ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kinas president Xi Jinping har over telefon snakket med Sør-Koreas nyvalgte president Yoon Suk-yeol, for hvilken president Xi presiserte at Kina og Sør-Korea har et felles ansvar om å samarbeide for å bevare regional fred og fremme globalt rettferdig styringssystem og velstand.

 

Den nyvalgte koreanske presidenten, den 61 år gamle Yoon Suk-yeol, som angivelig betraktes som en politisk nybegynner og kommer fra den konservative opposisjonen People Power Party, seiret over sin motstander i valget, Lee Jae-myung fra det Demokratiske partiet. Dette basert på tunge løfter om å takle klasseulikhet. Den sittende presidenten Moon Jae-in, også fra det Demokratiske partiet, måtte trekke seg på grunn av konstitusjonell femårsgrense for presidentperioden.

 

Yoon Suk-yeol

Presidentkandidaten Yoon vant med et marginalt resultat som var mindre enn 1 %. Begge kandidatene var i sine kampanjer forutfor presidentvalget, betraktet som svært lite populære. Likevel ble det nådd en rekordartet valgdeltagelse på hele 77 % av de stemmeberettigede. Den i utgangspunktet konservative kandidaten Yoon, som altså ble valgt, må imidlertid ha støtte fra det Demokratiske partiet i nasjonalforsamlingen.

Yoons valgkampanje hadde fremmet markedsløsninger med en relativt enkel rolle for myndighetene, gjennom dennes regulering av eiendomsmarkedet. Statlige hindringer for små og mellomstore bedrifter skulle fjernes. Det skulle fortsatt opprettholdes støtte til kjernekraft. Dessuten fremmet Yoon avskaffelsen av Departementet for likestilling og familie som et sentralt løfte i sin kampanje. Dette departementet ytet i stor grad familiebaserte tjenester, utdanning og sosial velferd for barn. Departementet benyttet til sammen rundt 0,2 % av landets årlige budsjett. Mindre enn 3 % av dette budsjettet hadde imidlertid gått med til å fremme likestilling for kvinner, dette ville imidlertid kandidaten Sim Sang-jung korrigere ved økning.

Kampanjen til motparten Lee, var en utpreget sosialistisk idé, idet denne ville la myndigheten administrere eiendomsmarkedet. Videre fremmet denne å gjennomføre offentlig universell grunninntekt for alle, sikre lett tilgang til finansiering av bolig, dessuten investere i et skifte mot en digital og fornybar, angivelig energidrevet økonomi. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Sør-Korea kan gå i utlånsfella» – link: https://www.em24.uk/sor-korea-kan-ga-i-utlansfella/

 

Kvinnelig motkandidat i presidentvalget

Presidentkandidatene Lee, Ahn, Sim og Yoon

Etter demografiske oppdelinger av avstemmingen viste det seg at mange hadde stemt på en tredje kandidat, den ovennevnte kvinnen Sim Sang-jung, som stilte for Justice partiet. Hun promoterte primært for likestilling mellom kjønnene, hvilket er et merkbart problem i Sør-Korea, i tillegg til de skyhøye boligpriser, til tross en for tiden stagnert økonomisk vekst, samt stor ungdoms-arbeidsledighet. Man bør nok påvente at denne kvinnen senere vil kunne få framtredende posisjoner i sydkoreansk politikk.

 

Det hvite hus gratulerte Yoon

President Joe Biden

På det utenrikspolitiske området hadde Yoon lovet en kraftig «tilbakestilling» av forholdet til Kina og Nord-Korea og i stedet, en tettere forbindelse til USA. Dette medførte at USAs president Joe Biden umiddelbart sendte gratulasjoner til den konservative Yoon, hvilken i valget altså klart hadde gitt uttrykk for utvidelse av båndene mellom de to landene. Dette tilsynelatende uavhengig av at Yoons politikk gikk imot Bidens sosialistiske bestrebelser på å ligne ut de store forskjellene mellom fattige og rike i USA. Yoon ville til og med avskaffe Sør-Koreas departementet for likestilling og familie, hvilket er mer rakt motsatt av president Bidens US-demokraters politikk, men derimot identisk med US-republikanernes politikk. Tross dette vil imidlertid Yoon altså måtte basere sin politikk i parlamentet på kontinuerlig støtte fra det Demokratiske partiet slik som sin forgjenger, den mer «Biden-like» demokraten, utgående president Moon.

 

Den kinesiske dragen

Det var nok andre motiv til president Bidens umiddelbare lykkeønskninger, ikke bare det at det er USA som garanterer for lille Sør-Korea, slik denne gjør for Japan og Taiwans eksistens, i skyggen av den enorme kinesiske dragen. En drage som sluker alt som ikke har evne til å beskytte seg selv. Dette om ikke annet ved å være taktisk behjelpelig med mindre lands økonomi.

I øyeblikket er USA, som for øvrig også Kina og de fleste industriland, herunder til og med inkludert Tysland, avhengige av sørkoreanernes smarte hjernevirksomhet gjennom landets produksjon av semiconductors – microchips eller halvledere, som er delkomponenter i alt fra moderne kjøkkenmaskiner, biler til våpen. Mangelen av disse delene har stoppet og forsinket kompletteringen av en rekke industriprodukter i mange land, til og med i «bilens Tyskland». Det vises til tidligere artikkel «EU-subsidier til elbilproduksjon» – link: https://www.em24.uk/eu-subsidier-til-el-bilproduksjon/

 

Ingen vesentlig endret Kina-politikk

President Xi Jinping

Selv om den nyvalgte presidenten som i valget altså hadde bedyret skjeping av forholdet til Kina og en tettere tilnærming til USA, er det likevel oppfattet som at denne vil følge samme politiske retning som sin forgjenger hensyntatt koreanernes relasjon til kineserne.

Hverken president Xi Jinping, som snarlig, høflig gratulerte sin nyvalgte kollega, antydet noe om mulige endringer i det relativt godt fungerende bilaterale samarbeidet landene mellom. Dette til tross for at Yoon i sin valgkampanje altså eksplisitt hadde spilt åpent overfor velgerne om en forsterket amerikanisering av sin politikk. Det vises til tidligere artikkel «Optimisme i det amerikanske el-bilmarkedet» – link: https://www.em24.uk/optimisme-i-det-amerikanske-el-bilmarkedet/

 

Løsning på Nord-Korea-problemet

Dynastileder Kim Jong-un

President Xi påpekte imidlertid at Kina og Sør-Korea er permanente naboer som ikke kan flytte bort fra hverandre. De må følgelig derfor tolerere hverandres tilstedeværelse. Den kinesiske presidenten antydet derfor at det måtte finnes en løsning på problemene på den koreanske halvøya.

Det er imidlertid kineserne som holder liv i den lille, tilsynelatende stadig farligere, våpenmektige nasjonen Nord-Korea. Et land hvor folket sulter grunnet det internasjonale samfunnets tilsynelatende nytteløse sanksjoner, mens lederdynastiet lever i overflod som den kjente franske kongen Ludvik den 14. i sin tid gjorde, undergitt begrepet «Etter oss kommer syndefloden». Er det også dette Kim Jong-un tenker? Dette ettersom han stadig forbereder sin atommakt og leverings-satellitter for sine bomber. Det vises til tidligere artikler – «Forbindelse mellom Nord- og Sør-Korea gjenopptas» – link: https://www.em24.uk/forbindelse-mellom-nord-og-sor-korea-gjenopptas/ og «Nord-Korea med vellykket test av hypersonisk missil» – link: https://www.em24.uk/nord-korea-med-vellykket-test-av-hypersonisk-missil/

Det er i år 30-årsjubileum for de diplomatiske forbindelsene mellom Kina og Sør-Korea. President Xi bemerket dette og uttalte at landene måtte opprettholde gjensidig respekt, styrke politisk tillit og vennskap, samt holde både sine mellomstatlige og ellers globale industri- og forsyningskjeder stabile. Den nyvalgte presidenten sa seg enig med sin kinesiske likemann om dette.

 

Verdens største produsent av semiconductors

Et Samsung Electronics lokale

Det bør vel herom nevnes, som ovenfor kort bemerket vedrørende  produksjon av semiconductors, at Sør-Korea har verdens mest velutviklede microchip-bedrifter og er samlet verdens største produsent av semiconductors eller halvledere, i konkurranse med Taiwan. Det vises til tidligere artikkel, «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link:  https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/

De største koreanske produsentene er Samsung Electronics og SK Hynix. Disse to selskap hadde omtrent 50 prosent andel av det globale markedet i 2019. Kina har, som Vesten, hittil vært desperat avhengig av Sør-Koreas produksjon av halvledere. Kineserne har ikke selv hatt nok kompetente bedrifter til å dekke sitt totale forbruk av microchip selv om denne angivelig har minst tre produsenter i drift og sikkert er i gang med oppstarting av flere. Dette i henhold til påståtte, generelle rykter om kopiering av alt av produkter av hvilke landet selv ennå ikke behersker produksjonen. Kina har vært avhengig derom av import fra USA og Japan, samt altså fra Sør-Korea, til tidligere president Donald Trumps store forargelse.

 

Monopolist på sjeldne jordmetaller

Kinesisk gruve for sjeldne jordmetaller

Problem for andre land, er imidlertid at Kina for tiden produserer mer enn 80 – 90 prosent av verdens forsyning av sjeldne jordmetaller, dog om det nøyaktige tallet har en tendens til å svinge fra år til år. Kina er således nærmest som en monopolist å regne på disse for framtiden stadig viktigere råvarene. Eksempelvis kom nær 30 prosent av Sør-Koreas import i 2020 av disse materialkomponentene følgelig fra Kina, hvilket er en langt høyere andel enn som ble levert fra Japan og USA.

For sikkerhetsmessig å redusere avhengigheten til Kina som underleverandør, har derfor Sør-Korea annonsert planer om å øke sine lagre av kritiske metaller som kobolt, nikkel og sjeldne jordarter som brukes i landets viktige framvoksende industrier, inkludert batterier til elektriske kjøretøy og fornybar energi, men ikke minst også til forsvarsindustrien. Dette gjør USA og dets allierte uønskelig avhengige av Kina, ettersom disse også får levert ferdig produserte halvledere fra Sør-Korea, som i tillegg til andre produkter som forbrukerprodukter og biler, også altså til forsvarsindustrien. Det vises til tidligere artikler, «Globalisering – microchip flaskehals for industrien» – link:  https://www.em24.uk/globalisering-microchip-flaskehals-for-industrien/, «Kinas interesser i Afghanistan» – link: https://www.em24.uk/kinas-interesser-i-afghanistan/ og «Framtidig tilgang til kritiske råvarer for EU» – link: https://www.em24.uk/framtidig-tilgang-til-kritiske-ravarer-for-eu/

 

Sikkerhets-diversifisering

Prøver av sjeldne jordarter

Sør-Koreas utgående president Moon har følgelig arbeidet lenge for å diversifisere importen av kritiske råvarer eller sjeldne jordarter, for å få redusert andelen av importen fra Kina. I tilfelle en konflikt med Kina, kan dette føre til økte priser, eller til og med helt utestengelse av levering. USA hadde tidligere en viss dominans vedrørende utvinnelse av sjeldne jordartsmaterialer, som stort sett finnes spredd over hele verden, også med betydelige mengder i Norge. President Biden har således avsatt store beløp til understøttelse av amerikanske virksomheter som kan gjenopprette USAs tidligere utvinning av disse kritiske metallene ettersom landets største produsent derom gikk konkurs for noen år tilbake.

 

Forventningsfull presse

Presidentene Biden og Xi

Spesielt sørkoreanske medier ga bred oppmerksomhet til telefonsamtalen mellom Kinas president og Syd-Koreas kommende. Dette signaliserte for pressen store forventninger til Kinas eventuelle nærmere vennligsinnede forhold til sin lille nabo, Sør-Korea. Dette da forholdet av og til kunne være noe anstrengt grunnet sørkoreanernes tette kontakt med kinesernes hovedmotpart USA, både som Kinas største handelspartner og mulig militære fiende grunnet tvist både vedrørende Sør-Kinahavet og rundt Taiwan-spørsmålet. Dessuten Sør-Koreas like tette kontakt med Japan, som ligger i konstant territorial strid med Kina grunnet Senkakuøyene i Øst-Kinahavet. Videre også japanernes lovnad til Taiwan om å bistå denne i eventuelt kinesisk angrep. Det vises til tidligere artikler – «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/ og «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/

 

Yoons talskvinne Kim Eun-hye

Både den koreanske pressen som den kinesiske, mener at Kina og Sør-Korea opprettholder den mest effektive måten å løse problemer på ved direkte kommunikasjon mellom topplederne.

På en etterfølgende pressekonferanse vedrørende telefonsamtalen mellom Xi og Yoon, beskrev Yoons talskvinne Kim Eun-hye samtalen som enestående. Dette ettersom det var første gang at president Xi hadde en telefonsamtale med en nyvalgt president i Syd-Korea før denne offisielt hadde tiltrådt som landets statsoverhode.

 

Forverret forbindelse

Ambassadør Xing Haiming

Den kinesiske ambassadøren i Sør-Korea, Xing Haiming, møtte den påtroppende president Yoon Suk-yeol i hovedkvarteret til People Power Party i Seoul den 11. mars for å levere president Xis formelle gratulasjoner også gjennom diplomatiet.

Ambassadør Xing uttalte gjennom ambassadens talsmann etter møtet med Yoon, at han hadde lagt merke til at denne allerede hadde endret Sør-Koreas offisielle tone ovenfor Kina, slik som denne hadde proklamert i sin valgkampanje. Dette slik at forholdet mellom kineserne og sørkoreanerne etter Yoons tiltredelse tilsynelatende ikke vil få samme konstruktive utvikling som under utgående president Moons regjeringsperiode. Yoon la vekt på å styrke Sør-Koreas allianse med USA, men det ville ikke bety at landet vil forlate forholdet til Kina. Ambassadør Xing leverte imidlertid melding gjennom sin talsmann, om at « … kineserne vurderer det også positivt for å vise det sanne vennskapet til de to landenes folk».

 

Utgående president Moon Jae-in

Yoon Suk-yeol har nok lagt vekt på å utvikle forholdet til Kina under et prinsipp som er vidt forskjellig fra Moon Jae-in, som har vært Sør-Koreas president i perioden 2017 til 2022, hvilken utad hadde særlig vektlagt gjensidig tillit, men reelt hadde Moon altså arbeidet intenst for å diversifisere importen av kritiske råvarer, herunder sjeldne jordarter, for å få redusert andelen av importen fra Kina. Dette betyr at det vil være noen endringer i Yoons politikk overfor Kina, sa den kinesiske ambassadens talsmann, og bemerket at det er rom for de to sidene å samhandle. Telefonsamtalen mellom den president Xi og den koreanske kommende president Yoon, vil også være med på å påvirke den generelle retningen for forholdet mellom landene.

 

Innenrikspolitikk

Fra Seoul

Etter Yoons tiltredelse i mai måned vil den nye presidentens utfordringer først dreie seg om en rekke innenlandske problemer, herunder primært stabilisering av landets økonomi, men rimeligvis enda mer viktig, å få korona-pandemien på avstand.

 

 

UTENRIKSPOLITIKK

Valgt president Yoon

Enkelte sørkoreanske medier sa at valget av Yoon som president kan få en dyp påvirkning av Sør-Koreas utenrikspolitikk. Dette ettersom Yoon vil ta en tøffere retning omfattet nasjonal sikkerhet og har lovet å styrke alliansen med USA.

USA har også sett på Yoons seier som en unik mulighet til ytterligere å sementere båndene til sin lokale samarbeidspartner for å konkurrere med Kina. Bare fem timer etter Yoons seierstale etter valgets avgjørelse var endelig offentligjort, kontaktet USAs president Biden den kommende president Yoon over telefon, der disse bekreftet styrken av alliansen mellom Sør-Korea og USA, ble det rapportert om både i amerikanske og sørkoreanske media.

 

Kina og USA

USA og Kina kjemper

Det må minnes om at Sør-Korea ikke er en del av USA, selv om denne reelt er landets beskytter. Sør-Korea er heller ikke i noe slags åpent konkurranseforhold med Kina, eller har noen form for geopolitiske konflikter med denne. Dette har medført at sørkoreanske ledere opp gjennom årene, etter formann Maos tid, prinsipalt har lagt stor vekt på det beskyttende forholdet fra USA. Likevel har imidlertid ingen av de sørkoreanske lederne villet destruere eller på noen måte forsøkt å forringe sine forbindelser med Kina, men har derimot, kontinuerlig virket for å opprette stabilitet til den enorme, geografisk store, folkerike grannen, som bare for noen titalls år forut prinsipielt var kun et u-land med uviss framtid.

 

Regionale konflikter

Øst-Kinahavet

Sørkoreanerne har altså konstant opprettholdt en god forbindelse til kineserne opp gjennom årene og har knyttet et relativt nært og stabilt forhold til disse. Det foreligger imidlertid en del uløste problemer som kan komplisere dette forholdet. Det omfattes blant annet av kinesernes tilsidesettelse av internasjonal rett i Sør-Kinahavet, samt for så vidt i Øst-Kinahavet tilknyttet Japan og herunder det forhold at både sørkoreanerne og japanerne begge beskyttes som alliert med USA, som står opp mot Kina både handelsmessig og militært. Kommer det til militære stridigheter mellom USA og Kina, er plutselig ikke Kina en frende, men derimot en fiende. Samme problemet har man også tilknyttet Nord-Korea.

 

Krigen i Europa

Krig i Ukraina

Russland og dennes utilbørlige maktdemonstrasjon mot Ukraina, samt det forhold at Kinas hittil, nødvendigvis ikke klare standpunkter om krigen i Europa, påvirker også forbindelsene mellom de to østasiatiske landene Kina og Sør-Korea. Dette på samme måte som det påvirker den «generelle internasjonale orden».

Ambassadør Xing har gjennom ambassadens talsmann bemerket at det synes som om at Yoon-regjeringen vil komme til å forholde seg til USA, men at Sør-Korea bør hensynta tidligere erfaringer om ikke å gjøre alliansen med USA til kjernen i Sør-Koreas utenrikspolitikk på bekostning av andre land. Det vil skade forholdet mellom Sør-Korea og Kina. Ambassadøren mener små land må ha en balansert politikk blant stormaktene og opprettholde uavhengighet.

 

Problemet Nord-Korea

Kim Jong-un besiktiger missil-test

I den innledende telefonsamtalen mellom Xi og Yoon ble spørsmålene om den koreanske halvøya også diskutert. Yoon ba om et nært samarbeid med Kina om stabil styring av den politiske situasjonen på halvøya tilknyttet Nord-Korea. President Xi fremhevet betydningen av fredelige forhandlinger for å forsøke å løse problemet mellom partene, inkludert USA, for ikke å bli trukket inn i gjentatte alvorlige konfrontasjoner. Det ser ut til at man står ovenfor en mulig eskalering av truslene mot sør fra nord på den koreanske halvøya, blant annet grunnet nylig foretatt test av en interkontinental ballistisk missil fra nord. Yoons politikk vedrørende Nord-Korea er imidlertid ennå ikke fullt utformet og det trengs herom ytterligere betraktninger. Dagen etter Nord-Koreas prøveskyting, gjennomførte imidlertid Sør-Koreas luftvåpen en uvanlig trening med sine F-35A nye radar-unnvikende jagerfly, i oppvisning av sitt luftherredømme.

 

 

Featured image: Det sørkoreanske og det kinesiske flagg

28/03/2022

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!