China’s view on the relations between Washington and New Delhi

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Kinesiske media har uttalt seg om samspillet mellom India og USA etter statsminister Narendra Modis besøk i Washington i forrige uke. Selv om Kina ikke ble eksplisitt omtalt i det felles referatet etter besøket, hvilket ble signert av Modi og Biden ved møtets avslutning, har kineserne korrekt oppfattet det som om disse var hovedtema på møtets agenda.

 

Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Hva vil president Joe Biden bety for India» – link: https://www.em24.uk/hva-vil-president-joe-biden-bety-for-india/ og «Narendra Modi on State visit to the USA» – link: https://www.em24.uk/narendra-modi-on-state-visit-to-the-usa/

 

Ingen formell militær allianse

India og USA har ikke inngått noen formell militær allianse, der verden er delt mellom USAs allierte og dennes motstandere. India ble i den forrige kalde krigen oppfattet som nøytral og passet ikke inn i denne fordelingen. Den gang ble India karakterisert av USA som et bilateralt fremmedgjort demokrati.

De to land signerte imidlertid senere, i august 2016 på slutten av Obama-administrasjonens regjeringstid, likevel avtalen Logistics Exchange Memorandum of Agreement – LEMO. Dette var den første av tre grunnleggende avtaler for et nært utvidet militært samarbeid. Disse avtalene tillater USAs og Indias forsvar å få forsyninger fra hverandres baser, omfattet alt utstyr, inkludert reservedeler og tjenester.

 

Quad-samarbeidet

I 2007 hadde India ellers tegnet seg som medlem av Quadrilateral Security Dialogue, mest kjent som Quad. Dette var en strategisk sikkerhetsdialog mellom Australia, India, Japan og USA, som opprettholdes av samtaler mellom medlemslandene. Denne avtalen varte bare ett år, men ble gjenopprettet i 2017 og vedlikeholdes fortsatt. Det vises til artiklene «Quad meeting in Tokyo» – link: https://www.em24.uk/quad-meeting-in-tokyo/ og «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/

 

Kina skaper sikkerhetsmessig bekymring

De to demokratiene India og USA, har ellers eksistert sammen med moderat strategisk og sikkerhetsmessig bekymring siden slutten av den kalde krigen, der begge land har vært fokusert på implikasjon ved Kinas framvekst, som ble katalysatoren på nødvendige sikkerhetsforanstaltninger som etter hvert har utviklet seg til et spesielt strategisk partnerskap mellom USA og India. Dette selv om Kina altså ikke ble eksplisitt nevnt i det felles referatet fra det avholdte møtet i USA i forrige uke.

Etter hvert som den militære aktiviteten til Kinas forsvarsstyrker, People’s Liberation Army, eskalerte med hensyn til eksempelvis Taiwan, Sør-Kinahavet og den indiske og kinesiske grensetvisten med henvisning til bruduljen ved Ladakh og den øvrige årelange pågående grensekonflikten, har angsten for Kina ledet av autoritære president Xi Jinping, vokst hos begge de to demokratiene.

For India med statsminister Modi ved roret, som har måttet holde en stor, nødvendig styrkeansamling, omfattet bort imot en kvart million mann, konstant ved Kinas grenser som opponent mot et tilsvarende antall bemanning fra Kina, har dette vært en effektiv påvirkningsindikator for å overvinne den forut indiske tilbakeholdenhet med å inngå et mer omfattende strategisk partnerskap med USA.

Det vises til artiklene «China blockades Taiwan with military exercises» – link: https://www.em24.uk/china-blockades-taiwan-with-military-exercises/, «India og Japan – ministermøte om fritt og åpent Indo-Stillehav» – link: https://www.em24.uk/india-og-japan-ministermote-om-fritt-og-apent-indo-stillehav/ og «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

 

Jammu og Kashmir-konflikten

I sin tid nektet New Delhi å bli presset til å signere den nukleære ikke-spredningsavtalen og med dette gi avkall på retten til å anskaffe atomvåpen, hvilket var forbeholdt kun de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. New Delhi ønsket å forbli alliansefri og skaffet seg atomvåpen slik som også den tradisjonelle motstanderen Pakistan, som ble fradelt det indiske kontinentet grunnet ulike religioner.

Kriger mellom Pakistan og India har pågått nærmest kontinuerlig siden splittelsen1947, den gang britene gjorde det indiske kontinentet selvstendig etter 150 års innflytelse. Kontinentet ble innledningsvis delt i et vestlig, nesten helmuslimsk Pakistan og det 80 prosent hinduistiske India, med resten av dennes befolkning omfattet vel 14 prosent i det vesentligste ateister, men også med en rekke mindre trossamfunn innenfor de 6 resterende prosentene, herunder også inkludert ett par prosent kristne. Siden ble Bangladesh beroende i Bengalbukten, bestående hovedsakelig av muslimer, i 1971 også fraskilt det indiske kontinentet.

De vises til artiklene «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» – link: https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/ og «India og Pakistan enige om fred i Jammu og Kashmir» – link: https://www.em24.uk/india-og-pakistan-enige-om-fred-i-jammu-og-kashmir/

 

Tilpasser utenrikspolitikk til landets fordel

India sluttet seg ikke til fordømmelsen av Russland etter dennes invasjon av Ukraina, men kjøpte i stedet billig olje fra de krigførende russerne til tross for Vestens sanksjoner. Dette karakteriseres av kineserne som ulegert realisme i beskyttelsen av sentrale nasjonale interesser. Responsen på Russlands invasjon av Ukraina er illustrerende for Indias noe tilsynelatende vinglete utenrikspolitiske orientering.

Nå hadde India faktisk ikke noe valg. Landet hadde importert mesteparten av sitt forsvarsmateriell fra Russland og er faktisk i en konstant krigstilstand med Kina, som også hadde absorbert Pakistan inn i sitt økonomiske diktatur, samt også hadde forsynt seg av områder tilknyttet den mellom India og Pakistan omtvistede Jammu- og Kashmir regionen. Det folkerike India er dessuten totalt avhengig av billig olje, hvilket tydeligvis amerikanerne forstår uten viderverdigheter og har derfor ikke sanksjonert India tilknyttet dennes oljekjøp fra Russland. I prinsippet tjener imidlertid India begge parter i den pågående proxy-krigen i Ukraina, men Indias støtte mot Kina er viktigere for amerikanerne. Det vises til artikkelen «Asian countries buy Russian oil rejected by Europe» – link: https://www.em24.uk/asian-countries-buy-russian-oil-rejected-by-europe/

USA som leder an i supplement av våpen til ukrainerne i krigen mot russerne, håndterer slik situasjonen beror, India med forsiktighet og ekstrem ærbarhet, med henvisning til ovennevnte artikkel «Narendra Modi on State visit to the USA».

I april belyste Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar denne tilnærmingen, «Enten det er USA, Europa, Russland eller Japan, prøver India å sikre gode forbindelser til alle, uten å søke eksklusivitet.» Utenriksministeren skal ellers også ha bemerket noe som forstås som at Kina faller inn i en annen kategori land på grunn av de pågående grensetvistene og at denne derfor for tiden har unormale krigslignende forbindelser til India.

Denne abnorme situasjonen har imidlertid pågått siden India skilte lag med det britiske domenet. Det kan derfor hevdes at slik har forbindelsene alltid vært mellom Kina og det selvstendige India. Det vises til artikkelen «China calls for a solution to the border dispute with India» – link: https://www.em24.uk/china-calls-for-a-solution-to-the-border-dispute-with-india/

 

Stadig mer divergerende forhold

Forholdet mellom USA og Kina har blitt stadig dårligere etter at Joe Biden tiltrådte som president i USA. Tydeligvis mener kineserne at Washington har tatt et valg om å investere i India, for på dette vis bedre å håndtere utfordringen fra Kina.

Under Modis statsbesøk i USA kunngjorde de to nasjonene sin intensjon om å engasjere seg i et strategisk robust, globalt omfattende partnerskap, forankret på et nytt nivå av tillit og gjensidig forståelse. Dette er en klar endring i Indias tradisjonelt utviste forsiktighet i generell kobling til USA og Vesten. Begge land skulle være forpliktet til å forholde seg til menneskerettigheter og ellers prinsippene om demokrati, frihet og rettsstaten.

Verdens geopolitikk har blitt endret siden russernes innmarsj i Ukraina i februar i fjor. Krigen har skapt nye bekymringer. Den felles erklæringen mellom USA og India, som identifiserer samarbeid, omfattende all teknologi tilknyttet jetmotorer, avanserte droner til kunstig intelligens og halvledere, gir inderne samlet kunnskap som ubetinget vil styrke landets industris kapabilitet og utgjøre større konkurranse mot Kina, hvilket ikke den kinesiske presse direkte beskriver.

Kineserne er likevel angivelig usikre på om avtalen vil styrke Indias omfattende nasjonale makt, ettersom New Delhis evne til å imøtekomme og på passende måte dra nytte av USAs omfavnelse, vel må betraktes som ønsketenkning tatt i betraktning Indias utvikling de seneste år. Kina må uansett ta hensyn til betraktning av at landet står over for et nytt scenario der denne blir direkte motarbeidet av USA og dets allierte i Europa, så vel som det samme fra Japan og Sør-Korea regionalt. Uansett vil Kina og Russland heretter økonomisk komme til å stå imot et globalt, mer enn et dobbelt så stort bruttonasjonalprodukt som disse to landene har til sammen. Dette selv om Kinas bruttonasjonalprodukt skulle passere amerikanernes.

 

Kina trekker seg vekk fra Moskva

Kineserne skriver at Kina og Russland seg imellom også har inngått diverse lignende avtaler som India og USA, men at Kina har vært forsiktig med å stille seg på linje med Russland etter Ukraina-invasjonen og særlig nå i etterkant av Wagner-opprøret, som har avdekket sårbarhetene i hele Moskvas regime inkludert landets president Vladimir Putin.

Altså, kan det fastslås at Beijing trekker seg vekk fra Moskva etter å ha blitt oppmerksom på splittelsen i det russiske ledersjiktet og muligheten for president Vladimir Putins snarlige avgang. Det vises herom til artikkelen «Does the Wagner group mutiny affect China’s relationship with Russia?» – link: https://www.em24.uk/does-the-wagner-group-mutiny-affect-chinas-relationship-with-russia/

 

Featured image: India og USA i møte med amerikanske business

30/06/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!