ICJ orders Israel to immediately halt its military offensive in Rafah

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Den internasjonale domstolen i Haag i Nederland avsa fredag en kjennelse med 13 for og 2 dommere mot, om at Israel umiddelbart måtte innstille sin militæroffensiv i Gazas sørlige by i samsvar med forpliktelsene undergitt folkemordkonvensjonen.

 

Israel har i tillegg til å angripe byen Rafah hindret bistand gjennom stengt adgang til Egypt og kapret last med bistand fra Jordan gjennom Vestbredden, hvilket straks må opphøre. Israel måtte videre rapportere om sine tiltak herom innen én måned. Hamas på sin side måtte straks frigi sine israelske gisler tatt den 7. oktober i fjor.

 

Begjæring fra Sør-Afrika

 

Et juridisk team fra Sør-Afrika hadde i forrige uke oppfordret FNs høyeste domstol til å legge begrensninger på Israels inntrenging i Rafah, som var målet i landets jakt på Hamaskrigere, og kjemper nå i denne byens sentrum. Mer enn én nillion mennesker skal ha flyktet fra nord i enklaven Gaza til Rafah, som er enklavens sydligste by. I den siste måneden har imidlertid anslagsvis 800.000 returnert nordover.

 

Separeres som en dyreflokk

 

Tilsynelatende har Israel benyttet en strategi som dyreholdere har benyttet i årtusener for å separere dyreflokkene som jages fram og tilbake. Hamaskrigerne fordekker seg blant sivilbefolkningen. Israels målsetning har vært å skille ut av den palestinske befolkningen dennes krigerne i flokken, for uskadeliggjørelse.

For ett par uker siden ble eksempelvis en bil med tre hamaskrigere på vei fra Rafah rammet av israelerne. Krigerne hadde i bilen plassert tre av sine barn i tro på sin egen beskyttelse. Krigerne må ellers ha trodd at israelerne ikke hadde observert dette. Israelerne som har egne styrker på bakken som disse må beskytte, står følgelig konstant overfor fryktelige valg.

 

Rafah kun en opplagringsfelle

 

Israelerne har trengt palestinere sørover, mens disse systematisk har rensket enklavens nordre del for motstand. I byen Rafah, lengst sør i enklaven, har palestinerne på israelsk oppfordring blitt fanget opp, innestengt i en felle mot den sterkt bevoktede, stengte egyptiske grensen. Det vises til artikkelen «The dispute between Egypt and Israel over the “Philadelphia Corridor”» – link: https://www.em24.uk/the-dispute-between-egypt-and-israel-over-the-philadelphia-corridor/

Heretter har israelerne oppfordret palestinerne om å trekke seg nordover igjen, ut av kampsonen som nå er åpnet i Rafah. Israelerne følger nok nå mer nøyaktig med på hvilke palestinere som reiser og kan i prinsippet sile flyktningene fra hamaskrigere. Dette behøvde israelerne ikke gjøre når flyktningene reiste motsatt vei mot byen Rafah, som prinsipielt ville kunne karakteriseres som en oppbevaringsfelle inntil den israelske hærens framstøt mot denne byen. Eskalerende andeler av de gjenværende flyktningene i denne blokkerte fellen, som Rafah har blitt, blir således etter hvert hamaskrigere og disses nærmeste sympatisører. Så lenge disse krigerne yter motstand vil den israelske hæren bare fortsette sine framstøt, inntil Hamas har gitt opp og det blir ro også i Rafah. Da kan Israel betrakte seg som vinnere av krigen i den grad det finnes vinnere av noen krig.

Den internasjonale domstolens beslutning vil nok derfor utvilsomt bli tilsidesatt av israelerne slik som disse tilsidesatte Egypts og Qatars forslag om våpenhvile tidligere i mai måned. Det vises til artikkelen «Israel rejected Egypt’s and Qatar’s proposal for ceasefire in Rafah» – link: https://www.em24.uk/israel-rejected-egypts-and-qatars-proposal-for-ceasefire-in-rafah/

 

Dempet metodisk aktivitet

 

Israel ønsker nok ingen fred i Rafah ettersom dette forstyrrer landets krigskabinetts strategi gjennom hele krigens forløp etter Hamas sitt angrep mot Israel i oktober i fjor.

Det angrepne landet Israel ønsker primært alle gislene som palestinerne tok i oktober tilbakelevert, samt tilsynelatende en eventuell overgivelse fra Hamas, dessuten å kunne okkupere Gaza i oversiktlig framtid. Dette for å ha framtidig kontroll, til hvilket erkjennelsene av den palestinske staten og domstolen som forsøkes å bevirke løsning av konflikten på kort sikt, men derimot ut fra israelsk synspunkt, kan virke forstyrrende på landets brutale eliminering av Hamasbevegelsen, hvor antall palestinske liv systematisk synes å ha blitt opptalt for å skape internasjonal medfølelse, men det vites ikke hvor mange av disse drepte palestinerne som faktisk var hamassoldater eller disses aktive medhjelpere.

Antall drepte israelske soldater per den 16. mai skal være angitt til 278 siden starten av bakkeoffensiven i Gaza den 7. oktober og var blant de 1.200 menneskene som mistet livet i Hamas’ grenseoverskridende angrep i det sørlige Israel, hvilket utløste krigen. Ytterligere 348 soldater har blitt opplyst drept i senere kamper.

Det er således et betydelig antall drepte israelske soldater til hvilket det også tilkommer 17 som har blitt drept av anti-tank missiler og droner avfyrt av Hezbollah fra Sør-Libanon, siden oppstarten av konfrontasjonen. Det vises til artikkelen «Israel halted Hezbollah’s support attack» – link: https://www.em24.uk/israel-halted-hezbollahs-support-attack/

Antallet drepte hamassoldater og disses aktive medhjelpere er nok rimeligvis flerfoldige ganger større enn israelske tapstall. Dette ettersom flertallet av hamassoldatene fordekt blant den sivile befolkningen, har blitt drept av israelske bombing og rakettangrep før og for så vidt under den israelske bakkeinvasjonen.

At sivil befolkning har blitt drept har dessverre direkte sammenheng med at hamassoldatene kynisk benyttet den sivile befolkningen som skjold både for selv å overleve, samt til å oppnå internasjonal gunst ved å kunne opplyse det tragisk store antallet drepte sivile, hvilket selvfølgelig er avskyelig, men likevel har vært Hamas’ tilsiktede teoretiske og praktiske ønske. Det beklages, men her er det anvendelig å benytte ordtaket; å «kalle en spade for en spade».

 

Dempet aksjon

 

Israels taktikk kan nok likevel ha bedradd mange ikke-realistiske observatører, herunder også politikere som har observert at blant annet amerikanske myndigheter, samt andre, fortsatt leverer våpen til Israel. Den kritiske holdningen kan imidlertid ha hatt den fordel at de israelske aksjoner har blitt mer avdempet eller som disse selv sier, blitt mer presist målrettetede.

Det internasjonale presset mot staten Israel har nok tilsynelatende innledningsvis dempet landets planlagte, metodisk avsluttende aktivitet med hensyn til byen Rafah. Israels militære skal derfor ha uttalt at disse har gjennomført en presis, målrettet offensiv mot Hamas i Rafah, men at det ikke er på tale å gjennomføre storskala militære operasjoner, hverken i eller rundt selve byen, hvilken oppfattes som Hamas’ siste skanse, dog som ovenfor antydet, logisk og nøyaktig planlagt i israelernes strategi fra starten av invasjonen.

 

Domstolens avgjørelse gir dom for selvforsvar

 

Israelske militære autoriteter skal ha sagt at domstolens avgjørelse ikke har noen betydning for Israels offensiv fordi militæret ikke begår forbudte handlinger, kun forsvarsrettede tiltak for hvilket det er en viss romslighet i det aktuelle regelverket, spesielt for målrettede operasjoner for å redde de av Hamas fortsatt tilbakeholdte israelske gislene.

Det er vanskelig å motsi de israelske autoriteter på dette punkt selv om den internasjonale opposisjonen vil ha slutt på krigshandlingene. Det vises dog til artikkelen «Hamas’ attack – an Iranian proxy attack on Israel?» – link: https://www.em24.uk/hamas-attack-an-iranian-proxy-attack-on-israel/ og ikke aller minst artikkelen «The war in Israel – what has “Mossad” been doing and why attack now?» – link: https://www.em24.uk/the-war-in-israel-what-has-mossad-been-doing-and-why-attack-now/

 

Markedsmessig suksess

 

Israel har lidd et betydelig internasjonalt tap, som kan ha medført at landet står tilbake med en økende internasjonal isolasjon.

Ser man markedsføringsmessig på Hamas sitt angrep mot Israel i fjor, må man faktisk betrakte angrepet som en markedsmessig suksess tross all sin grusomhet. Det vises imidlertid til artikkelen «ICJ’s ruling against Israel on the Gaza war» – https://www.em24.uk/icjs-ruling-against-israel-on-the-gaza-war/

Den internasjonale domstolen er avskåret fra å håndheve sine kjennelser mot Israel eller Hamas. Kjennelsene er heller ikke så spesifikke at de eventuelt ikke kan diskuteres og vurderes av partene. Ettersom det ikke finnes muligheter til fysisk håndhevelse vil det eventuelt kun være sanksjoner mot Israel som kan tjene gjennomføringen av rettens kjennelser. Imidlertid sitter Hamas ennå på israelske gisler, samt at hamasstyrkene i Rafah fortsatt utfører angrep mot Israel.

I løpet av helgen skal Hamas eksempelvis ha sendt åtte missiler mot Tel Aviv. Selv om Israel har skutt ned disse missilene, berettiger dette fortsettelse av israelske angrep på byen som et ledd i dennes forsvar av sitt land og sivile kan ha blitt drept grunnet at Hamas og dennes ledere fortsatt fordekker seg blant sivilbefolkningen i byen. Hadde Hamas straks innstilt sin motstand, nedlagt sine våpen og fristilt gjenværende gisler, ville Israels eventuelle fortsatte pågang ha vært krigsforbrytelser og enklere å få stanset ved omfattende internasjonale sanksjoner.

 

Anerkjennelse av Den palestinske stat

 

Ettersom de tre europeiske landene Irland, Norge og Spania, har anerkjent den palestinske staten, er man ett skritt lengre i en framtidig endring av regionens utvikling, dette selv om enkelte hevder at tidspunktet for anerkjennelsen kom på et feil tidspunkt, i prinsippet som følge av og etter  palestinernes mordanslag mot Israel i fjor. Et gammelt ordtak sier, «Mye vil ha mer!»

Israelerne vil derfor heller ikke kunne føle seg særlig trygge etter eventuelt frivillig eller under press å ha overlatt Vestbredden til palestinerne. Israelerne har imidlertid i mer enn to tusen år vært forfulgt. Dette vil framholde selv om disse frivillig eller påtvunget skulle overlate Vestbredden til palestinerne.

FNs generalforsamling hadde i 1947 anbefalt at Vestbredden ble en del av en framtidig arabisk stat, men forslaget ble den gang motarbeidet av de arabiske statene, som i de senere år har arbeidet for forslaget. I 1948 okkuperte Jordan territoriet, som denne annekterte i 1950. I 1967 erobret imidlertid Israel Vestbredden fra Jordan i seksdagerskrigen. Israel tilbakeleverte etter hvert erobret territorium etter denne krigen, men ble belønnet med Vestbredden av Jordan. Sikkert tilknyttet at Jordan ville bli kvitt sitt palestinerproblem. Israel på sin side ville kunne ha blitt totalt visket ut av kartet etter denne krigen dersom denne ikke hadde vunnet.

Palestinerne vil heretter få to suverene landområder, Gaza på den ene siden og Vestbredden på den andre, hvilke med årene helt sikkert vil komme til å skille lag, som disse for øvrig også har gjort de par seneste desennium.

 

Gjenoppbygging av Gaza

 

Dersom nybyggerne på Vestbredden fraflytter sine boliger og disse overlates til palestinerne, er noe av gjenoppbyggingen av Gaza løst. Man vil være et godt skritt på veien dersom andre deler av verdenssamfunnet også «yter et skjerv» eller altså bidrar med betydelig pengestøtte. Dette samtidig som amerikanerne imøtegår sine ulike lovnader om gjenoppbygging, som de i prinsippet er ansvarlig for. Dette ettersom disse godkjente at Israel bebygde Vestbredden, som altså heretter vil kunne bli overlatt til palestinerne. Amerikanerne må deretter også støtte Israel i oppbygging av erstatningsboliger for de israelerne som nå bebor Vestbredden. Det vises til artikkelen «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden» – link https://www.em24.uk/usa-aksepterer-israels-bosetninger-pa-vestbredden/, samt til avsnittet «Gjenoppbygge Gaza» i artikklen «USA’s utenriksminister på oppdrag i Midtøsten» – link: https://www.em24.uk/usas-utenriksminister-pa-oppdrag-i-midtosten/

 

Israels image har lidd

 

Israel har mistet mye av sin internasjonale støtte gjennom den av pressen presenterte krigføring. Utsettes landet heretter for sanksjoner vil det kunne ta mange år og gjenvinne tillit og anerkjennelse. Dette spesielt i Midtøsten hvor Abrahams-avtalene har løftet opp landet til å bli en attraktiv diplomatisk partner.

Det vises til tidligere artikler, «Dispute between Israel and the United States over Palestinian state after the war» – link: https://www.em24.uk/dispute-between-israel-and-the-united-states-over-palestinian-state-after-the-war/, «South Africa has summoned Israel to the International Court of Justice» – link: https://www.em24.uk/south-africa-has-summoned-israel-to-the-international-court-of-justice/,«Approaching settlement between Israel and Saudi Arabia» – link: https://www.em24.uk/approaching-settlement-between-israel-and-saudi-arabia/ og «Israels president besøker UAE» – link: https://www.em24.uk/israels-president-besoker-uae/

 

Featured image: Den internasjonale domstolen i Haag avsa kjennelse mot Israel den 24. mai 2024

27/05/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!