Kina vil produsere flere kjernefysiske missiler

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Det kinesiske kommunistpartiets media siterte i lørdagens utgaver landets militæreksperter, «… at for å imøtegå USAs forsterkede, strategiske atomtrussel, ønsker Kina å øke sitt antall atomvåpen». Videre framgår det av sitatene at, «Spesielt vedrører dette landets kjernefysiske interkontinentale, ballistiske raketter med utskyting fra ubåter».

 

De kinesiske militærekspertene hadde tatt til orde etter at disse har mottatt rapporter om at USA i henhold til sitt kommende forsvarsbudsjett, som på fredag ble sendt til Kongressen for behandling, ville modernisere sitt atomvåpen-arsenal for å avskrekke Kina.

Disse kinesiske militærekspertene hevdet, «Å ha et atomvåpen-arsenal som er passende for Kinas posisjon vil bidra til å ivareta nasjonal sikkerhet, suverenitet og utviklingsinteresser, dessuten etablere en mer stabil fredelighet, som vil være gunstig for verdensorden».

 

USAs kommende forsvarsbudsjett

Det amerikanske forsvarsbudsjettet inkluderer blant annet investeringer i økt troppeberedskap, romfart og initiativ om avskrekking i Stillehavs-regionen med sikte på å demme opp mot Kinas økende militære tilstedeværelse, samt videre utvikling vedrørende atomvåpenteknologi.

De kinesiske militæreksperter som har fått rapport om intensjonene i USAs kommende forsvarsbudsjett, spesielt initiativet om avskrekking i Stillehavsområdet mot Kina, hevder disse at amerikanerne legger opp til å forsøke å øke sin militære innflytelse i Indo-Stillehavsregionen. Kineserne framstiller budsjettets målsetninger som om at disse likevel ikke vil komme til å styrke amerikanernes stilling i regionen. Dette ettersom de fleste land i denne regionen ikke vil komme til å tillate krigshandlinger initiert av USA i sine nærområder.

USA har budsjettert med fornyelse av både skip og fly, samt til utvikling av «neste generasjons» hypersoniske våpensystemer for å balansere Russlands og Kinas utvikling i det pågående våpenkappløpet. Det totale nasjonale forsvarsbudsjettet vil komme til å omfatte 753 milliarder dollar, hvilket er en økning på 1,7 prosent i forhold til 2021.

 

Amerikanerne legger press på Kina

Kina sier at de i løpet av de siste årene har hatt forsvarsutgifter på kun 1,3 prosent av BNP. Dette er i tilfelle langt under det gjennomsnittlige globale nivået for sådanne utgifter, som er på 2,6 prosent. USA har, uten plausibel konkurranse fra noen, verdens høyeste forsvarsutgifter og har brukt omtrent fire ganger så mye som Kina de siste årene i sin opptreden som Vestens selvoppnevnte sikring mot Østens trussel, hevder de kinesiske analytikere. Disse sier at Kina aldri har tatt mål av seg til å følge amerikanske forsvarsutgifter og heller ikke har ønske om noe våpenkappløp med USA, selv om kineserne mener at amerikanerne har lagt militært press på Kina ved i økende grad å sende forsvarsmateriell beregnet for Sør-Kinahavet og Taiwanstredet.

 

USA forbereder mulig konflikt med Kina og Russland

Ifølge amerikansk media forbereder USA sin største marineøvelse på en generasjon med 25.000 personell relatert til en «mulig konflikt» med Kina og Russland. Det er dog ikke så sikkert at en væpnet konflikt med Kina automatisk vil involvere russerne i henhold amerikanernes tilsynelatende worst case scenario hensyntatt europeiske politikere og forsvars-analytikere.

Russland er ikke lenger en kommunistisk stat og Kina er en direkte konkurrent til russerne vedrørende alle forhold. Tilsynelatende har amerikanerne tilsidesatt at Kina omfatter halvannen milliard mennesker, som kontinuerlig øker sin kompetanse og levestandard, hvilket vil trenge både mer plass og ressurser. Naboen Russland er verdens største og et ressursrikt land, men omfatter bare en tiendedel av menneskemassen som hverken med hensyn til kompetanse eller levestandard, har tilsvarende hurtig utvikling som kineserne.

Dersom en væpnet konflikt bør man eksempelvis betrakte at russerne nektet å levere sitt missilforsvarssystem til Kina, men leverte dette i stedet til den kommende økonomiske stormakten India.

Når det gjelder Europas vurdering av Russland som en framtidig væpnet motpart, bør betraktes Tysklands forbundskansler Angela Merkels oppfatning av Russland. Hun ville ikke ha basert deler av sitt lands energibehov i et land som var betraktet som en framtidig fiende, med blant annet henvisning til tidligere artikler i www.em24.uk – «Kamp om Nord Stream 2» – link: https://www.em24.uk/kamp-om-nord-stream-2/ og «Frafall av sanksjoner tilknyttet Nord Stream 2» – link https://www.em24.uk/frafall-av-sanksjoner-tilknyttet-nord-stream-2/

Mange vil nok derimot tro at amerikanerne av egne økonomiske interesser, ønsker å opprettholde en neglisjering av Russland som leverandør av beredskaps-sensitive produkter til Vest-Europa.

 

Russland noen trussel?

For norsk vedkommende anføres at man av distrikts-økonomiske forhold i Nord-Norge, gjerne ser amerikanske atomubåter i Tromsø, dessuten for øvrig, massevis av NATO-øvelser på Nordkalotten, samt også gjerne amerikanske soldater på skitur i den norske vinterkulda.

En amerikansk atomubåt i Norge skaper ingen endring i russernes reelle beredskapssituasjon. Russerne besitter selv mange titalls av disse. Det siteres derfor en uttalelse av grand admiral Karl Dönitz som var Nazitysklands flåtesjef og senere ble utnevnt av føreren Adolf Hitler, i henhold til dennes testamente som etterfølger, med tittel president av Tyskland og øverstkommanderende for Wehrmacht, før han opprettet Flensburg – regjeringen og beordret naziregimets kapitulasjon i Reims den 7. mai 1945 og selv ble arrestert den 23. mai og dømt til 10 års fengsel i Nuremberg rettssakene. Admiral Dönitz’ ubåter senket nesten 5.000 skip omfattet 13 millioner registertonn. Admiralen som døde i 1985, skal ha uttalt, «hadde jeg hatt 300 ubåter ved krigens start ville jeg ha vunnet». Det bør nevnes at Tyskland kun hadde 21 kampferdige ubåter den gang.

 

Menneskelig sivilisasjon avsluttet på én halvtime

Dönitz nevnes bare ettersom Russland i henhold til årets opptelling har 62 ubåter, inkludert minst 12 atomdrevne med ballistiske missiler og sytten atomdrevne med cruise-missiler. USA har 66 ubåter.

Det tilføyes at av de amerikanske ubåtene kunne kun ett av fartøyene i Ohio-klassen under den kalde krigen – redusere hele 288 mål med bys størrelse, til radioaktiv aske på mindre enn 30 minutter. De atomdrevne ubåter med sine kjernefysiske raketter kan avslutte den menneskelige sivilisasjon på kortere tid enn det tar å bestille en middag på restaurant, dersom utbrudd av en tredje verdenskrig.

Det bør ikke betraktes som om at de russiske ubåtene er vestlig mindre kapable enn de amerikanske. Det er skremmende å registrere at kineserne skal prioritere å komme i samme trussel-gruppe som amerikanerne og russerne, samt for øvrig andre land med kjernefysiske våpen slik som eksempelvis England, Frankrike, India og Israel. Det bør påregnes at Israel, som også for øvrig besitter fem ubåter, vil ta sin kjernefysiske kapasitet i bruk mot Iran som har truet med å utslette Israel. Dette dersom Iran får tilgang til atombomber gjennom sin angivelige målsetning om å skaffe seg atomkraftverk. Iran har nok sol, samt nok vind i fjellene og kan i stedet for atomkraftverk utbygge sitt store land med solpanel og vindturbiner.

 

Kan Nord-Korea skape en dominoreaksjon?

Mer vesentlig kan det å betrakte at Nord-Korea, som nå også besitter atomvåpen, har flest ubåter i verden med 82 stykker. Av disse er 20 gamle modeller bygget i Sovjetunionen, 52 er bygd i Nord-Korea, hvorav 46 klassifiseres som elektriske/diesel kyst-ubåter, samt 5, også nord-koreansk bygde, dvergubåter. Det er imidlertid én ubåt som er en experimental ballistic missile ubåt, i tillegg til at det er 6 tilsvarende i produksjon, vedrørende hvilke helt sikkert alle overvåkes.

Dette idet ubåter kan korte ned distansen til potensielle, strategiske atombombe-interessante mål. Det kan eller nevnes at Kina for tiden, etter tilsvarende opptelling i år, har 74 ubåter. Altså flere enheter enn både USA og Russland. Disse skal nå heretter utrustes for å komme i klubben for de land som kan utrydde menneskeheten innen bestillingstiden for middagen på restauranten.

 

På talefot med Russland

Den kalde krigen med Russland er et for så vidt tilbakelagt stadium, idet Russland og Vestmaktene har opprettet en slags våpenmessig likevekt. Begge er altså i stand til å utrydde hverandre. Krig er i henhold til den britiske statsminister Margareth Thatchers kjente uttalelser et ikke-tema grunnet atomvåpnene.

Det vises også til den norske statsministeren Kåre Willochs uttalelse etter Russlands okkupasjon av Krimhalvøya. Nå skal presidentene Vladimir Putin og Joe Biden møtes i Genève den 16 juni. Løsning av Russlands problemer tilknyttet Ukraina-spørsmålet skal sikkert bli diskutert i dette møtet. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/?s=krim.

 

Snike seg til atomangrep

Tatt i betraktning at USA anser Kina som sin største imaginære fiende, sier den kinesiske forsvarseksperten Song Zhongping at, «Kina må derfor øke både mengden og kvaliteten på sine atomvåpen, spesielt ubåtbaserte ballistiske missiler, for å ivareta sin nasjonale sikkerhets-, suverenitets- og utviklingsinteresser». Andre kinesiske forsvarseksperter har sagt at Kina burde øke antallet av sine mest avanserte interkontinentale, ballistiske raketter, som har den lengste operasjonelle rekkevidden blant alle kinesiske modeller. Song sa videre at «Kinas styrking av sjøbasert, strategisk, kjernefysisk avskrekking er viktig for Kinas framtidige utvikling, ettersom disse våpnene er bedre til å snike seg til sekundære atomangrep.»

Denne uttalelsen bør indikere at amerikanerne faktisk bør betrakte kinesernes ambisjoner om angrep, slik som japanerne under disses angrep på Pearl Harbor under annen verdenskrig, uten forutgående krigserklæring. «Kina kan bruke sitt mest avanserte ubåt-lanserte ballistiske missil (SLBM) for effektivt å motvirke den amerikanske trusselen», sa Song. Det japanske angrepet i forhold til et kinesisk angrep med nåtidens moderne atomvåpen, har intet sammenligningsgrunnlag med hensyn til skadeomfang.

 

US Stillehavs avskrekkings initiativ
USA har opprettet US Pacific Deterrence Initiative, eller Stillehavs avskrekkings initiativ, for å øke USAs og beroende lands beredskap i regionen. Herunder blant annet finansiering av radarer, satellitter og missilsystemer som motvekt mot Kinas økende aktivitet i Indo-Stillehavet. Selv om denne strategiske rivaliteten mellom USA og Kina i Sørøst-Stillehavet har mange former, inkludert både økonomi, diplomati og ideologi, er den i hovedsak militær posisjonering. Kinas politikk består tydeligvis av å motsette seg den amerikanske marines dominans i regionen etter den annen verdenskrig.

USA ønsker å motstå Kinas utfordring og bevare sin militære overvekt. To amerikanske hangarskipgrupper begynte følgelig å operere i det omstridte farvannet i Sør-Kinahavet i februar i år, for å demonstrere at amerikanerne forplikter seg til å stå fast mot kinesiske territoriale krav. Ingen av sidene vil vel ha krig uten klare utsikter til endelig seier. I stedet håper begge å vinne ved å overbevise den andre parten om å trekke seg i møtet med motpartens tydelige militære makt og strategiske besluttsomhet for å avskrekke hverandre. USA står i fare for å tape i denne konkurransen fordi dennes suverene sjømakt etter krigen blir utfordret av Kinas sterkt voksende marine-, luft- og missilstyrker. Amerikanske styrker har forblitt generelt kraftigere, men Kinas massive investering i maritim kapasitet de siste tre decennium, har medført at Kina i dag har utviklet et potensiale mot amerikansk dominans. Amerikanernes allierte har sett dette og demonstrerer sin støtte.

Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Vestens stormakter skal defilere i Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/vestens-stormakter-skal-defilere-i-kinahavet/ , «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/ , «EU satser i Indo-Stillehavsregionen» – link: https://www.em24.uk/eu-satser-i-indo-stillehavsregionen/ , «NATO-allierte støtter den internasjonale havrett» – link: https://www.em24.uk/nato-allierte-stotter-den-internasjonale-havrett/ , «Kina vil senke japanske skip i japansk territorialfarvann» – link: https://www.em24.uk/kina-vil-senke-japanske-skip-i-japansk-territorialfarvann/ og «Kina viser tenner» – link: https://www.em24.uk/kina-viser-tenner/

 

Større ressurser vil hindre aggresjon

I sin siste opptreden for Kongressens væpnede tjenestekomitéer advarte den avtroppende amerikanske sjefen for Stillehavsflåten i mars om at dersom USA unnlater å bruke flere ressurser til Stillehavsregionen, risikerer man å invitere til ytterligere kinesisk aggresjon. Sjefen for den amerikanske Indo-Stillehavskommandoen tilla at det ikke var urimelig at Beijing angriper Taiwan «i løpet av de neste seks årene». For å hindre den kinesiske aggresjonen, bør Kongressen støtte Pacific Deterrence Initiative, for å sikre at Indo-Pacific Command har styrken som trengs. Biden-administrasjonen bør følgelig be om at Kongressen gir autorisasjonene til finansieringen som er nødvendig, for å gi de ekstra spesifikke ressursene som er beskrevet i Indo-Stillehavskommandoens årlige vurdering. Denne vurderingen gir Kongressen en oversikt over av hva kommandoen trenger tilknyttet den økende trusselen fra Kina.

 

Militarisering av verdensrommet

Kineserne skriver at amerikanere med sin nye budsjettplan tilrettelegger for å utforske militariseringen av verdensrommet, herom investering i framtidige våpen. Kineserne er også selv på full fart ut i rommet og har nå under bygging blant annet egen romstasjon. Amerikanerne er imidlertid irritert på grunn av at kineserne benytter verdenshavene som søppelplass, med henvisning til at en utskytingsenhet på nær 20 tonn, etter usikker landingsplass, havnet i Indiahavet utenfor Maldivene. Amerikanerne har sammen med først og fremst russerne forsøplet verdensrommet i mer enn 60 år, men senere også sammen med mange andre land. Det må nok samarbeides landene imellom om opprydding av verdensrommet.

 

Kineserne er bekymret for India

Etter at Kina har kranglet med India i årtier tilknyttet grensene mellom landene som ble lengre i løpet av medio forrige århundre med Kinas ekspensjon omfattet okkupasjon av fjellandet Tibet som blant annet er en viktig ferskvannskilde som fyller Kinas elver, herunder Kinas lengste elv Yangtze.

Kinesiske militæreksperter er selvfølgelig derfor interessert i indernes kontakt med amerikanerne og har uttalt, at «det er sannsynlig at India vil kjøpe flere amerikanske våpen, ha flere øvelser med USA og utdype samarbeidet med USA om deling av militær etterretning. USA vil bruke disse i bytte mot Indias samarbeid for sin Indo-Stillehavsstrategi».

Wei Dongxu, en Beijing-basert militærekspert, sa fredag ​​at «US Pacific Deterrence Initiative gjør det mulig for USA å bruke en rekke spionsatellitter til å gjennomføre rekognosering og etterretningsinnsamling for å gi omfattende og nøyaktig støtte for amerikanske militære operasjoner, inkludert felles militære operasjoner med sine allierte, og USA vil også bruke allierte som amerikanske utenlandske militærbaser, for å distribuere flere radarsystem for å lede våpnene».

Song Zhongping bemerket, «at India vil imidlertid ha andre tanker om amerikansk militærutplassering. Distribusjon av våpen og radar innebærer et inngrep i lands suverenitet. India, som alltid har hevdet å føre en uavhengig utenrikspolitikk, vil neppe gi USA et tilfredsstillende svar, selv om landet ønsker å utdype sitt militære samarbeid med USA. Et samarbeid som åpner militærbaser for USA, er ikke noe alternativ for India».

 

Møte mellom India og USA

Den dagen budsjettet ble sendt til Kongressen, sa Pentagon at «det forventes at USAs forsvarsminister Lloyd Austin møter Indias utenriksminister Subrahmanyam Jaishankar, som en del av Indias første kabinettbesøk i Washington». I møte med utenriksministeren vil forsvarsministeren fortsette diskusjonene som de to holdt i New Delhi i mars, for å fortsette det robuste bilaterale forsvars- og sikkerhetsforholdet mellom våre to land».

Pentagon holdt fram med å si at «India er kanskje ikke en veldig ideell partner, og de fleste amerikanske allierte i Asia, inkludert Japan og Sør-Korea, frykter også at krigens flammer til slutt vil brenne seg selv».

Det kinesiske partiorganet skriver, «I Sør-Korea har protester mot USAs militære tilstedeværelse blitt sterkere de siste årene og Sør-Korea vil ikke tillate USA å gjøre Nordøst-Asia til en slagmark og dra seg inn i krig, heller ikke ofre sine forhold til Kina».

Zhang Junshe, en senior stipendiat ved det kinesiske PLA Naval Military Studies Research Institute, fortalte til partiorganet på fredag, at «​​Australia vil sannsynligvis tillate USA å distribuere mer militært utstyr på sitt territorium, noe som gjør den til den eneste amerikanske vennen i Indo-Stillehavet. Ved å gjøre dette vil Australia gjøre seg til et mål for framtidige militære konflikter mellom USA og andre land».

 

Flere kjernefysiske stridshoder

Den kinesiske journalisten og redaktøren i et partiorgan, Hu Xijin, publiserte den 27. mai følgende, «Hjørnesteinen i Kinas strategiske avskrekking mot USA er flere kjernefysiske missiler og stridshoder. Etter hvert som den amerikanske strategiske innesperringen av Kina har blitt stadig mer intensivert, vil jeg igjen minne om at vi har mange presserende oppgaver. Blant de viktigste er å raskt øke antallet bestilte kjernefysiske stridshoder og den strategiske raketten DF-41 i det kinesiske arsenalet, hvilken er i stand til å slå langtrekkende og har høy overlevelsesevne. Dette er hjørnesteinen i Kinas strategiske avskrekking mot USA.

Vi må være forberedt på et intenst oppgjør mellom Kina og USA. I det scenariet vil et stort antall Dongfeng-41 og JL-2 og JL-3 (begge ubåt-lanserte ballistiske missiler av interkontinental type) utgjøre ryggraden i vår strategiske vilje. Antall kinesiske kjernefysiske stridshoder må nå det nivået som får amerikanske eliter til å skjelve hvis de opprettholder idéen om å delta i en militær konfrontasjon med Kina.

På dette grunnlaget kan vi rolig og aktivt håndtere avvik med Washington, for å unngå en mindre hendelse som utløser en krig. USAs fiendtlighet mot Kina brenner. Vi må bruke vår styrke og konsekvenser som Washington ikke har råd til å bære, hvis landet tar risikable grep. Dette for å holde disse nøkterne».

EM24 EuropMedia vil imidlertid ikke kommentere uttalelsene fra den kinesiske journalisten og redaktøren Hu Xijin.

 

 

 

Featured image: Pentagon

31/05/2021