Sterk uenighet om EU-lansert «Marshall Plan» mot Corona-pandemien

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen kunngjorde i forrige uke et forslag á la en Marshall Plan på samme vis som amerikanerne bidro for å stable europeerne på beina etter den siste verdenskrigen, hvilket ikke umiddelbart ble godtatt av EU-medlemmene.

 

Europakommisjonens forslag ble fremmet torsdag den 2. april, omfattet at EU-stater skulle kunne søke om ordning for subsidiering av lønn til arbeidere når arbeidsgiveren står overfor lønnskutt grunnet redusert arbeidstid under Corona-pandemien. Dette for alternativt å forhindre omfattende permitteringer.

 

100 milliarder euro til arbeidsledighetsrisiko

Støtten for å imøtegå arbeidsledighetsrisiko omfatter en nødplan som skulle ha et budsjett på 100 milliarder euro, dog under forutsetning av at statene selv dekker en fjerdedel av kontantene.

EU-presidenten sa at for denne coronavirus-krisen vil bare de sterkeste løsninger være tilstrekkelig og alle tilgjengelige midler må benyttes for å dempe pandemiens påvirkning inkludert hver eneste euro i EU-budsjettet. Alle budsjettregler måtte være besindige og enkle slik at pengene kunne nå de som trenger det så raskt som mulig.

Et internt dokument som ble utdelt før president Leyens kunngjøring, skulle verifisere at planen ble støttet av et garantisystem – felles euro-obligasjoner eller «corona-obligasjoner» fra EUs medlemsland, slik at de 100 milliardene kunne heves i kredittmarkedene.

I tillegg til et voldsomt press på helsevesenet forårsaket av det store antallet alvorlig koronasyke, sliter EU-landene også med problemet hvordan man skal kunne forhindre konkurser med dertil masse arbeidsløshet i virksomheter som følge av de begrensningene som blir pålagt disse for å demme mot pandemien. Tjenestemenn fra flere medlemsland hevder imidlertid at den europeiske stabilitetsmekanismen – ESM ikke går langt nok.

 

Videomøte mellom EUs finansministre

Finansministrene i euro-området, samt også blant annet Tysklands bundeskansler Angela Merkel og Italias statsminister Giuseppe Conte, møttes også til videokonferansen i går – tirsdag, for å bli enige om å aktivere et samlet redningsfond på 200 milliarder euro, for å hjelpe skrantende økonomier, herunder også å diskutere EU-presidentens forslag.

EUs finansministre skulle diskutere ytterligere hjelpetiltak i coronavirus-krisen. Møtet ble overskygget av striden om euro-obligasjoner eller «corona-obligasjoner». Land som Italia og Frankrike, hadde bedt om et slikt instrument for felles låneopptak, men blant andre Østerrike og Tyskland avviste dette. Andre mekanismer ble også diskutert.

Det var ingen enighet om utstedelse av disse fellesobligasjoner. Det burde derfor derom holdes individuelle diskusjoner og forbedre utkastet til en felles innstilling.

Det bør imidlertid være bred enighet om følgende tre kortsiktige krisetiltak:

– bistand fra European Stability Mechanism (ESM)
– lån fra the European Investment Bank (EIB)
– en europeisk korttidsarbeidsgodtgjørelse foreslått av EU-kommisjonen, altså president Ursula von der Leyens ovennevnte forslag.

Metodene for effektuering av de nevnte tiltak for å hjelpe den europeiske økonomien på lang sikt for å komme på beina igjen, er imidlertid åpne og diskutable.

 

Kontrovers om «corona-obligasjonene»
Det var særlig kontrovers om “corona-obligasjoner”. Ni av 19 euro-land hadde nylig bedt om det felles gjeldsinstrumentet – fremfor alt Italia, Spania og Frankrike, som er særlig rammet av corona-epidemien. Disse land snakket blant annet om et tegn på solidaritet og ønsket å fortsette å insistere på sine allerede framsatte engasjement.

Det ble av andre påpekt at EU-land kan bruke disse obligasjonene til å låne penger på finansmarkedene, som ville strømme direkte inn i de respektive husholdninger. Alle er solidarisk ansvarlige for renter og tilbakebetaling. Høyt gjeldssatte land kan dermed få friske penger på kapitalmarkedet til gunstigere betingelser enn alene. Italia, Spania og andre land ser altså på dette som et viktig tegn på solidaritet. Tyskland og andre land som Østerrike, Nederland og Sverige på sin side, frykter imidlertid at disse ville bli erstatningsansvarlige for land som allerede har stor gjeld.

Før drøftelsene ba Euro Group-leder, Portugals finansminister Mario Centeno, om en positiv respons utarbeidet av medlemslandene vedrørende den mest omfattende og ambisiøse pakken som Eurogruppen noensinne har gjort. De forventede økonomiske konsekvensene av coronavirus-krisen er innarbeidet i pakken.

 

 

 

 

European Stability Mechanism (ESM)

Den tyske finansministeren Olaf Scholz ser de forberedte beslutningene som et tydelig tegn på solidaritet. Han signaliserte overholdelse av de planlagte lånevilkårene til den europeiske stabilitetsmekanismen (ESM). Tyskland ønsker å stole mer på ESM i stedet for «corona-obligasjoner». Eurosonen låner penger sammen via dette allerede eksisterende finansinstrumentet og kan deretter gi disse videre til enkeltmedlemmer. Kredittretningslinjene for dette skal ikke være knyttet til noen sparekrav, bare til betingelsen for at pengene strømmer direkte inn i krisehåndteringen.

Hittil har imidlertid bistand fra ESM til kriseland, eksempelvis Hellas, vært knyttet til tøffe innstramninger og blir derfor kritisk betraktet av mange av medlemmene. Lån opp til 240 milliarder euro skal ytterligere kunne utbetales på denne måten. ESM ble stiftet i 2012 som et redningsfond for land i euro-krisen, herunder spesielt Hellas med utlån den gang under særlig strenge betingelser. Totalt skal ESM for øvrig kunne låne ut til sammen 410 milliarder euro.

Tyskland og Østerrike sier at ESM raskt kunne brukes som et allerede tilgjengelig verktøy. Østerrikes finansminister Blümel forstår ikke oppfordringen til euro-obligasjonene. Ifølge Blümel nekter de behovstrengende land å akseptere allerede beroende finansielle redningsverktøy, men vil i stedet ha ett for disse et lønnsomt sådannet verktøy hvilket andre skal betale.

Ifølge Blümel er ESM villig til å utøve mye fleksibilitet. Han påpekte at mange av de eksisterende instrumentene ennå ikke hadde blitt brukt. Han forstår derfor ikke etterspørselen etter andre tiltak. Blümel skal visstnok forut for møtet ha gitt uttrykk til pressen om at Tyskland ikke ønsket noe euro-obligasjoner, men å forholde seg til de allerede eksisterende instrumentene.

 

Utenforstående økonomers synspunkter

Lederen for det tyske økonomiske instituttet IFO, Clemens Fuest, uttrykte bekymringer. Corona-obligasjoner er i orden med ideen, problemet er at man foreløpig ikke har noen institusjon som kan utstede sådanne obligasjoner og at det tar minst flere måneder å opprette en slik institusjon.

 

 

 

 

Nederland var også en av kritikerne av euro-obligasjonene. Finansminister Wopke Hoekstra kritiserte de av krisen hardt rammede land, for ikke selv å ha skaffet seg nok av skattebetalernes penger til å bekjempe krisen. Nederland foreslo derfor opprettelse av et slags hjelpefond. Hoekstra opprettholdt imidlertid sitt tidligere synspunkt om avvisning av euro-obligasjonene.

Den italienske statsministeren Guiseppe Conte, som kunngjorde en allerede godkjent økonomisk stimulanspakke på 400 milliarder euro for Italia, beskrev før møtet ESM-løsningen som fullstendig utilstrekkelig.

 

Statsminister Conte var altså totalt negativ til en ESM-løsning, men derimot positiv til euro-obligasjoner. ESM-løsningen er mangelfull, hevdet han, men euro-obligasjoner er derimot en seriøs, effektiv løsning i denne nødsituasjonen. Han er helt enig med sin egen finansminister Roberto Gualtieri.

 

 

 

 

 

EU-kommisjonens visepresident Margrethe Vestager, ba om at det ikke skulle tas hensyn til skolefinanspolitiske tabuer. I uttalelser til den tyske pressen gjentok hun EU-president Leyens formaninger om at i den nåværende situasjonen må vi bruke alle instrumentene vi har uten unntak.

 

 

 

Generalsekretæren i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), den kjente meksikanske økonomen José Angel Gurria Treviño, sa for øvrig til tysk presse, at å dele økonomiske risikoer er det neste nødvendige trinnet i europeisk integrasjon. Dessuten skal han tillagt: “Et finansielt instrument skal ikke være et spørsmål om tro.”

 

Kortvarige arbeidsgarantier fra investeringsbank

I tillegg til ESM, ble det i finansministrenes videomøte i går diskutert om hjelp via European Investment Bank (EIB). Det ble foreslått et «pan-europeisk garantifond» som kunne fungere slik at EU-landene betalte inn 25 milliarder euro i fondet til sikring av lån fra Investeringsbanken til Europe Small & Medium Business (SMB), hvilket for øvrig er et finansielt instrument også norske bedrifter kan dra nytte av i konkurranse med EU-bedrifter, dersom det dreier seg om finansiering til et prosjekt med internasjonalt potensiale. Norge er nemlig fullverdig medlem av Horisont 2020-programmet, noe som gjør at norske bedrifter og forskningsmiljøer kan delta på linje med partnere og konkurrenter fra andre europeiske land. EIB anslår at opp til 200 milliarder euro i likviditet kan mobiliseres for aktuelle selskap.

 

Beslutning om «corona-obligasjonene»
Vedrørende Europakommisjonens forslag ved president Leyen om å gi inntil 100 milliarder euro til korttidsarbeid i medlemslandene, ble det etter hvert besluttet at EU-landene gir ugjenkallelige garantier på 25 milliarder euro. Med denne støtten låner EU-kommisjonen opp til 100 milliarder euro på gunstige vilkår på kapitalmarkedet og gir den videre til kortsiktig arbeid for EU-land.

 

 

 

 

Featured Image: Europa Parliament Headquarter

08/04/2020