ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Mer enn 23 år etter Kosovo-krigen (1998 – 1999), økte igjen spenningen i sommer mellom de balkanske stater Kosovo og Serbia. USA har følgelig i helgen gitt meddelelse om at denne har oppfordret Serbia til umiddelbart å trekke tilbake en stor militær oppbygging på landets grense til Kosovo. Oppblussing av stridighetene i sommer mellom de to etniske samfunn i Kosovo, det minoritets-serbiske og det majoritets-albanske, har opphav i Pristinas beslutning om å forby i Kosovo, serbisk utstedte bilskilt og serbiske ID-papirer.

 

Dette førte sikkert ikke helt uventet til opprør i den serbiske minoriteten i det vesentligste bosatt i Nord-Kosovo. Disse satte opp veisperringer og to grenseoverganger til Serbia ble stengt. 30 tungt bevæpne serbere forskanset seg i et gammelt kloster og åpnet ild mot kosovisk politi. Én politimann og tre av angriperne ble drept.

Serberne beskyldes for å ha fått våpenhjelp fra Beograd. Milan Radoicic, visepresidenten for Serb List, det største politiske partiet av kosovo-serbere, trakk seg etter at denne hadde erkjent å ha organisert den væpnede gruppen, men nektet for å ha mottatt noe bistand fra Beograd.

 

USA advarer

Utenriksminister Antony Blinken

 

Det beror fortsatt rundt 4.500 fredsbevarende Nato-styrker stasjonert i Kosovo, som oppfattes som et fattig, kriminelt og korrumpert land med omkring 1,7 millioner innbyggere.

Utenriksminister Antony Blinken har vært i kontakt med ledelsen i Beograd og sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan med tilsvarende i Pristina. Storbritannia skal ha uttalt at denne styrker sitt nærvær i sine fredsbevarende styrker i Kosovo.

 

Ikke godkjent som selvstendig

Kosovos frigjøring

 

Kosovo løsrev seg fra Serbia i 2008, men har fortsatt ikke oppnådd full internasjonal anerkjennelse og medlemskap i FN. Omkring 100 land har hittil anerkjent Kosovos uavhengighet, inkludert USA og de fleste vestlige land, men ikke de fire Nato-medlemmer Romania, Spania, Hellas og Slovakia, som sammen med Russland og Kina har stilt seg på Serbias side og nektet anerkjennelse av Kosovo som selvstendig stat.

Serberne ønsker at Kosovo igjen skal bli en del av Serbia, selv om flertallet av befolkningen i Kosovo imidlertid ønsker selvstendighet, etter alle årene med angivelig sterk diskriminering fra serberne. Territoriet hadde imidlertid blitt fraskilt i 1999 etter albansk opprør året før, som ble imøtegått av Serbia med voldsom menneskerettslig terror. Kosovo fikk derfor bistand fra Nato som bombet Serbia til retrett.

Kosovo, som i hovedsakelig er etnisk albansk territorium, var en del av Serbia før Kosovo erklærte uavhengighet. Den serbiske regjeringen har imidlertid altså nektet å anerkjenne Kosovo som selvstendig stat, selv om denne på ingen måte har noe formell kontroll over landet.

 

Kan sammenlignes med Nagorno-Karabakhs skjebne

Kart over Nagorno-Karabakh

 

Kosovo kan gjerne sees i sammenheng med Nagorno-Karabakh der det har foregått etnisk utrenskning av kristne i en enklave med muslimer som de sterkeste naboene.

De seneste mottatte opplysninger så langt er at mer enn 100.000 personer hittil skal være ankommet som flyktninger fra enklaven Nagorno-Karabakh til Armenia. Enklaven blir tilsynelatende fullstendig tømt for sine tidligere armenske beboere, hvilke var i overveldende flertall før Aserbajdsjans overraskede hurtige aksjon.

Armenia er imidlertid forberedt på å motta til sammen minst 120.000 flyktninger. Dette mens Russlands såkalte fredsbevarende styrker tilsynelatende hverken hadde kapasitet eller mannskap tilgjengelig under den pågående Ukraina-krigen, for å ivareta sin alliertes interesser i øst, hvilket kunne medføre en ny front mot Russland som kan ha mistet mer enn to hundre tusen mann på slagmarken i Vest, i tillegg til 2 millioner menn i militær alder som hittil skal ha rømt landet.

Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk,  «About 45.000 have escaped Nagorno-Karabakh» – link: https://www.em24.uk/about-45-000-have-escaped-nagorno-karabakh/, «Nagorno-Karabakh defeated» – link: https://www.em24.uk/nagorno-karabakh-defeated/ og «Azerbaijan attacks Nagorno-Karabakh region» – link: https://www.em24.uk/azerbaijan-attacks-nagorno-karabakh-region/

Armenias reaksjon på Kosovos uavhengighetserklæring fra 2008 har vært å ikke anerkjenne landet. Analytikere mener at dette hovedsakelig var på grunn av bekymringer for at anerkjennelse den gang ville komme til å gi implikasjoner for landets egne krav på enklaven Nagorno-Karabakh, hvilket var Armenias territorium før enklaven selv ønsket å oppstå som uavhengig republikk.

 

Etnisk beboelse i Kosovo

 

Det vil vel rimeligvis kunne være en løsning for Kosovo å spalte fra det på bildet anførte blå feltet nord i landet som i hovedsakelig bebos av serbere og overføre denne regionen frivillig til Serbia.

 

Angrepet mot Kosovo-politiet som situasjons-test?

Politiet utenfor klosteret

 

Oppblomstringen av Serbias aksjon mot Kosovo kunne også ha sammenheng med Ukraina-krigen. Det er nemlig ikke utenkelig at de 30 serbiske angriperne på politiet fra klosteret i Kosovo, skulle teste Natos og Vestens vilje til å svare for fullt, dersom Kosovo ble angrepet på nytt. Dette under en tid da Nato strever med å forsyne Ukraina med våpen og annet nødvendig for å drive det ukrainske samfunnet rundt.

Det var nok tydeligvis nettopp slik Aserbajdsjan må ha kalkulert med sitt plutselige storstilte angrep på Nagorno-Karabakh. Dette mens president Vladimir Putin og Russland har nok med å kjempe for å beholde det allerede annekterte territorium i Ukraina og muligens for presidenten sin del, å holde dennes eget hode over vannet.

 

Ro i Jugoslavia inntil marshal Tito døde

President, marshal Tito

 

Oppløsingen av Jugoslavias føderale forsamling etter Josip Tito, senere kjent kun som marshal Tito, som for øvrig ble valgt til president for fortsettelse av sitt kontinuerlige eneveldige styre fra annen verdenskrig fram til sin død i 1980, hvilket deretter endret Balkan til en «udetonert bombe».

President Tito hadde avvist Kosovos anmodning om å få status som republikk, men landet fikk autonomi, økonomisk hjelp og anerkjennelse av albanernes nasjonale rettigheter. Grunnlovsendringer i 1968 og 1971 ga imidlertid Kosovo noen av republikkenes privilegier, samt status som en sosialistisk autonom provins.

 

Gammel strid

Maleri av sultan Murad I

 

Striden om Kosovo er gammel. Serbere verdsetter imidlertid regionen som sentral avhengighet til sitt land på alle hold både med hensyn til staten som sådan, men også særlig med hensyn til religion.

Mange serbisk-ortodokse kristne klostre ble grunnlagt i Kosovo i middelalderen, og serbiske nasjonalister ser på slaget i 1389 mot Det ottomanske riket som sin nasjonale kamp for uavhengighet i Battle of Kosovo ved Kosovo Polje, altså på Kosovos grunn mellom den serbiske prinsen Lazar og den tyrkiske og osmanske sultanen Murad I. Begge lederne ble drept, men osmansk seier medførte Serbias og det bysantinske sammenbrudd.

 

Overtredelse av menneskerettighetene

Massegraver i Kosovo

 

Kosovos flertall av etniske albanere omfatter mer enn 90 prosent, hvorav de fleste er muslimer. Mindre enn 6 prosent av innbyggere skal være serbere, som i hovedsak er ortodokse kristne. Etnisk albanerne startet et opprør i 1998 for å befri landet fra serbisk styre, rimeligvis grunnet religionen.

Beograds brutale reaksjon, inkludert overtredelse av menneskerettighetene på mange områder, førte til at Nato intervenerte i 1999. Nato bombet deretter Serbia som ble tvunget til å trekke seg ut av landet og overlate kontrollen til internasjonale fredsbevarende styrker, som siden har vært der konstant. Krigen krevde mer enn 10.000 liv og gjorde over én million mennesker hjemløse.

 

Featured image:  Kosovo-krigen ulmer.

03/10/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!