Tightened security laws in Hong Kong adjusted to the rest of China

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Hong Kong vedtok tirsdag nasjonale sikkerhetslover tilsvarende de som Beijing har gjennomført for hele det øvrige Kina, hvilket vil tilsidesette byens delvis selvstyre som ble avtalt mellom Storbritannia og Kina ved tilbakelevering av regionen til Kina i 1997, etter utløpet av avtalt leieperiode. Hong Kong ble igjen kinesisk etter å ha vært en britisk kronkoloni siden 1842.

 

Det vises til tidligere artikler om Kinas sikkerhetslover i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Kina innfører ny lov for sikkerhet i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/kina-innforer-ny-sikkerhetslov-for-hong-kong/, «China encourages counter-espionage without witch-hunting of foreigners» – link: https://www.em24.uk/china-encourages-counter-espionage-without-witch-hunting-of-foreigners/, «China’s exclusion from the world’s community» – link: https://www.em24.uk/chinas-exclusion-from-the-worlds-community/ og «Warning against China’s revised spy law» – link: https://www.em24.uk/warning-against-chinas-revised-spy-law/

 

Britenes beslag av Hong Kong

 

Under den første opiumskrigen, som varte fra 1839 til 1842, okkuperte Storbritannia øya Hong Kong den 25. januar 1841 og brukte den som en militær base. Kina ble beseiret og ble tvunget til å avstå Hong Kong i Nanjingtraktaten, som ble undertegnet den 29. august 1842. Øya ble deretter en kronkoloni i det britiske imperiet.

Nanjingtraktaten avsluttet den første opiumskrigen og ble den første av ulike traktater mellom Kina og de europeiske, imperialistiske maktene. Kina betalte en angivelig rettferdig og rimelig skadeserstatning til britene for det opium den kinesiske regjeringen hadde ødelagt, i tillegg til å avstå Hong Kong-territoriet for hvilket Kina gikk med på å etablere en tidsbegrenset leieavtale med Storbritannia som utløp i 1997. Gjennom årene som fulgte ble Hong Kong over tid en storby som huset et internasjonalt, travelt forretningssenter og ble en viktig kronkoloni i restene av det britiske imperiet.

 

Ny sikkerhetslovgivning fjerner komparativ forretningsfordel

 

De nye lovene som under president Xi Jinpings ledelse etter hvert har blitt vedtatt, gir myndighetene større evne til å slå ned på enhver motstand mot Beijing og den lokale ledelsen av Hong Kong. Straffer er blitt strenge, herunder livsvarig fengsel for politiske forbrytelser, forræderi mot ledelsen eller noen form for opprør mot den etablerte samfunnsorden. Loven retter seg spesielt mot ekstern innblanding og tyveri av statshemmeligheter eller forhold som vil kunne undergrave multinasjonale selskap og grupper som opererer i Hong Kong. Imidlertid med meget udemokratisk saksbehandling ettersom eventuell siktede blant annet «ikke skal kunne rådføre seg med advokater denne selv har valgt», hvis det angivelig anses som en trussel mot nasjonal sikkerhet.

Ordlyden i de nye lovene vil reise spørsmål om hva som eksempelvis kan betraktes som en handling omfattet spionasje, vedrørende å overføre informasjon til det som kan defineres som en mulig framtidig ekstern fiende.

Det vil være vanskelig å være forretningsmann eller sågar diplomat undergitt de nye lovene. Befolkningen kan derfor konstant overstyres, med usikkerhet om hva som følgene av handlinger som subjektivt kan vurderes med hensyn til mulig overtredelse eller ikke, av dommere, ettersom bestemmelsene er upresise og vage.

Endringer i lovverket kan øke kostnadene ved å operere forretninger i byen som utgangspunkt, ettersom det vil kreves at forretningene gransker dokumenter og annen informasjon som deles av ansatte, for å sikre at disse ikke utilsiktet bryter de nye lovene. Hong Kongs komparative forretningsfordel er med sammenligning til fastlandet således fullstendig erodert og forretningsdrivende har ikke lenger noen fordel av å drive sin virksomhet fra Hong Kong.

 

Emigrerer fra Hong Kong

 

Mange opposisjonelle som ble utfordret av lovgivningen med den første nasjonale sikkerhetsloven i 2020, har enten blitt fengslet eller har måttet emigrere etter at opptøyer fant sted. Det vises til artikkelen «3 millioner fra Hong Kong til Storbritannia» – link: https://www.em24.uk/3-millioner-fra-hong-kong-til-storbritannia/

Det siteres fra avsnittet «Lov om sikring av nasjonal sikkerhet» fra artikkelen «25 years since Hong Kong was handed over from Britain» – link: https://www.em24.uk/25-years-since-hong-kong-was-handed-over-from-britain/ – sitat: «I 2019 ble Hong Kong rystet av voldelige gateprotester foranlediget av et forslag til en lov om utlevering fra det autonome territoriet til det kinesiske fastlandet. Dette ville blant annet tillate rettssaker mot eventuelle dissidenter i Hong Kong vil måtte framstilles for Beijing-kontrollerte domstoler». Det vises videre til artikkelen «Heftige demonstrasjoner i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/

 

Ferdig som internasjonalt finanssenter

 

De nye bestemmelsene som kommer i tillegg til de øvrige innført de senere år, har definitivt fastslått at Hong Kong er ferdig som internasjonalt finanssenter i Sørøst-Asia-regionen. Andre steder, som Singapore, vil helhetlig kunne erstatte Hong Kong. Det vises til artikkelen «Har Kina drept gåsa som legger gullegget?» – link: https://www.em24.uk/har-kina-drept-gasa-som-legger-gullegget/

 

Artikkel 23 i avtalen med Storbritannia

 

Da den tidligere britiske kolonien ble returnert til kinesisk styre, ble det utarbeidet en grunnlov som beskyttet sivile friheter i Hong Kong, men som ikke gjaldt på fastlands-Kina. Denne loven inkluderte ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og et fritt media. Dog insisterte Kina på en bestemmelse som ble benevnt artikkel 23, som påla Hong Kong å utarbeide bestemmelser som kunne erstatte de utgående sikkerhetslovene fra kolonitiden. Dette gjaldt lover som ble forordnet relatert til og av kolonistyret, eksempelvis lov mot eventuelt oppvigleri.

Forsøk på å vedta en lovgivning i henhold til artikkel 23, ble allerede forsøkt av kineserne i 2003, men forsøket medførte masseprotester omfattet hundretusenvis av demonstrerende motstandere og ble følgelig derfor oppgitt. Det bør imidlertid anføres at Kina i ettertid hevder at Hong Kong aldri har vært noen fremmed makts koloni. Det vises til artikkelen «China claims Hong Kong never was a British colony» – link: https://www.em24.uk/china-claims-hong-kong-never-was-a-british-colony/

 

Totalendret politisk situasjon

 

I de siste årene har imidlertid Kina revidert valgsystemet for Hong Kong. Regionens lovgivere har således kunne blitt rekruttert fra pro-Beijing miljøer. Kandidater som ikke kunne regnes å være «kinesiske patrioter», har blitt ekskludert. Dette har muliggjort en skjerpet lovendring i henhold til avtalens artikkel 23.

Menneskerettighetsgrupper hevder myndighetene totalt har snudd om på friheten som ble lovet byen ved overgangen fra britisk kolonistyre. Hong Kong, som bare for ett par år siden hadde en voldsom politisk opposisjon, ligner nå mer på fastlands-Kina hvor all politisk opposisjon kan medføre harde foranstaltninger og straffer.

Det vises til noen tidligere relevante artikler «Eliminering av Hong Kongs autonome del av Kina» – link: https://www.em24.uk/eliminering-av-hong-kongs-autonome-del-av-kina/, «Hong Kong – Slutt på demokrati og ytringsfrihet» – link: https://www.em24.uk/hong-kong-slutt-pa-demokrati-og-ytringsfrihet/, «Vil Kina gripe militært inn i Hong Kong? » – link: https://www.em24.uk/vil-kina-gripe-militaert-inn-i-hong-kong/, «Heftige demonstrasjoner i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/

 

Featured image: Hong Kong

21/03/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!