Re-election in Turkey

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Omvalg blir nødvendig ettersom ingen av kandidatene i det tyrkiske valget søndag fikk den nødvendige halvparten av stemmene. Nåværende president Recep Tayyip Erdoğan, var best i valgets første omgang med nær 49,5 % av stemmene, mens annen beste og følgelig motparten i valget, Kemal Kılıçdaroğlu, som representerer seks opposisjonspartier inkludert i Nation Alliance, hanket nær 45 %. Salderingen i omvalget må i første omgang hentes fra Sinan Oğan og ATA-alliansens stemmeandel på nesten 5,3 % og fra Muharrem Ince sitt eget parti som skåret beskjedne 0,4 %. Dette under forutsetning av at alle er tro sin først valgomgang, hvilket på langt nær ikke er helt sikkert.

Den totale valgdeltakelsen i hele Tyrkia, pluss 3,6 millioner stemmer fra utlandet, oversteg samlet imponerende 88 % ved de mer enn 190.000 stemmestedene. Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Kiliçdaroğlu leads the polls related to Turkish presidential election» – link: https://www.em24.uk/kilicdaroglu-leads-the-polls-related-to-turkish-presidential-election/, «Turkey’s election forwarded» – link: https://www.em24.uk/turkeys-election-forwarded/

Stemmekart over ledende kandidater

Søndagens avstemming i Tyrkia ble iakttatt over hele verden, med forventninger om hvordan Tyrkias politikk vil kunne bli utformet. Dette gjelder ikke minst landets innflytelse som Nato-alliert med sin geopolitisk strategiske beliggenhet. Men like viktig synes president Recep Tayyip Erdoğans opposisjon mot flertallet av Nato-medlemmenes ønsker og interesser.

Nato-medlemmets fotavtrykk i både Europa og Midtøsten gjør valgets utfall kritisk for Washington og Brussel, som det gjør for Damaskus og Moskva. Det vises til artiklene «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/, «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/, «Tyrkia truer europeerne med syrisk exodus» – link: https://www.em24.uk/tyrkia-truer-europeerne-med-syrisk-exodus/, «Finland to Nato alone?» – link: https://www.em24.uk/finland-to-nato-alone/ og «Swedish supreme court rejected Turkish claims» – link: https://www.em24.uk/swedish-supreme-court-rejected-turkish-claims/

Tyrkia har stått på søkerlista for EU-medlemskap siden landet meldte seg for EEC i 1987, men er ikke i nærheten av å motta noen innbydelse. Tyrkia søkte først om assosiert medlemskap i Det europeiske økonomiske fellesskap i 1959. I 1963 signerte landet den såkalte Ankara-avtalen som gikk ut på å skape en assosiasjon mellom republikken Tyrkia og Det europeiske økonomiske fellesskapet.

Det europeiske råd i Helsingfors erklærte imidlertid Tyrkia som kandidatland i EU i 1999, etter landets søknad i 1987 om full tiltredelse i Det europeiske økonomiske fellesskap – EEC, forgjengeren til Den europeiske union – EU. Med president Erdoğan fortsatt ved roret aksepterer tydeligvis ikke EU landet Tyrkia som medlem. Dette slik at de 85 millioner som bor i Tyrkia er avhengig av valgets resultater for en tilnærming til EU. Angjeldende valg blir således av mange ansett som Tyrkias viktigste valg i landets post-ottomanske epoke. Viser til artikkelen «Tyrkias president fornærmet EU-president von der Leyen» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-fornaermet-eu-president-von-der-leyen/

President Erdoğan benytter statskassa til stemmehanking

President Recep Tayyip Erdoğan

President Erdoğan har vært Tyrkias lengst sittende leder. Denne har hatt makten i landet siden 2003. De første årene fram til 2007 og deretter fra 2011 til 2014, som statsminister og fra 2014 som enerådende president, hvoretter han trakk seg som partileder for å kunne skjøtte sitt presidentverv. Det vises til tidligere artikkel med en utfyllende redegjørelse om Erdoğan – «Tyrkias president Erdoğan påstås å ha helseproblem» – link: https://www.em24.uk/tyrkias-president-erdogan-pastas-a-ha-helseproblem/

I omkampen mellom de to beste fra søndagens valget, leder altså president Erdoğan. Det er imidlertid ingen betryggende ledelse, men en sterk indikator. Salderingsstemmer kan således også hentes av motkandidaten Kılıçdaroğlu fra stemmeberettigede som ikke stemte i første omgang.

President Erdoğan har med sin tilgang til statskassen, en fordel som ikke Kılıçdaroğlu har. Erdoğan kan eksempelvis kjøpe seg stemmer ved å endre regler og gi offentlige tilskudd for å hanke stemmer.

I forkant av valget søndag utnyttet Erdoğan statskassen for å kjøpe seg stemmer og med dette øke sine sjanser i valget. Statlige ressurser ble benyttet til å øke lønningene for offentlig ansatte. Dessuten økte den nasjonale minstelønnen. Videre påførte han staten tap ved å redusere avgifter. Alt dette reduserte umiddelbart effektene av den pågående høye inflasjonen, men det bremset den ikke. President Erdoğan disponer fortsatt muligheten til kunne sette inn flere tilsvarende tiltak i tidsrommet fram til omvalget den 28. mai, hvilket vil kunne gi han flere stemmer fra de som ser nytte i disse tiltakene.

Utilfredsstillende katastrofe-beredskap

Jordskjelv-katastrofen i Tyrkia 2023

Tyrkia er for tiden inne i sin mest alvorlige økonomiske krise i tiden president Erdoğan har sittet med makten. Dessuten har det vært registrert uro over regjeringens famlende reaksjon etter jordskjelvet i februar i år, som krevde mer enn 50.000 menneskeliv. Byggeforskrifter var ikke overholdt selv på nyere bygg. Det var ellers ingen tilfredsstillende katastrofe-beredskap. Dette slik at jordskjelvene var mer katastrofale enn disse kunne ha vært, med mer forutseende og aktpågivende ledelse, ettersom jordskjelv er vanlig i de rammede distrikter og må til enhver tid hensyntas å ville kunne inntreffe. Det vises til artikkelen, «Earthquake in Turkey and Syria» – link: https://www.em24.uk/earthquake-in-turkey-and-syria/

Katastrofe-håndteringen har tilsynelatende medført en tilbakegang i Erdoğans popularitet i de rammede distrikter, hvilket kan sees av stemmekartet over hele Tyrkia. Likevel har imidlertid Erdoğan og hans islamsk-regjerende parti og dettes ultranasjonalistiske allierte, erobret et klart flertall i parlamentet ved valget.

Utnytter mislykket kuppforsøk til fjerne opposisjonen

Kuppforsøket i Tyrkia 2016

President Erdoğan reagerte på et mislykket kuppforsøk i 2016 med omfattende utrenskninger som sendte frysninger gjennom det tyrkiske samfunnet og gjorde presidenten til en stadig mer ubehagelig partner for Vesten.

Mange regjeringsbygninger, inkludert parlamentet og presidentpalasset, ble bombet. Kuppet mislykkes. Deretter fulgte det massearrestasjoner, omfattet minst 40.000 fengslede i landet, som enten deltok i kuppet eller tidligere hadde vist opposisjon eller motvilje mot presidenten, som utnyttet kuppet til å få rensket vekk sine politiske motstandere. Dessuten ble 2.745 dommere arrestert for angivelig å være tilknyttet kuppforsøket. I tillegg ble mengder av utdannede akademikere fratatt rett til å utøve sine yrker.

Mange av Erdoğans den gang motstandere sitter i dag fortsatt arrestert og soner lange fengselsstraffer. Disse håper alle på et regimeskifte gjennom valget. Dette gjelder også de hundretusener som har flyktet fra landet grunnet presidentens utrenskninger mot enhver opposisjon. Erdoğans ministre og kontrollerte media, betrakter opposisjonen som et vestlig politisk kuppkomplott. Mer enn seks millioner tyrkere har forlatt landet og er utenlandsboende.

Genocide mot kurderne

Kurdere bombes

President Erdoğan stempler opposisjonen som en lobby hvilken tar imot ordre fra de forbudte kurdiske militante. Erdoğan påstår at disse blir underholdt av bidrag fra Vesten. Det hevdes at tyrkerne bedriver genocide mot de 35 millioner kurderne som ikke har noe eget land. Det vises til artiklene, «Et evig pågående folkemord» – link: https://www.em24.uk/et-evig-pagaende-folkemord/, «Kurdish memorial march in Paris» – link: https://www.em24.uk/kurdish-memorial-march-in-paris/ og «Stateless kurds attacked by Turkey and Iran» – link: https://www.em24.uk/stateless-kurds-attacked-by-turkey-and-iran/

Opposisjonspolitiker Kemal Kılıçdaroğlu

Opposisjonspolitikeren Kemal Kılıçdaroğlu vil vende tilbake til demokratiet. «Vi savner alle demokratiet», sa han etter å ha stemt på søndag. Han lover fra sin side, at dersom han vinner vil han vende tilbake til ortodoks økonomisk politikk fra Erdoğans belastende ledelse.

Kılıçdaroğlu og hans brede koalisjonsallianse, omfattet seks opposisjons-partier, gir utenlandske allierte og tyrkiske velgere et klart alternativ i forsøk på å returnere Tyrkia til et parlamentarisk styringssystem, fra Erdoğans eksekutive presidentsystem, som denne fikk vedtatt i en folkeavstemming i 2017.

Kılıçdaroğlus koalisjonsallianse inkludert hans eget republikanske folkeparti People Alliance – CHP, så ut til å få kun 211 seter søndag, mot Erdoğans betydelig større antall som disponeres av dennes Justice and Development Party og dennes allierte, av parlamentets 600 seter.

Meningsmålinger før valget indikerte at Kılıçdaroğlu i alle fall ville vinne ungdomsstemmene som omfatter nesten 10 prosent av velgerne, pluss stemmer fra landets alle kurdere, i Tyrkias første omvalg tilknyttet presidentskapet, som altså er planlagt avholdt den 28. mai, i den for det meste, muslimske, men offisielt sekulære, verdslige statens 100-årige historie.

Featured image: Tyrkisk valgentusiasme

16/05/2023