ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Det demokratiske Indias unnlatelse av å fordømme russisk terror i Ukraina styres av Indias avhengighet av russisk billig olje og våpen, dessuten å ha en mulig partner eller i alle fall en nøytral sådan i Russland, i tilfelle India kommer i voldelig stridighet med Kina. Indias statsminister Narendra Modi er tilsynelatende fast bestemt på å unngå Ukraina-temaet for enhver pris.

 

Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Handelsavhenghet til Russland

Statsminister Narendra Modi

India har under den kalde krigen som fulgte den annen verdenskrig, ellers forholdt seg nøytralt mellom Øst og Vest. En stilling landet fortsatt forsøker å opprettholde tilknyttet eventuell konflikt mellom Russland og NATO-alliansen omfattet USA.

Europa er imidlertid utenfor den regionale stormakten Indias nære interesse, men landet, som er verdens tredje største oljeimportør, er altså blitt avhengig av russisk olje, dessuten til supplement tilknyttet vedlikehold av beroende våpenutrustning som russerne har solgt og levert til India. Det vises til artikkelen – «Hvilken stilling tar Russland dersom væpnet konflikt mellom Kina og USA?» -link: https://www.em24.uk/hvilken-stilling-tar-russland-dersom-vaepnet-konflikt-mellom-kina-og-usa/

 

Tvunget til å bidra til russernes krigsmaskineri

Russiske militære

Russerne leverer heller ikke gratis olje eller annet til India. Denne må betale for sine russiske leveranser, hvilket virker mot Vestmaktenes intensjoner med sanksjoner mot Russland som forsøkes hindret leveranse av alle produkter som kan tilføre aktiva i russisk statskasse. Dersom India fortsetter med sine russiske kjøp, vil denne motarbeide sanksjonene. India vil faktisk fungere som en bank for russerne til erstatning for russiske banker som Vestens sanksjoner har stengt.

Ettersom India altså har en total avhengighet av russisk olje og for vedlikeholdelse av sitt forsvarsmateriell i første rekke mot fiendene Pakistan og Kina, har imidlertid amerikanerne og Vestens øvrige ledere følgelig en forståelse for Indias manglende beslutning om fordømmelse av Ukraina-krigen.

USA og Nato-alliansen har da derfor heller ikke presset India til noe åpent standpunkt tilknyttet den verserende krigen i Ukraina. Pressen på sin side har imidlertid holdt temaet varmt vedrørende Indias mangel på fordømmelse av krigen. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Putin besøker India» – link: https://www.em24.uk/putin-besoker-india/

 

Tyskland også avhengig

Kansler Olaf Scholz

Tyskland er imidlertid i samme situasjon som India ved å være nødt til å opprettholde sine russiske gassleveranser dersom ikke gassmangel skal føre både landet, samt for det øvrige EU som følge av dominoeffekten, inn i en resesjon. Stopp av russiske gassleveranser kan i henhold til ulike estimat, eventuelt alene, belaste tyskernes GDP negativt med opp mot 5 prosent.

Tyskland har ellers ikke anlegg for alternativt mottak av Liquefied natural gas – LNG. Sådanne anlegg vil rimeligvis snarlig bygges. Hertil kommer imidlertid også russiske oljeleveranser som er langt enklere og mer praktisk å erstatte. Uansett, Tyskland bidrar således med hundredetalls millioner dollar hver dag til russernes krigsmaskineri. Det vises til tidligere artikkel – «LNG avhjelper Europas gasskrise» – link: https://www.em24.uk/lng-avhjelper-europas-gasskrise/

 

Bilateral rupi-rubel-børs

Handelspartnere

Det mektige India, som betrakters som leder av verdens utviklingsland, har imidlertid ikke bare holdt seg til det vestlige diplomatiske forholdet, men har, som flere og flere av russernes øvrige kunder blant de sør-asiatiske nasjoner, planer om å tilsidesette det internasjonale samfunnets sanksjoner mot russerne ved å kjøpe fra disse billig olje som alternativt til oljen ellers på verdensmarkedet, som selges til skyhøye priser som følge av krigen i Ukraina. Det vurderes derfor et betalingssystem som vil tillate å kjøpe den billigere oljen fra Russland gjennom mekanismer som omgår de internasjonale sanksjoner.

Den indiske sentralbanken skal derfor ha innledende konsultasjoner med Moskva om en bilateral rupi-rubel-børs for å klargjøre for rupi-betalinger som et benchmarked til amerikanske dollar, for å kjøpe oljen utenom Vestens strikte økonomiske sanksjoner. Inderne planlegger å unngå sanksjonene ved å gjeninnføre rupi-rubel-handel slik som det ble gjort i den kalde krigens dager.

Moskva tilbød ellers å selge India 3 millioner fat olje med stor rabatt da de internasjonale sanksjoner begynte å virke. India som altså er like energiavhengig av russernes energi som Tyskland vil nok benytte seg av tilbudet.

Rupi-rubel-handel vil også måtte benyttes tilknyttet New Delhis forsvarssektor. Dette ettersom India er avhengig av våpen til landets væpnede styrker, hvilke hovedsakelig er utstyrt med russiske våpen.

Både India og Russland er begge store våpeneksportører med årlig omsetning omfattet milliarder av dollar. Russland er verdens nest største våpeneksportør etter USA og hadde nesten 20 prosent av den totale, globale eksporten i perioden mellom 2017-2021. India, som dessuten topper listen med 11 prosent som verdens største våpenimportør over samme periode, kjøpte 28 prosent av de våpen som russerne den gang eksporterte. Dette ifølge svenskenes Stockholm-oversikter, over verdens våpenhandel Stockholm International Peace Research Institute – SIPRI.

India har imidlertid ikke bare Russland som leverandør, men diversifiser sine anskaffelser av våpen mellom flere land. Frankrike og Israel har grunnet både god kvalitet og brukseffektivitet på sin våpenproduksjon, overtatt stor andel av både utskiftet russisk, samt nytt utstyr. Dessuten forsøker India ikke å binde seg til noe bestemt lands leverandør for å opprettholde sin uavhengighet som i det vesentlige, et nøytralt land. Dog unntatt i sitt forhold til kineserne og disses pakistanske allierte. I øyeblikket er omkring 85 prosent av Indias eksisterende utenlandskkjøpte våpenarsenal likevel av russisk fabrikat, som er kjøpt langt billigere enn sammenlignet med eksempelvis alternative amerikanske produkter.

 

MiG-29 og Sukhoi SU-30

Den høye prosentvise andelen av utenlandskkjøpte våpen fra Russland har tilknytning til at det samlede forsvarsarsenalet inkluderer de relativt kostbare jagerflyene MiG-29 og Sukhoi SU-30.

I desember i fjor, ved Putins besøk, inngikk India dessuten en avtale om kjøp av luftvernmissilsystemet S-400. Det samme systemet som Nato-landet Tyrkia forut har kjøpt. Et sådan godt fungerende system er kritisk for Indias sikkerhet. Prisen omfattet 5,4 milliarder dollar. Disse missilene som India kjøpte, var opprinnelig tiltenkt det kinesiske forsvaret, men disse ble angivelig avspist med en eldre type av et tilsvarende luftvern, benevnt S-300. Ingen andre land enn russerne kunne gi inderne et bedre tilbud for et tilsvarende effektivt missilsystem mot kineserne og disses allierte pakistanerne, hvilke begge er inderens hovedfiender. India har over for Vesten hevdet at landet ikke har evner til å avvikle russisk import, for ikke å få også russerne inn som en potensiell fiende sammen med kineserne og pakistanerne.

 

FN-ambassadør T. S. Tirumurti

På grunn av sin avhengighet til handel med Russland har India i løpet av de siste ukene ved fem anledninger avstått fra å fordømme den russiske invasjonen i Ukraina i FN. Herunder også inkludert en resolusjon fra FNs menneskerettighetsråd – UNHRC, som krever en uavhengig gransking av de russiske krenkelser i Ukraina.

 

Kina nøytral i Ukraina-problematikken

Oppfordres å mane til fred

Kina har et nærmere forhold til Russland hensyntatt USA og dennes allierte, enn India som også er alliert med USA, samt med både Australia og Japan tilknyttet Sør-Kinahavet. Det vises til artiklene «Styrket sikkerhetsbånd mellom Washington og New Delhi mot Kina – link: https://www.em24.uk/styrket-sikkerhetsband-mellom-washington-og-new-delhi-mot-kina/ og «Hva vil president Joe Biden bety for India» – link: https://www.em24.uk/hva-vil-president-joe-biden-bety-for-india/

 

Utenriksminister Wang Yi

Selv om Kina rimeligvis ikke kommer til å levere russerne våpen for benyttelse mot Ukraina, er det imidlertid mye som taler for at kineserne nødvendigvis også må opptre som russerne bank ved kjøper av olje og annet, samt vice versa.

Det kan således heller ikke forventes at kineserne vil fremme noen åpen diplomatisk fordømmelse av russernes Ukraina-krig, utover at kineserne oppfordrer russerne innstendig til å inngå én eller annen rask fredsslutning. Det vises til artikkel «Kina ønsker ikke å skade forholdet til Russland» – link: https://www.em24.uk/kina-onsker-ikke-a-skade-forholdet-til-russland/

Dette ettersom kineserne rimeligvis er mest interessert i umiddelbart å få avsluttet stridighetene i Ukraina som forstyrrer Kinas globale handel. Krigen og Russlands arrangement i det europeiske landskap, er prinsipielt uten interesse for kineserne. Dette dersom ikke uroen i Europa skulle ha vært utnyttet av Kina til å forsøke kapre Taiwan. Kinesiske generaler har imidlertid utvetydig uttalt at Kina faktisk for tiden ikke har råd til et militært angrep på øya, med de følgene dette vil medføre. Kineserne vil nok kanskje heller satse på en gradvis, umilitær tilnærming til øya etter å ha betraktet utviklingen i Ukraina.

 

Sovjetunionens angrep på Ungarn i 1956

Rimeligvis kan altså kineserne tatt noe lærdom tilknyttet russernes angrep på Ukraina. Russerne tok imidlertid feil i Ukraina og infiltrerte seg tilsynelatende i en eventuell årelang, uløselig vedvarende konflikt. Dette som både russerne for så vidt selv hadde gjennomlevd, dessuten som Nato senere fikk føle i Afghanistan. Dette før disse begge etter decennium, måtte trekke seg tilbake med uforrettet anliggende.

 

Kina drill, angrep på Taiwan

Kina han rimeligvis ha tatt lærdom av russernes feil i Ukraina. Et mulig kinesisk angrep på Taiwan vil eventuelt kunne medføre en omfattende regional krig innebærende både verdens fortsatt dominerende militære stormakt USA, samt Japan, som har forpliktet seg til å delta i forsvaret av Taiwan av egne strategiske hensyn, dessuten India, ettersom denne har tilsluttet seg nabolandene langs Sør-Kinahavet sin resolutte motstand mot Kinas angivelige krav i havet. Se artikkelen «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

 

Britiske kolonier samrår seg med hverandre

Statsministrene Morrison og Modi

På det virtuelt toppmøte på mandag mellom lederne av Australia og India, åpnet Australias statsminister Scott Morrison møtet med en henvisning til den urovekkende tilstanden som følge av krigen i Europa omfattet Russlands overfall av Ukraina. Statsminister Modi ignorerte totalt dette for han irrelevante forhold, vedrørende Indias forhold til Australia. Modi konsentrerte seg derimot kun om de relevante saksforhold for de to landene som statsministrene representerte, omfattet landenes handel, teknologi-utveksling og annet. Hverken Modi eller Morrison glemte imidlertid å diskutere cricket, hvilket begge disse to statslederne hadde vært innom og prøvd seg på i løpet av sin ungdom.

Morrison merket seg sikkert Modis forsettlige utelatelse av krigskommentarer tilknyttet Ukraina, dessuten også kritikk av den russiske aggresjonen. De to tidligere britiske allierte koloniene er ellers godt orientert om hverandres dagsorden. Herunder også at India sitter igjen med en mengde problemer tilknyttet de britiske lordenes plyndring av landets ressurser og tilfeldige grenseoppgang mot naboterritorier og land. Dog la britene igjen sitt språk i begge land, hvilket har umålbar verdi for inderne både innenlands og globalt med sine 121 lokale ulike språk og 22 separate offisielle språk.

 

Lovnad om amerikansk hjelp til Ukraina

President Joe Biden

President Biden ga lovnad om å hjelpe ukrainerne, men sendte ingen store mengder tropper til landet som kunne ha virket avskrekkende på president Putin forutfor dennes invasjonen og krigens start. Å ettersende mannskap og våpen etter invasjonen ville imidlertid ha vært å blande USA og eller Nato inn i konflikten.

President Volodymyr Zelenskiy og dennes medarbeidere ble tilsynelatende lurt til å tro at Ukraina fikk reell bistand. Hadde den unge, uerfarne president Zelenskiy vært klar over at ingen bistand ut over våpen ville bli gitt, hadde han nok rimeligvis vurdert russernes krav forutfor disses angrep. Uten den lovede bistand vil krigen tilsynelatende likevel ende med at russerne overtar både Krim-halvøya og Donbas-regionen, inkludert den av krigen totalt sanerte byen Mariupol, samt at Ukraina for framtiden må forholde seg nøytral, slik som Putin krevde. Det sistnevnte i alle fall inntil andre krefter leder Russland. Det vises til artikkel – «Moskva nekter Ukraina-forhandlinger uten Natos sikkerhetsgaranti» – link: https://www.em24.uk/moskva-nekter-ukraina-forhandlinger-uten-natos-sikkerhetsgaranti/

Det kan være at historien vil hevde at ettersom ikke lovnader ble oppfylt overfor den unge ukrainske presidenten, ble titusentalls av mennesker drept og landet ruinert. Europas geografisk neste største land ble destruert. Dessuten verdens største land, med enorm råvaretilgang aktuell for Europa, ble satt utenfor det internasjonale felleskapet på ubestemt tid. Videre kan det medføre ytterligere enorme følgeskader over hvilke man i øyeblikket ikke har oversikt.

Det vises ellers til artikkel med utgangspunkt i ett par av professor John Joseph Mearsheimers, University of Chicago, sine foredrag og bøker, nevnt i artikkelen – «Russlands invasjon av Ukraina» – link: https://www.em24.uk/russlands-invasjon-av-ukraina/.

 

Nato ingen del av krigen

Generalsekretær Jens Stoltenberg

Nato-alliansen har ikke blandet seg inn i krigen, basert på president Bidens personlige lovnader på vegne av sitt land overfor Ukraina. USA kunne ikke påberope seg Natos medvirkning ved at USA selvstendig gikk inn og lovet bistand.

Ettersom russerne ikke engang besatt tilstrekkelig med konvensjonelle våpen til kamp mot Ukraina og måtte be om våpen-bistand fra Kina, er det ikke sikkert det ville vært noen krig om Biden hadde holdt lovnaden og øyeblikkelig sendt et tilstrekkelig antall tropper til Ukraina. Dette ville i så fall vært USAs ansvar alene. Nato tiltrer kun når én av dennes medlemmer blir angrepet.

Dersom Nato derimot hadde involvert seg og blitt dradd inn i krigen, ville denne rimeligvis kunne ha eskalert til en verdensomfattende krig også med atomvåpen, med henvisning til at rotter trengt opp i et hjørne, angriper.

Det vises eller til artikkelen «Tyskland godkjenner ikke Ukraina som Nato-medlem» – link: https://www.em24.uk/tyskland-godkjenner-ikke-ukraina-som-nato-medlem/.

 

«Slakter» sa president Biden

President Vladimir Putin

Ettersom den russiske presidenten som vokste opp i fattigdom hadde lært seg å fange rotter, hadde denne også at lært at rotter er «kloke dyr», en rotte som trenges inn i et hjørne, angriper.

Atomkrig kunne ha bli resultatet dersom ikke eventuelle «kloke hoder» i Russland hadde «førtidspermitteret» den russiske presidenten, som president Biden i en nettopp avholdt tale benevnte som en slakter. Altså, ikke mye diplomati der i gården, hensyntatt at en spade er en spade. President Biden har tidligere bekreftet at den russiske presidenten var en killer. Det vises til artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/

Det ville imidlertid selvsagt ha vært farlig for de i Russland som først eventuelt startet en sådan prosedyre om «førtidspensjon» av den russiske presidenten. Noen som ropte slik som gutten i eventyret mens kongen spralet i sitt nye kostyme som var så fint at kongen selv ikke kunne se dette, «Han har jo ingen klær».

Det vises til artiklene «Russiske motstandere av Ukraina-krigen forfølges» – link:  https://www.em24.uk/russiske-motstandere-av-ukraina-krigen-forfolges/ og «Putins medarbeidere trekker seg» link: https://www.em24.uk/putins-medarbeidere-trekker-seg/ Angjeldende medarbeider som trakk seg hadde imidlertid forlatt Russland før presidenten fikk meldingen.

 

Featured image: Demonstrasjon i Moskva mot krigen i Ukraina

30/03/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!