ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den kinesiske forsvarsministeren Li Shangfu og den tilsvarende indiske Rajnath Singh, avholdt et møte på torsdag for om mulig korrekt å normalisere, stabilisere og håndtere den i desennium pågående grensekonflikten mellom landene tilknyttet den 3.488 km lange felles grensen, i henhold til og innenfor bilaterale bånd.

 

Grensekonflikter har permanent pågått i årtier, spesielt etter at Kina i 1951 annekterte Tibet. Det oppsto krig mellom landene i 1962, som etterhvert feide ut uten noen løsning. Etter nær 60 år toppet uenigheten seg i juni 2020. Kineserne banket da og steinet ihjel 20 indiske soldater. Antall døde kinesere under bruduljen er ikke offisielt blitt opplyst, men det ryktes om fire drepte kinesiske soldater.

Ingen av landenes grensepatruljer er bevæpnet med skytevåpen for å unngå at patruljene kan skape uoversiktlige politiske problemer ved at disse til stadighet skyter på hverandre. Kineserne hadde imidlertid i 2020 møtt opp utrustet med jernstenger, rimeligvis etter ordre fra høyere hold, for å provosere. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia –  www.em24.uk, «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Tibetanere tvinges til å bekjempe inderne

Tibetansk soldat i kinesisk uniform

At kineserne har intensjoner om å vinne fram med sine krav er utvilsomt. I Tibet, som ble annektert av Kina i 1951, tvinger kineserne lokale tibetanere til å stille med soldater til den i framtiden, tilsynelatende planlagte konfrontasjon med inderne. Dette ettersom de kinesiske han-soldater ikke selv er kapable til å beherske den store høyden over havnivået hvor Tibet beror.

92 prosent av kineserne består av folkegruppene, Han, Zhuang, Mongols og Manchu, hvorav flertallet av gruppen han finnes i det syd-østlige Kina. Disse blir imidlertid syke av Tibets store høydenivå og er følgelig lite effektive i kamp. Det vises til artikkelen, «Genocide i Tibet» – link: https://www.em24.uk/genocide-i-tibet/ og «China recruiting tibetans as soldiers to handle the Indian border» – link: https://www.em24.uk/china-recruiting-tibetans-as-soldiers-to-handle-the-indian-border/

 

The Line of Actual Control – LAC

Grensekart

En av grensene kalles The Line of Actual Control eller LAC, i sammenheng med den kinesisk-indiske grensetvisten. LAC er en grense som skiller faktisk indisk-kontrollert territorium fra tilsvarende kinesisk-kontrollert territorium, unntatt grenseterritorium om hvilket det fortsatt tvistes.

Konseptet ble i sin tid introdusert av den kinesiske statsministeren Zhou Enlai, i et brev fra 1959 til sin indiske kollega Jawaharlal Nehru, men Zhous forslag ble avvist av Nehru. Deretter kom begrepet til å referere til linjen som ble dannet etter den kinesisk-indiske krigen i 1962.

 

Kinesisk ønske om allianse for endring av verdensordningen

Kinas forsvarsminister Li Shangfu

Forsvarsminister Li Shangfu åpnet møtet på fredag med å si at, «Kina og India har langt flere felles interesser enn forskjeller. For tiden er forholdene på den kinesisk-indiske grensen generelt stabile. Partene bør betrakte et langsiktig syn og behandle grensespørsmålet i bilaterale forbindelser for å fremme normalisering av grensesituasjonen så snart som mulig».

Det oppfattes som at Kina ville opprettholde sine grensekrav mot India, men legge disse tvistene bi inntil videre. Dette for å kunne samle Kina og India i en felles målsetning i verdensordningen, herunder i første rekke tilknyttet felles bekjempelse av USAs og Vestens handelsdome.

 

Endring av status quo grensespørsmålene avvist

Indias forsvarsminister Rajnath Singh

Den indiske forsvarsministeren Rajnath Singh svarte imidlertid at grensetvistene kunne løses i samsvar med de allerede eksisterende bilaterale avtaler og forpliktelser.

Den klart forskjellige uttrykksmåten i uttalelsene fra forsvarsministrene, gjenspeiler Indias ønske om å trekke oppmerksomhet til det de sier er utplasseringen av et stort antall kinesiske tropper og disses aggressive oppførsel i ensidig forsøk på å endre status quo grensespørsmålene mellom landene.

Kina har på sin side forsøkt å bagatellisere sin sterke opprustning for å konsolidere sin grensetilstedeværelse og framstiller at gnisningene mellom partene er taktisk amerikanske forsøk på å skape splid mellom de atomvæpnede, asiatiske stormakter.

 

Styrkeutrustning i fjellområdet

Indiske tropper ved grensen mot Kina

Sammenstøtet i 2020 i Ladakh drepte altså 20 indiske soldater og angivelig fire kinesere og førte til voldsom styrkeutrustning i fjellområdet, hvor hver side i ettertid har stasjonert titusenvis av militært personell, støttet av både artilleri, stridsvogner og jagerfly.

Det indiske grenseforsvaret omfatter for tiden mer enn 200.000 stasjonerte tropper langs den kinesiske grensen. Det må påregnes at kineserne har minst et like stort antall. Begge parter har bygd veier og ellers forordnet infrastruktur i grenseområdet for å lette tilkomsten i tilfelle åpen krig.

Kinas sivildepartement endret kinesiske navn på 11 regioner eller steder i India, i et område Kina kaller sin sørlige Tibet-region. Også fem fjell har fått kinesiske navn.

Videre skal endringer ha blitt fortatt i nasjonene Nepal og Bhutan, som ligger på grensen mellom India og Kina. Det ansees unødvendig å gruble over hensikten med denne navneendringen ut over at kineserne har framtidsplaner om å slå under seg de omtvistede territorier.

Til tross for episoden i 2020 da indiske soldater ble drept med oppskalering av grenseforsvaret, har det imidlertid idet siste blitt gjenopptatt en mer forsonende kontakt og innledende forhandlinger mellom de to kjempene.

Kina skal ha anmodet India om å redusere sine provoserende uttalelser, møte Kina på halvveien for endelig å løse grensespørsmålene, med hensikt å injisere fred og stabilitet i bilaterale bånd og støtte regional stabilitet. Det har altså blitt gjort slike forhandlinger tidligere, men avtaler settes enkelt til sides. Det vises til artikkelen, «Grenseforhandlinger mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/grenseforhandlinger-mellom-india-og-kina/

 

Grensetilrivelser mot alle naboland

Kinas territoriale krangler

Kineserne benytter tilsynelatende samme taktikk som overfor India, i Sør-Kinahavet og Japanhavet. Det vises til artikkelen, «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

Det settes en tilfeldig grense for området kineserne ønsker seg, deretter forsterker de sitt forsvar og angrepspotensiale tilknyttet områdene, hvoretter det regnes med at naboene før eller senere vil gi etter, i stedet for å bli utsatt for en voldelig krig mot hvilket disse ikke har noe plausibelt forsvar.

Kina har til sammen mer enn 20 territoriale krav mot sine naboland. Eksempelvis krav mot Japan. Det vises til artiklene, «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ og «Japan and China in territorial dispute over sea area» – link: https://www.em24.uk/japan-and-china-in-territorial-dispute-over-sea-area/

 

Ytre Manchuria og Vladivostok
Det eneste territoriet hvor kineserne virkelig kan si at disse har plausible historiske rettigheter til territorium i et naboland, er kinesisk krav om tilbakelevering av Russlands Ytre Manchuria med byen Vladivostok.

Dette territorium var en del av det kinesiske Manchuria, som tidligere var suverent under Qing-Kina. Territoriet ble okkupert og annektert av Russland i 1860, under den andre opiumskrigen. Dette på et tidspunkt Qing-Kina var forsvarsløs etter opiumskrigene mot England og Frankrike og måtte uten kamp, oppgi et område dobbelt så stort som Frankrike.

Tilsynelatende er imidlertid Russland og Kina i angivelig strategisk taktisk partnerskap og er venner, men dette vennskapet vil nok trues av det uløste grenseproblemet omfattet det kinesiske territorium inkludert Ytre Manchuria med russiske byen Vladivostok. Det henvises til artiklene «Russia’s Vladivostok region returning to China?»- link: https://www.em24.uk/russias-vladivostok-region-returning-to-china/ og «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas- friendship-with-russia-on-shaky-ground/

 

 

Featured image: Grensevakter mellom India og Kina

02/05/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!