Finnish acceptance of Nato entry without Sweden

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Finland og Sverige hadde tatt risikoen ved å stå utenfor Nato-alliansen i mer enn 70 år, men endret umiddelbart sine standpunkt og fikk det travelt med å søke Vestens fellesskaps støtte etter Russlands invasjon av Ukraina. Den kalde krigen var nok ikke endt ved Mikhail Gorbatsjovs omdisponering i tiden før utløpet av 1991, hvilket førte til Sovjetunionens oppløsning og Russland som dens arvtager med etter hvert en manipulator som leder. Begge de to nordiske land søkte brått trygghet innenfor Nato-boblen, som i det vesentligste holdes oppblåst av USAs enorme forsvarsevne.

 

Grunnet andre manipulatorer blant et par av Natos medlemmer, kan de to nordiske lands avgjørelse true Natos håp om å utvide forsvarsblokken til 32 land, hvilket er planlagt på et toppmøte i juli i Litauens hovedstad Vilnius.

 

Alle tidligere medlemmer må nemlig ratifisere nye medlemmers inntreden i alliansen. Problemet er at to av medlemmene, Tyrkia og Ungarn, hittil har blokkert Sverige og Finland av ulike grunner. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Turkey and Hungary block Nato for Sweden and Finland» – link: https://www.em24.uk/turkey-and-hungary-block-nato-for-sweden-and-finland/

 

Ungarn klar til å ratifisere Sverige og Finland

Det forventes visstnok imidlertid at den ungarske nasjonalforsamling er klar for å ratifisere begge land i løpet av mars måned. Når det gjelder den ungarske forsinkelsen av ratifikasjonen, som alle øvrige 28 medlemmer straks utførte, synes det ikke urimelig å legge dette Ungarns statsminister Viktor Orbán til last.

Statsminister Orbán har regjert EU-medlemmet Ungarn siden 2010, hvilket denne også gjorde i perioden 1998 – 2002, og har blitt kjent for heller å foretrekke samarbeid med Kina enn med EU. Dessuten hevdes at Orbán smigrer Russlands president Vladimir Putin.

Ungarn står overfor en alvorlig økonomisk krise, hvilket blant annet vil kunne medføre at landet ikke lenger vil ha råd til å etterkomme Orbáns sjenerøse sosial- og finanspolitikk, med hvilke denne tilsynelatende har kjøpt seg makten i landet. Statsminister Orbán er også motstander av EUs bistand til Ukraina og benytter vetorett som pressmiddel. Det vises til artikkelen «Hungary will veto EU’s aid plan for Ukraine» – link: https://www.em24.uk/hungary-will-veto-eus-aid-plan-for-ukraine/

Det siteres imidlertid fra den nevnte artikkelen: «EU kan imidlertid ilegge sanksjoner mot medlemsland i henhold til blokkens nye vedtatte rettsstatsmekanisme, som trådte i kraft ved starten av 2021. I henhold til denne mekanismen kan EU totalt kunne kutte utbetaling av alle stønader til et medlemsland. Mens det i andre prosedyrer kreves enstemmighet fra alle medlemslandene, krever denne prosedyren samtykke fra kun et kvalifisert flertall på 55 % av medlemmene, som representerer minst 65 % av EU-blokkens samlede befolkning.»

 

Må avvente ratifisering fra Tyrkia og Ungarn

Finland og Sverige har intet annet valg enn å vente på ratifisering fra både Tyrkia og Ungarn. Problemet tilknyttet Ungarn synes for tiden å løse seg, men problemet vedrørende Tyrkia er verre.

Tyrkias leder, den konservative og nasjonalistiske president Recep Tayyip Erdoğan, står over for president- og parlamentsvalg den 14. mai.

Erdoğan vil ikke akseptere Sveriges Natosøknad uten at landet utleverer mange titalls kurdere, som er medlemmer av det kurdiske forbudte arbeiderparti – PKK, dessuten også personer som Erdoğan mener deltok i kuppforsøket mot denne i 2016. Den svenske regjering må imidlertid forholde seg til landets domstoler vedrørende enhver utlevering av svenske borgere, også inkludert disse som har fått asyl i Sverige.

Svenskene har i henhold til Erdoğans betraktninger, et mer gjenstridig forhold til Tyrkia enn finnene. Denne har meddelt at det er et klart skille mellom posisjonene for Sverige og Finland. Finland kan etter hvert aksepteres, men ikke Sverige. Dette har medført at svenskene har godkjent en grunnlovsendring som gjør landet i stand til å vedta kvassere antiterrorlover, hvilket kreves av Ankara.

Videre har både Finland og Sverige opphevet forbudet mot militært salg til Tyrkia, som ble  innført i 2019 etter det militære angrepet i Syria.

Erdoğan og dennes tilhengere derimot har reagert voldsomt tilknyttet beslutning fra svensk politi om å tillate protest fra en høyreekstremist som brente en kopi av Koranen utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm i forrige måned. Svensk påtalemyndighets beslutning om ikke å reise tiltale mot en kurdisk støttegruppe som hengte opp en Erdoğan-dukke etter anklene utenfor Stockholms byrett, har ikke virket positivt på Tyrkias betraktninger tilknyttet Sveriges vurdering av ytringsfrihet.

 

Sverige har ratifisert Lisboa-traktaten

Dersom Sverige blir stående utenfor Nato er ikke Sverge formelt avskåret fra annet enn eventuell formell støtte først og fremst fra Canada og USA. Sverige avsluttet allerede i 2008 sin nøytralitetspolitikk, da landet ratifisere Lisboa-traktaten omfattet gjensidig forsvarsklausul som forplikter alle EU-medlemmene å hjelpe hverandre om noen skulle bli angrepet.

Sverige signerte i 2009 dessuten en solidaritetserklæring med Nato, som indikerer at landet ikke vil forbli passivt dersom et annet EU-medlemsland eller et nordisk land skulle bli angrepet. I 2011 inngikk de fem nordiske land; Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige, ellers en solidaritetserklæring om at dersom ett av disse skulle bli utsatt for angrep ville landet på forespørsel bli bistått med relevante midler fra de andre.

 

Finland tiltrer Nato alene

Finland har besluttet å gå inn i Nato alene, ettersom situasjonen er blitt slik at Sverige på lengre sikt kan bli hindret i søknadsprosessen, antydet den finske utenriksministeren Pekka Haavisto sist tirsdag.

Finlands parlament vedtok onsdag all lovgivning som er nødvendig for å bli med i Nato uten Sverige, kun med forbehold om at parlamentene i Tyrkia og Ungarn ratifiserer landets inntreden.

En felles tiltredelse sammen med Sverige vil likevel fortsatt være det første alternativet. Det vises til artikkelen «Finland to Nato alone?» – link: https://www.em24.uk/finland-to-nato-alone/

 

Featured image: Generalsekretær Jens Stoltenberg og Finlands statsminister Sanna Marin

03/03/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!