Azerbaijan threatens Armenia, thus France recalls its ambassador

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

President Emmanuel Macron tror Aserbajdsjans president Ilham Alijev, som brått  angrep og sikret seg Nagorno-Karabakh-enklaven, har ambisjoner mot Armenia som strekker seg utover det omstridte territoriet. Derfor avbrøt president Macron Frankrikes diplomatiske forbindelser med Aserbajdsjan.

 

Frankrike tilbakekalte tirsdag den franske ambassadøren i Baku, Anne Boillon, for konsultasjoner i utenriksdepartementet. Dette i forbindelse med at  Aserbajdsjan hadde utført handlinger som har skadet det bilaterale forholdet landene imellom. Frankrike har imidlertid tiltrådt et forsøk på meglerrolle mellom Aserbajdsjan og Armenia, uten å ha lykkes.

 

Tilbakeblikk

 

I september 2020 brøt det igjen ut kamper mellom de to tidligere Sovjet-republikkene Armenia og Aserbajdsjan i Kaukasus, vedrørende den omstridte enklaven Nagorno-Karabakh, som i dag ligger innenfor Aserbajdsjans grenser, men som begge republikkene krever ettersom enklaven var mest bebodd med armenere.

Armenerne er regnet som en av verdens eldste sivilisasjoner, dokumentert mer enn 4.500 år tilbake. Disse var også et av de første folk som ble kristnet. Det skjedde allerede mellom år 301 og 314 ved at Kong Tiridates III av Armenia gjorde kristendommen til statsreligion og ble med dette det første land som ble kristnet.

Det armenske folket har blitt forfulgt av muslimene og pågående kamper må vel karakteriseres som en religionskrig mellom kristne og muslimer. I Aserbajdsjan er 99,2 prosent av landets befolkning muslimer. Omtrent 85 prosent av disse er sjiamuslimer, mens resten,15 prosent, er sunnimuslimer.

 

US-Kongressen besluttet at tyrkerne har begått genocide

 

Senhøstes 2019 vedtok det amerikanske Representantenes Hus å anerkjenne og fordømme tyrkernes Armenian genocide fra 1915 til 1918, omfattet 1,5 millioner av den armenske befolkning. Det henvises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Det armenske folkemordet anerkjent av US» – link: https://www.em24.uk/det-armenske-folkemordet-anerkjent-av-usa/

Det vises videre til en roman som ble skrevet i 1933 av den østerrikske forfatteren Franz Werfel (1890-1945) «Die vierzig Tage des Musa Dagh» basert på hendelser som fant sted i 1915, under den første verdenskrig tilknyttet folkemordet på armenere.

Et lite samfunn av armenere som bodde i nærheten av fjellet Musa Dagh i Aleppo, i det Osmanske riket, ved Middelhavskysten i nåværende Sør-Tyrkia, dessuten også armenske borgere i Istanbul og i provinshovedsteder, ble ofre for systematisk massakre. Ansvaret for massakren har siden vært omstridt, inntil den amerikanske Kongressen fastslo at de ansvarlige var tyrkerne.

 

Tyrkerne også ansvarlig for nåtidens massakre mot kurderne

 

Er det også en tilsvarende forbrytelse som tyrkerne ledet av sin president Recep Tayyip Erdoğan, for tiden begår mot den kurdiske befolkningen? Det vises til at amerikanerne har nektet å levere F-16 jagerfly til Tyrkia grunnet at man fryktet at disse ville bli benyttet av Erdoğan for å utrydde kurderne. Imidlertid fikk Erdoğan presset fram leveringer ved alternativt å nekte Sverige medlemskap i Nato.

Det vises til artiklene «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/ og «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/, samt avsnittet «Jagerflyene» i artikkelen «Turkish parliament committee approves Sweden into Nato» – link: https://www.em24.uk/turkish-parliament-committee-approves-sweden-into-nato/

 

Selvstendig etter Sovjets oppløsning

 

De to sovjetiske republikkene Aserbajdsjan og Armenia ble selvstendige etter Sovjetunionens sammenbrudd. Aserbajdsjan er altså muslimsk, samt dessuten et tyrkisktalende land med nære forbindelser til Tyrkia, i tillegg til Pakistan, som begge anerkjente landet på begynnelsen av 1990-tallet.

Republikken Aserbajdsjan er det største og viktigste landet i Kaukasus-regionen i Eurasia. Aserbajdsjan ligger på grensen mellom Øst-Europa og Vest-Asia. Da Aserbajdsjan erklærte sin uavhengighet fra Sovjetunionen, stemte det armenske flertallet i landet for å løsrive seg fra Aserbajdsjan.

Aserbajdsjan har en autoritært ledelse uten valg. Offentlig politiske motstandere finnes ikke, borgerrettigheter er begrenset, menneskerettighetsbrudd og korrupsjon skal visstnok være temmelig utbredt. Makten er konsentrert i hendene på president Ilham Aliyev og dennes familie. I 1990 ble det armenske samfunnet i Aserbajdsjans hovedstad Baku angivelig utryddet.

 

Alliert med Russland

 

Armenia vurderer for øvrig å søke om EU-medlemskap innen høsten 2024. EU er den største utenlandske investoren i Armenia og har dessuten bidratt med mer enn 600 millioner euro i bilateral EU-bistand siden 1992.

Det kristne Armenia inngikk imidlertid bilaterale forbindelser med den kristne ortodokse russiske føderasjonen i 1992. Russland hadde siden begynnelsen av 1800-tallet tette relasjoner til Armenia. Armenia og Russland er således begge medlemmer av en militær allianse benevnt Collective Security Treaty Organization – CSTO, sammen med fire andre tidligere sovjetiske land, et forhold som Armenia finner avgjørende for sin sikkerhet.

Det har vært en krigstilstand mellom disse to tidligere sovjetrepublikkene siden oppløsingen av Sovjetunionen. Det vises til avsnittet, «Konstant beroende krigstilstand» i artikkelen «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/ Det siteres fra dette avsnittet: «Etter våpenhvilen mellom partene i 1994, som ble meglet fram av russerne, ble det aldri noen enighet om noen endelig fredsavtale. Siden den gang har Nagorno-Karabakh fortsatt vært en del av Aserbajdsjan, men har blitt styrt av separatistiske, etniske armenere støttet av den armenske regjeringen. I Armenia er flertallet kristne som i Nagorno-Karabakh, mens folk flest i Aserbajdsjan er muslimer. Dette har medført at muslimske Tyrkia har nære bånd til Aserbajdsjan. Russland derimot er altså alliert med Armenia, men har også hatt relativt gode forbindelser med det oljerike Aserbajdsjan.»

 

Aserbajdsjans angrep i 2020

 

I 2020 angrep Aserbajdsjan Nagorno-Karabakh enklaven. Det vises til artikkelen «Azerbaijan attacks Nagorno-Karabakh region» – link: https://www.em24.uk/azerbaijan-attacks-nagorno-karabakh-region/

Det ble imidlertid raskt inngått våpenhvile mellom partene ettersom russerne støttet Armenia og meglet mellom partene. Det vises til artikkelen «Våpenhvile mellom Aserbajdsjan og Armenia» – link: https://www.em24.uk/vapenhvile-mellom-aserbajdsjan-og-armenia/

Aserbajdsjans utenriksminister skal imidlertid den gang ha uttalt at det ikke var lagt noe press på Armenia under samtalene, men denne presiserte at situasjonen i Nagorno-Karabakh ikke kunne forbli som den var. Aserbajdsjan forventet tydeligvis å ta kontroll over denne og kanskje mer territorium innenfor Armenias grenser, hvilket nå er Paris’ anliggende. Aserbajdsjan var ikke villig til å gi noen innrømmelser til Armenia, som derimot ønsket at den lille inneklemte enklaven Nagorno-Karabakh skulle bli internasjonalt anerkjent som en uavhengig stat.

 

Amerikanerne forsøkte å megle

 

Amerikanerne tiltrådde som megler mellom partene, men lyktes nok dårlig. Det vises imidlertid til artikkelen «The US has mediated the conflict between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/the-us-has-mediated-the-conflict-between-armenia-and-azerbaijan/

 

Russland uten evne til bistand

 

Armenia er altså alliert med Russland og russerne var den gang, som disse fortsatt er nå, opphengt i sin krig mot Ukraina og har ingen kapasitet til å bidra med noe hjelp til Armenia. Dette ville Azerbaijan utnytte og angrep i september 2023 på nytt enklaven Nagorno-Karabakh.

Det vises til artiklene, «Azerbaijan attacks Nagorno-Karabakh region» – link: https://www.em24.uk/azerbaijan-attacks-nagorno-karabakh-region/, «Violation of ceasefire between Armenia and Azerbaijan» – link: https://www.em24.uk/violation-of-ceasefire-between-armenia-and-azerbaijan/, «About 45.000 have escaped Nagorno-Karabakh» – link: https://www.em24.uk/about-45-000-have-escaped-nagorno-karabakh/, «Nagorno-Karabakh-konflikten – Armenia og Aserbajdsjan» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-konflikten-armenia-og-aserbajdsjan/, «Nagorno-Karabakh defeated» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-defeated/ og «The G7 nations addressing the Nagorno-Karabakh crisis» – link: https://www.em24.uk/the-g7-nations-addressing-the-nagorno-karabakh-crisis/

 

Frankrikes interesser

 

Frankrike har over årene opptrådd som en tradisjonell alliert av Armenia, i henhold til en forbindelse som har eksistert fra 1100-tallet mellom franskmenn og armenere siden kontakten ble opprettet med kongeriket Kilikia. Formelle diplomatiske forbindelser mellom Frankrike og det moderne Armenia ble opprettet i 1992.

Det bor i dag omkring 650.000 medlemmer av den armenske diasporaen i Frankrike. Av disse mer enn 150.000 i Paris. Det var overlevende fra det armenske folkemordet i 1915 som ble reddet av franske krigsskip, som ble til det armenske samfunnet i Frankrike. Det bor ellers anslagsvis 2,7 millioner armenere i hjemlandet Armenia, 2,5 millioner i Russland og en halv million i USA. Det bor også spredt i en rekke land, mindre antall armenere.

 

Vil franske våpen kunne bli benyttet mot Ukraina?

 

Armenia er avhengig av forsvarssamarbeid med Frankrike og Aserbajdsjan protesterer mot franske våpenleveranser til Armenia, hvilket for Frankrike er særlig vanskelig grunnet Armenias tilknytning til Russland. Faktisk kan russerne tvinge armenerne til å levere franske våpen for å benytte disse tilknyttet krigen som føres mot Ukraina. Visstnok skal Frankrike i fjor høst likevel ha levert tre radarsystem, samt noe annet utstyr til Armenia etter angrepet på Nagorno-Karabakh-regionen.

 

Featured image: Aserbajdsjans president Ilham Alijev truer Armenia

18/04/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!