålet nås?» link: https://www.em24.uk/hva-om-ikke-klimamalene-nas/, «Oksygenopptaket senkes når havtemperaturen stiger» – link: https://www.em24.uk/oksygenopptaket-senkes-nar-havtemperaturen-stiger/

 

Klima og bevaring av naturmangfoldet er samme saksforhold
Diplomater fra nesten 200 land avsluttet COP27s to ukers klimasamtaler i Sharm el-Sheikh i Egypt, med et avsluttende dekret om å etablere et fond som skal hjelpe fattige land med å takle klimakatastrofer som forverres av klimagassene fra rike nasjoner.

Utviklingsland presset allerede å få del i denne finansieringen ved møtet i Canada. Representanter fra Latin-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia gikk ut av møtene på onsdag i protest mot at de ikke ble hørt tilknyttet krav om øyeblikkelig økonomisk tilskudd.

Økende havnivå truer på kort sikt snarlig eksistensen av en rekke øysamfunn verden over. Det ropes derfor høyt om etablering av en internasjonal domstol som kan vurdere om forurensere er juridisk forpliktet til å beskytte belastede nasjoner mot klimarisiko.

Fornybar energi skal etter siste planer imidlertid overta det fossile brenselets plass som den største kilden til produksjon av elektrisitet innen begynnelsen av 2025. På verdensbasis vil veksten i fornybar kraftkapasitet dobles innen 2027. Det vil bli tillagt stor vekt på fornybar kraft i løpet av de neste fem årene slik det har blitt gjort de siste to tiårene, ifølge Det internasjonale energibyrået.

Forskere har anslått at én million planter og dyr står i fare for å dø ut innen få tiår dersom intet blir snarlig gjort for å stoppe denne prosessen.

Omtrent 190 land godkjente derfor mandag, på møtet i Canada, altså en omfattende FN-avtale for å beskytte 30 prosent av planetens land og hav innen 2030. Hittil er bare omkring 17 prosent av planetens landjord og kun 8 prosent av verdenshavene beskyttet, med restriksjoner tilknyttet fiske, jordbruk og gruvedrift.

 

Featured image: Biodiversity conference i Canada 2022

21/12/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!